Ærfuglbestanden er i dramatisk nedgang. Det viser tall fra Norsk institutt for naturforskning, NINA.
Langs kysten har bestanden har hatt en nedgang på 80 prosent de siste 40 årene.
Under årets telling i Saltstraumen i Bodø ble det bare talt tre ærfugler, sier ornitolog pensjonert miljøsjef i Bodø kommune, Jan Erling Wasmuth.
– Dette er veldig spesielt. Vi reagerte på det, begge vi to som talte fuglene. Det er nesten helt tomt for ærfugl i Saltstraumen nå, sier han.
Med seg har han et teleskop som skal gjøre det lettere å finne fuglearten, men til ingen nytte. Ærfuglen, som tidligere var et vanlig syn i Saltstraumen, er så å si forsvunnet.
– Vi har sett i et kraftig teleskop utover Saltstraumen, men ser nesten ikke en eneste fugl, sier Wasmuth.
I Nord-Norge har ærfugl vært så vanlig at den ofte regnes som et husdyr. I flere århundrer har folk har samlet dun og egg for å spise. I Nordland er den også kåret til fylkesfugl.
Likevel er ikke dette første gangen det har blitt varslet at bestanden har gått ned.
I 2018 skrev NRK at bestanden hadde gått ned med 20 til 30 prosent.
– Det har vært en jevn nedgang i antall fugler. På tellepunktet i Saltstraumen var det på 1980-tallet mellom 2-3000 ærfugl, sier Wasmuth.
Fra Møre og Romsdal, og opp til Troms har det vært 80 prosent nedgang i bestanden siden 1980.
Rovdyr og varmere hav
Forskningssjef Svein Håkon Lorentsen ved NINA, har vært med å overvåke ærfuglen siden 1980.
– Bestanden som overvintrer fra Smøla og nordover til Lofoten og Troms, der har 8 av 10 fugler forsvunnet siden 1980, sier Lorentsen.
Ifølge Norsk institutt for naturforskning er varmere hav en direkte årsak til at det har blitt færre ærfugl.
Studiet er basert på mer enn 30 år med data på sjøtemperaturer, der forskerne har knyttet dette til overlevelse og investering i antall egg produsert hos ærfugl.
Havørn jakter på ærfugl
– Det er nok flere årsaker. En av dem er rovdyr, det har vært en kyststrekning med veldig mye mink som tar hunnen når hun ligger på reir. Vi har også sett en økende bestand av havørn som også forsyner seg av hunner på reir, egg og unger.
Ørna tar også voksne hannfugler, og har en egen jaktteknikk.
– De svarte og hvite hannene er lettere å se når de dykker enn hunnene som er brune. Først skremmer ørna fuglene slik at hannen dykker. Så flyr ørna opp i høyden for å holde ærfuglen under oppsikt. Deretter angriper ørna når den kommer opp.
Men også andre forstyrrelser som båttrafikk, hunder og mennesker som ferdes i naturen i den sårbare hekketida.
– Næringsforholdene har endret seg, og at det har blitt mindre mat til ærfuglene.
Når ærfuglbestanden går tilbake tyder det på at det er noe som er galt i kystøkosystemet.
Det gir oss jo et varsel om at vi må følge på hva som skjer, mener forskeren.
Båttrafikken i verdens sterkeste tidevannsstrøm har tatt seg opp de siste årene, blant annet med rib-båter med turister.
Sårbare for båttrafikk
– De er sårbare for båttrafikk, spesielt i vinterhalvåret. Undersøkelser har vist at fuglene reagerer selv om båten er på 700 meters avstand. De reduserer dykkeaktiviteten og trekker seg unna. Da båten var 170 meter fra fuglene, lettet de.
Også Wasmuth har gjort seg noen tanker om hva som kan være årsaken til at bestanden går ned.
– Enkelte dager kan det også være over 20 fiskebåter som ligger ute i strømmen, og da blir det liten plass til ærfuglen, sier Wasmuth.
Redusere ørnebestanden?
NINA-forskeren har ett klart råd for å ta vare på ærfuglbestanden.
– Det er vanskelig å gjøre noe med næringstilgangen til ærfuglen. Men vi kan gjøre mer for å ta vare på områdene der den hekker. De trenger ro og beskyttelse.
Havørnbestanden er i kraftig vekst, men løsningen ligger neppe i redusere havørnbestanden.
– Det er en sak som forvaltningen må avgjøre. Hva havørna betyr for ærfuglbestanden vet vi ikke. Uansett må alle årsaksforholdene ses i sammenheng, sier forskningssjef ved NINA, Svein Håkon Lorentsen.
I Norge er ærfuglen totalfredet i det meste av landet, utenom fylkene Viken, Telemark og Vestfold og Agder.