– Jeg har egentlig ikke noe spesielt forhold til dette med navnedag, og undrer meg egentlig litt på hvorfor dette er noe som enkelte feirer, sier Margrethe Røed.
Selv pleier hun ikke å huske at hun har navnedag, men hun har noen som pleier å minne henne på det.
– En venn av meg pleier å gratulere meg med dagen. Da tenker jeg først at; jøss, jeg har jo ikke bursdag i dag, men så kommer jeg på at det er navnedagen han mener, sier hun.
Margrethe forteller videre at navnet hennes betyr «perle» og at hun er oppkalt etter sin bestemor.
– Jeg er veldig glad i navnet mitt. Både fordi jeg er oppkalt etter bestemor og fordi det ikke er så mange som heter det. Da jeg var liten hadde jeg litt problemer med det. Jeg syntes nemlig det var vanskelig å bestemme meg for hvordan det skulle uttales, sier hun.
Margrethe er ikke alene om å ha navnedag i dag, så kanskje kan hun feire dagen sammen med andre som har dag i dag.
– Du kan jo feire dagen din sammen med prinsesse Märtha Louise?
– Ja kanskje vi bør ha en liten navnedagsfest, ler Røed.
Gamle merkedager
Solveig Wikstrøm, er navneforsker og hadde ansvaret for den siste revisjonen som ble gjort av den norske navnedagskalenderen. Hun kan fortelle litt om hvorfor det finnes norske navnedager.
Solveig Wikstrøm er navneforsker og har revidert den siste navnedagslisten.
Foto: Pressefoto / UIO– Tidlig på åttitallet ble det vanlig at man sendte hilsener til hverandre gjennom radioen. I denne sammenheng ble det også sendt en del navnedagshilsninger. Disse var da basert på den svenske navnelisten. Så det virket som det var en viss interesse blant det norske folk for å ha navnedag, sier navneforskeren.
Det er 22 år siden den norske utgaven ble til. Deretter har den blitt revidert to ganger.
Det hele er ment som et tilbud til folk som ønsker å feire navnedagen sin.
– Jeg har inntrykk av at veldig mange vet når de har navnedag, men at ikke veldig mange feirer den, sier Wikstrøm.
– Hvorfor er det noen navn som har egen dag og andre ikke?
– Navnelisten inneholder de vanligste norske navnene. Den er da basert på frekvens, gamle kirkelige minnedager, og også merkedager på primstaven. Sistnevnte inneholder en del navn som for eksempel «Marit Vassause» og «Jakob Våthatt», sier Wikstrøm.
Begrenser seg selv
– Det er det jo slik at det bare er 365 dager i året, og det er maks tre navn som kan ha navnedag per dato. Derfor er det dessverre begrenset hvor mange navn som kan være på listen, sier Wikstrøm, og legger til at 90 prosent av alle nordmenn har navn som står på listen.
Hyggelig tradisjon
– Er det slik at dersom man har mange navn, så kan man feire flere ganger i året?
– Det vanligste er vel å feire det første navnet sitt, men dersom man veldig gjerne vil ha flere fester, er det ingenting i veien for det, sier Wikstrøm.
- Les også:
- Les også:
Dersom du lurer på hvordan en navnedag skal feires anbefaler navneforskeren at du spør en svenske.
– I Sverige har de hatt tradisjon for dette med navnedag helt siden 1600-tallet, så de har god erfaring med hvordan det feires, sier hun.
Kronprinsesse Victoria ble hyllet på navnedagen