Vil gi studentene tre ganger mer enn lønnsoppgjøret

Prisveksten i år har vært høyere enn forventet og mange har fått mindre kjøpekraft. Andreas Sjalg Unneland (SV) mener regjeringen må sikre studenter økt kjøpekraft i neste statsbudsjett.

– Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på at studentene skulle få økt kjøpekraft, nå skjer det motsatte. Om studiestøtten ikke økes så er det et klart løftebrudd, sier Unneland.

Han sier at dette vil være en viktig sak for SV i forhandlingene om statsbudsjettet i oktober.

– Nå kommer vi til å være krystallklare på at studiestøtten skal økes. Studentene skal få økt kjøpekraft. Og vi skal i budsjettforhandlingene presse regjeringen til å levere på disse løftene.

Politisk rådgiver i kunnskapsdepartementet, Signe Bjotveit, skriver i en e-post til NRK at studentene ikke er de eneste som har følt på prisveksten, men at en større økning av studiestøtten vil bli dyr.

– I år har mange familier tapt kjøpekraft på grunn av økte priser, det gjelder ikke bare studentene. En økning i studiestøtte utover prisjustering har en betydelig kostnad som må veies opp mot andre viktige saker, skriver hun.

Hun fortsetter:

– Regjeringen har sagt at vi skal prioritere studenter med barn, men det er for tiden ingen planer om en generell økning for alle.

Hun vil ikke kommentere på fremtidige budsjettforhandlinger eller om studiestøtten er en viktig sak for regjeringen i forhandlingene.

Studiestøtten bestemmes gjennom statsbudsjettet. Slik det fungerer nå så justerer man støtten slik at den skal være omtrent i takt med forventet prisvekst i løpet av utdanningsåret.

Dette betyr at noen år øker støtten mer enn prisveksten, og andre år øker den mindre enn prisveksten.

SV ønsker å endre dette og knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Dette beløpet justeres hvert år etter lønnsveksten. Da vil studiestøtten følge de samme svingningene som arbeidslivet ellers.

Unneland sier at målet er å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet (også skrevet som 1,5G) i løpet av denne stortingsperioden.

– Hvor kommer pengene fra for denne rause økningen?

– Vi mener vi er nødt til å omfordele mer i samfunnet. Det har vært gode tider for de på toppen i Norge. De 400 rikeste er for første gang alle milliardærer. Det mangler ikke på penger i samfunnet, det mangler på rettferdighet. Det er rom for å øke skattene for de som har aller mest, og på den måten kan vi prioritere og utvide velferden.

Øverste linje viser hva studiestøtten hadde vært de siste 10 årene med 1,5 ganger grunnbeløpet. Den nederste viser den faktiske basisstøtten det året.

I år vil SV prøve å øke støtten til 1,3G, eller 144.920 kroner, som betyr 12,4 prosent mer enn den faktiske støtten er for dette året på 128.887 kroner.

Det er mer enn tre ganger så stor økning som resultatet i lønnsoppgjøret for 2022.

– Det burde regjeringen få til sammen med SV, sier Unneland.

Vil satse på boligbygging

Bjotveit skriver at regjeringen ikke har noen planer om å knytte studentstøtten til grunnbeløpet i folketrygden.

De vil heller satse på bygging av flere studentboliger.

– Vi vet at noe av det som er mest pressende på en students økonomi er husleien, derfor kommer vi fremover til å prioritere å få opp studentboligbyggingen, skriver Bjotveit.

– Å sørge for at det finnes rimelige bosteder for studenter er noe av det viktigste vi kan gjøre for studentøkonomien, fortsetter hun.

SV er tydelige på at regjeringen har et ansvar for å bedre situasjonen for studentene.

– En venstreside regjering som har fått tydelig mandat fra velgerne må utjevne sosiale forskjeller. Og som har lovet at de skal øke studiestøtten, de er nødt til å følge dette opp, og det skal vi sørge for at de gjør, sier Unneland