NRK Meny
Normal

Vil bremse utbyggingen av motorveier: – På tide med et taktskifte

NRK har spurt miljøorganisasjonene om hva de tenker er de største utfordringene i 2018. Les hva de svarte.

Veiarbeid på E6 ved Furuset

– Vi kan ikke fortsette å bygge ut store motorveier på det sentrale østlandet, hvor det er fullgode alternative reisemåter, sier Silje Lundberg i Naturvernforbundet. Her veiarbeid fra E6 ved Furuset.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

I løpet av det relativt korte tidsrommet det moderne mennesket har bevandret Jorden, har det blitt gjort framskritt helt unikt hva noen art har oppnådd tidligere.

Bare de siste 100 årene har moderne teknologi og medisin gitt oss et både lengre og langt mer behagelig liv. Det som for få tiår siden var som ren science fiction å regne, går vi nå rundt med i lommene våre som den mest naturlige ting i verden.

Men medaljen har også en bakside. Vi fyller havet med plast, forurenser og endrer omgivelsene rundt oss i raskt tempo.

Og med et USA som ikke lenger anerkjenner klimaendringer som global trussel, har resten av verden store oppgaver foran seg idet vi snart går inn i et nytt år.

NRK har spurt miljøorganisasjonene om hva de tenker er de største utfordringene i 2018. Her er hva de svarte:

1. Naturvernforbundet: Vi mister natur i stor fart

Østmarka

Natur forsvinner i stor fart over hele verden.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Leder i Naturvernforbundet Silje Lundberg peker på tap av natur og klimaendringer som de to største miljøutfordringene vi står overfor i 2018.

– Ettersom vi er langt fra noen løsning på begge disse utfordringene, er vi avhengig av at 2018 blir et taktskifte, sier Lundberg til NRK

Hun mener det er på høy tid å styrke vernet av norsk natur, og peker på varig vern av Øystesevassdraget i Hardanger som et steg i riktig retning.

Leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg

Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg.

Foto: Naturvernforbundet

I tillegg bør det etableres nye nasjonalparker i Østmarka i Oslo, Preikestolen i Rogaland og Lofotodden i Nordland, mener Lundberg.

– Når det gjelder kampen mot klimaendringer må vi slutte å legge til rette for et fossilt samfunn med høyt energiforbruk. Vi kan ikke fortsette å bygge ut store motorveier på det sentrale østlandet, hvor det er fullgode alternative reisemåter. Av samme grunn må også tredje rullebane på Gardermoen skrotes.

Lederen i Naturvernforbundet er ellers opptatt av at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Møreblokkene og «særlige verdifulle områder» i Barentshavet må gis varig vern mot petroleumsvirksomhet.

Og at kampen mot marin forsøpling intensiveres.

– Her må man både vurdere avgifter, forbud og et utvidet pantesystem. Videre må dumping av gruveslam i fjordene våre forbys.

2. WWF: Havet fylles opp av plast

Plast funnet i havet

Marin forsøpling beskrives som en av vår tids største miljøproblem.

Foto: The Ocean Cleanup

WWF Verdens naturfond stiller seg bak Lundberg når det kommer til tap av natur, både i Norge og verden for øvrig.

– Vi er inne i en menneskeskapt masseutryddelse. En rapport viser at verdens dyreliv er mer enn halvert på litt over 40 år. Fortsetter trenden vil to-tredeler av det dyrelivet som fantes på kloden i 1970 være borte innen år 2020, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde.

Også når det gjelder klimaendringer og globale utslipp av klimagasser er WWF og Naturvernforbundet på samme side. Etter tre år med stabile utslipp, økte de globale klimautslippene igjen i 2017.

Ingrid Lomelde i WWF Norge

Ingrid Lomelde i WWF sier menneskeheten er i ferd med å endre biokjemien i havet, samtidig som én av tre kommersielle fiskearter er overfisket globalt.

Foto: Anja Elmine Basma / WWF

– Denne trenden må brytes raskt. Skadene på naturen øker år for år, stadig flere merker klimaendringene på kroppen. Verken mennesker eller dyr slipper unna konsekvensene.

I 2018 bør politikerne derfor skjerpe kullkriteriet slik at pengene ikke går til å finansiere nye kullkraftverk, og heller gi Norges Bank lov til å investere en andel av fondet i anlegg for fornybar energi – argumenterer Lomelde.

Videre peker den miljøpolitiske lederen på situasjonen i havet.

– Økte havtemperaturer og havforsuring påvirker alt fra dyrs reproduksjonsevne, mattilgang og ikke minst planetens oksygenproduksjon.

– I tillegg kommer utfordringen med plast i havet, som fortsetter å øke. 15 tonn plastsøppel havner i havet per minutt, 365 dager i året.

En rekke land, inkludert Norge, har langt igjen for å innfri på forpliktende internasjonale avtaler, som for eksempel Aichi-målene om å ha minst 10 prosent av våre norske havområder vernet innen 2020, avslutter Lomelde.

3. ZERO: Vi må satse hardere på fornybart

Vindmøller i solnedgang i Roan på Fosen

Fornybar energi har kommet for å bli.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Rådgiver Marit Vea i miljøstiftelsen ZERO mener en stor utfordring i 2018 blir å fylle tomrommet til USA i den internasjonale klimapolitikken, både med hensyn til politisk lederskap og investeringer i grønne løsninger.

– Her kan Norge ta en viktig rolle sammen med andre EU-land. Norge må vise vei ved å ta ledelse på områder der vi har spesielle forutsetninger, for eksempel ved å bidra til å utvikle å ta i bruk ny nullutslippsteknologi i maritim sektor.

Marit Vea i ZERO

Marit Vea er rådgiver i miljøstiftelsen ZERO.

Foto: ZERO

– Norge har kapital, teknologi og kompetanse som vil kunne gi viktige bidrag til å løse klimaproblemet, samtidig som vi styrker norsk næringsutvikling. En viktig del av dette er å åpne for at oljefondet kan investere i unoterte infrastruktur for fornybar energi.

Hun tar til orde for at investeringene i fornybar energi må økes, og viser til at sterk vekst i energibehovet i fattige land og behovet for å fase ut forurensende kraftproduksjon i den rike delen av verden vil skape en enorm etterspørsel etter fornybar energi.

Det betyr at Norge som olje- og gassnasjon har en viktig tilpasningsjobb foran seg.

– Vi må satse på nye næringer for å erstatte arbeidsplassene som på sikt må erstattes i oljesektoren. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal jobbe med klimarisiko i 2018, og deres jobb blir en svært viktig brikke i dette arbeidet.

4. Framtiden i våre Hender: Vi må kaste mindre mat

Matavfall

Kaster vi for mye mat i Norge?

Foto: Anne Torhild Nilsen

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender peker på overforbruket vårt som en faktor vi må alle må sette oss ned og reflektere litt over.

– Du har hørt det før, men jeg sier det gjerne igjen: Vi kaster altfor mye mat. 361.000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge. Denne matkastingen tilsvarer klimagassutslippene til 375.000 biler, konstaterer hun.

Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender

Anja Bakken Riise er leder for Framtiden i våre hender.

Foto: Framtiden i våre hender

I dag står vårt personlige forbruk for rundt 20 prosent av klimagassutslippene til hver og en av oss. Mye av dette skyldes ifølge Riise en «vanvittig sløsing med ressurser». Altfor mye kastes, uten at ressursene gjenvinnes.

– Her må vi endre praksis, både av hensyn til miljøet, men også fordi et økt fokus på gjenbruk kan skape mange fremtidige arbeidsplasser.

Politikerne må også gjøre det rimeligere å ta vare på det vi har, ved å gjøre det enkelt og billig å reparere, dele og leie fremfor å kjøpe nytt, argumenterer Riise.

– Vi vil også at politikerne skal vedta en matkastelov som pålegger butikker å gi bort spiselig mat istedenfor å kaste den. Slik kan vi få ned klimagassutslippene og samtidig mette flere.

Til slutt peker lederen på utfordringene med mikroplast og miljøgifter som finnes i omgivelsene rundt oss, og sier at myndighetene må innføre en strengere regulering for å komme disse utfordringene til livs.

Mikroplast

– Mikroplast finnes i alt fra tannkrem til kosmetikk. Begge deler hoper seg opp i naturen og blir før eller senere et problem, men i dag gjøres det altfor lite for å løse dette, sier Riise.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen / NRK

Selv om miljøorganisasjonene her peker på mange utfordringer, finnes det også noen lyspunkter. Blant annet setter investeringene i ny, fornybar energi og andre klimaløsninger stadig nye rekorder, og i begynnelsen av desember vedtok FNs miljøforsamling en nullvisjon mot marin forsøpling.

Også Bellona ble kontaktet i sakens anledning, men hadde ikke tid til å besvare NRKs henvendelse før høytiden.