Derfor kommer påska en måned for sent i år

Egentlig skulle påsken falle på 24. mars hvis man skal følge den gamle regelen slavisk, men slik ser ikke i kalenderen ut i år.

– Etter norsk tid har vi vårjevndøgn 20. mars klokken 22.58 og fullmåne fire timer senere, 21. mars kl. 02.43, og første søndag etter er 24. mars. Vi har jo lært at 1. påskedag er søndagen etter den første fullmånen etter vårjevndøgn. Men slik er det altså ikke i år, sier professor Per Barth Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk.

Det er to årsaker til, at det går «galt» i år, forteller professoren. De skyldes begge at da man fastsatte måten å beregne tidspunkt for påsken, var det ikke mulig helt nøyaktig å bestemme på forhånd tidspunktene for vårjevndøgn eller for fullmånen.

– I dag kan vi bestemme begge med stor nøyaktighet flere hundre år fram i tid, men det kunne man ikke for flere hundre år siden.

Per Barth Lilje forklarer videre:

– For det første, vårjevndøgn faller ikke alltid på samme dag, og i år faller det på 20. mars i Norge, mens det faller på 21. mars i land lenger øst, som Russland.

Syklisk fullmåne

For beregning av påsken har man fastsatt som «påskevårjevndøgn» 21. mars, uansett hvor man er. For det andre, i stedet for å bruke den virkelige fullmånen, innførte man det vi kaller den sykliske fullmåne, som ikke alltid er på samme dato som den egentlige fullmånen.

Påskeregelen vi bruker er at påskedagen er første søndag etter første sykliske fullmåne på eller etter 21. mars.

– I 2019 er det syklisk fullmåne 20. mars – og igjen den 18. april, og astronomisk fullmåne er det, norsk tid, 21. mars og 19. april, sier Per Barth Lilje.

Det er kun den sykliske fullmånen vi skal følge for å finne ut når påsken er, og den første fullmånen etter 21. mars blir da 18. april.

– Og den første søndagen deretter er 21. april, som dermed blir påskedagen i år, konkluderer han.

Det gjør at påsken havner en måned senere enn hva den burde ha gjort, hvis man bruker den kjente regelen helt bokstavelig.

Kirkemøtet i Nikea

Reglene hvor hvordan man regner ut når påsken kommer ble bestemt på kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr. Forsamlingen ville tidfeste påsken til da Jesus sto opp fra de døde etter korsfestelsen, og vedtok at alle kristne skulle bruke samme dag som påskedag, og uavhengig av når jødene feirer sin Pesach.

– De brukte ikke den fullmånen man observerte, men en som passet en astronomisk modell. Noe som betyr at den ikke kommer på samme dag som den virkelige, noen ganger med en måneds forskjell, sier Lilje.

Professor Per Barth Lilje innrømmer at reglen ikke er helt enkel å forstå.

– Tidspunktet for påsken var i flere århundrer gjenstand for stridigheter. Katolikker og protestanter har til tider hatt påske på ulike datoer.

I 1582 bestemte imidlertid pave Gregor XIII en regel som har vært holdt i hevd siden 1583 i den katolske kirken og som de protestantiske land, inkludert Norge, etter hvert også tok i bruk.

– Det er den regelen vi bruker den dag i dag. Regelen består altså av to deler, for det første at påskedagen er første søndag etter første sykliske fullmåne på eller etter 21. mars, for det andre hvordan man regner ut den sykliske fullmånen. Det siste er altså en formel som bestemmer en gang for alle en «fullmåne» som aldri er mer enn to dager forskjellig fra den virkelige fullmånen.