Antall studenter som får innvilget tilleggsstipend for nedsatt funksjonsevne har økt kraftig.
Statistikk fra Lånekassen viser at denne gruppen stipendmottakere er doblet siden 2016.
En av dem som har fått stipendet er Camilla Helen Hellan (24) fra Ballstad i Vestvågøy kommune, som er inne i sitt fjerde år på grunnskolelærerutdanningen ved Nord Universitet i Bodø.
Camilla Helen Hellan gleder seg til å bli norsklærer og fortelle elevene at hun selv sliter med lese- og skrivevansker.
Foto: PrivatHun har dysleksi og fikk stipendet de to første årene av utdanningen.
– Det var et ordentlig fulltidsstudie; skole hver dag, hver uke. Jeg hadde ikke hatt sjanse til å jobbe ved siden av, forteller Helland.
Stipendet blir tildelt de som ikke har mulighet til å jobbe ved siden av studiet.
Stipendet er på 4 000 kroner per måned, eller 44 000 kroner for et helt studieår hvis du har støtte i elleve måneder (les mer i faktaboksen under).
– Det var én mindre ting å tenke på
Omtrent 3,5 prosent av studentene mottok tilleggsstipend for studieåret 2021/2022.
Tall fra Bufdir viser at mellom 15 prosent og 18 prosent av Norges befolkning har nedsatt funksjonsevne.
Hellan bruker litt lengre tid på å lese og skrive og ble derfor glad da hun fikk vite om tilleggsstipendet.
– Det var én mindre ting å tenke på. Jeg tror ikke studietiden min ville vært like fin uten stipendet.
Hun tror mange studenter ikke kjenner til ordningen.
– Den burde være mer kjent. Ekstra stipend kan hjelpe mange å fullføre høyere utdanning. Jeg gleder seg til å bli norsklærer og fortelle elevene at hun selv sliter med lese- og skrivevansker. Det er viktig å ikke skamme seg, sier hun.
Kan hjelpe flere gjennom studiene
Kun tre av ti personer med nedsatt funksjonsevne fullførte minst ett år med høyere utdanning i 2019.
Generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge mener stipendet er veldig viktig.
– Det bidrar til likestilling. Om man ikke hadde hatt disse ordningene tror jeg ganske mange ville latt være å ta høyere utdanning.
Caroline Solem mener tilleggsstipend bidrar til likestilling.
Foto: Ingvild Edvardsen / NRKDobling i antall mottakere
Forrige studieår betalte staten over 393,5 millioner kroner i stipend til elever med nedsatt funksjonsevne.
Antall studenter som mottok tilleggsstipend gikk fra 5 103 til 10 524.
Parallelt med økningen av stipendmottakere, har det også vært en økning i antall studenter. Noe som kan være grunnen til den totale økningen.
I tillegg endret Lånekassen våren 2021 sin praksis, for hvem som kunne få stipendet.
Tidligere fikk ikke studenter med frivillig, ulønnet arbeid eller verv ved siden av studiet stipendet, noe de nå får.
– Studenter er helt avhengige av deltidsjobb
Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Maika Marie Godal Dam, mener tilleggsstipendet er med på å sikre studentenes mulighet til å ta, og gjennomføre, høyere utdanning.
Maika Marie Godal Dam mener tilleggsstipendet er for lavt.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO– Studenter er helt avhengige av deltidsjobb for å få økonomien til å gå rundt, sier hun.
Dam mener likevel at tilleggsstipendet ikke er høyt nok.
– Økonomi skal ikke være et hinder, mener lederen.
Hun mener studiestøtten må opp for alle studenter.
Det totale beløpet studenter med nedsatt funksjonsevne, er det NSO mener alle studenter burde motta.
– Det er noe man er langt unna, sier Dam.
Høyere utdanning er mer tilgjengelig
Dam tror pandemien kan være en av årsakene til økningen av stipendmottakere.
– En mer digital hverdag har nok gjort høyere utdanning mer tilgjengelig for studenter med nedsatt funksjonsevne, som igjen har ført til flere tilleggsstipend, forteller studentlederen.
Hun tror også at antallet studenter med funksjonsnedsettelse kan synke nå som universitetene i større grad har gått tilbake til fysisk undervisning.
– Alle skal ha lik rett, mulighet og tilgang til høyere utdanning. Et mangfoldig akademia, er et sterkere akademia, avslutter Dam.