Denne posten er delt over 12.000 ganger – dette sier klimaforskerne

– Ingen har noen gang hevdet at det aldri har vært varme vintre før, sier Bjørn Samset i CICERO.

Milde vintre

MYE DELT I SOSIALE MEDIER: Over 12.000 personer har delt Facebook-posten, som lyder: «Hva sier «KLIMA»-forkjemperne til dette?»

Foto: Montasje/ Skjermbilde fra Facebook / JANERIK HENRIKSSON / TT / NTB scanpix

Over 12.000 personer har delt Facebook-posten, som lyder: «Hva sier «KLIMA»-forkjemperne til dette?»

Posten viser et avisutklipp av det som tilsynelatende er et leserinnlegg.

Innlegget hevder at milde vintre ikke er noen sjeldenhet i norgeshistorien.

Her listes opp ti vintre som var spesielt milde mellom 1172 og 1692. En periode på 500 år.

Nå deler klimaskeptikere posten som et bevis mot at klimaendringene er menneskeskapte.

– For det første: Ingen har noen gang hevdet at det aldri har vært varme vintre før, eller at denne vinteren er mild «på grunn av» klimaendringene, sier CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset.

Vil komme kalde vintre

Det har vært varme vintre før, og vi vil ha dem igjen i fremtiden. Det har også vært kalde vintre før, og det vil vi også ha i fremtiden, sier Samset.

Bjørn Hallvard Samset

– DET GIR HÅP: Forsker Bjørn Hallvard Samset i CICERO sier de merker at folk flest tar klimaet mer og mer på alvor.

Foto: CICERO

– Men med global oppvarming, hvor Norge nå er rundt 1,5 grader varmere enn før, blir de varme vintrene hyppigere enn før. De kalde sjeldnere. Været fra dag til dag blir i gjennomsnitt varmere, sier han.

De fem varmeste årene har alle funnet sted fra 2015, skrev amerikanske forskere nylig.

– Dette er grundig målt, og påvirkes ikke av en liste over tidligere varme forhold, sier Samset.

– Finnes folk som mener jorda er flat

Tiåret vi akkurat har lagt bak oss, var det varmeste som noen gang er målt, bekrefter Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

En nærmest overmenneskelig innsats og tusener av milliarder av kroner må til for å unngå dramatiske klimaendringer, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

Helge Markusson
Foto: Bernt Olsen / NRK

– Folk flest har problemer med å skille begrepene vær og klima, sier Helge M. Markusson, formidlingskoordinator ved FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.

– Dersom det regner en dag i Bodø, er det vått vær der den dagen. Det betyr ikke nødvendigvis at Bodø har et vått klima, sier han.

– Posten har over 12.000 delinger. Hvor alvorlig er det at saker som dette blir delt som «bevis» mot klimaendringer?

– Det finnes folk som mener at månelandingene ikke fant sted, og det finnes de som mener jorda er flat. Jeg synes ikke det er så alvorlig. Det er mest komisk. Det som må til er korrekt informasjon basert på faktisk forskning og kvalitetssikrede målinger, sier Markussen.

Samset ser det ikke som en stor fare at innlegget vil endre folks meninger om klimaendringene. Han lar seg heller ikke overraske over delingene.

– Vi skulle jo alle ønske at klimaforskerne tok feil, og at klimaendringene kunne avvises på et lettvint grunnlag. Slik er det ikke, sier han.

– Store variasjoner

Is og hav ved Grønland

Isen i Arktis smelter raskere enn forskerne ventet. Så tidlig som i slutten av 2030-årene kan Arktis bli stort sett isfritt om sommeren, ifølge Arktisk Råd.

Foto: NordForsk

Avisutklippet viser seg å være fra spalten «Det var en gang» i Rana Blad, og sto på trykk i spalten 12. juni i 2013. Spalten oppfordrer lesere til å sende inn gamle bilder.

Et boøde fra avisspalten Det var en gang i Rana Blad blir brukt av klimaskeptikere
Foto: Faksimile / Rana Blad

Bildet er av en tekst i en ukjent avis med ukjent forfatter, som igjen viser til en ukjent Trondheimsavis.

– Jeg vil vel heller ikke gå helt god for alt som står i den listen. Det kan godt være sant, uten at det endrer argumentene noe. Men merk at det ikke er noen kilder her annet enn «visstnok fra en Trondheimsavis», sier Samset i CICERO.

Avdelingsleder Jan Erik Haugen ved modell- og klimaanalyse ved Meteorologisk institutt mener avisutklippet forteller at været og vinter-temperaturene har variert fra år til år også historisk.

– Det er ikke grunn til å tvile på disse historiene og de instrumentelle målingene, som dekker de siste 150 årene, har også slike topper for enkeltår. Klimastatistikk over flere tiår gir et bedre bilde av den reelle utviklingen og utelukker ikke enkeltår med spesielt milde eller kalde vintre.

– Ikke bevis mot klimaendringer

Isbjørntelling 2015

De siste 50 årene har oppvarmingen gått dobbelt så raskt i Arktis som i verden som helhet.

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Ifølge Haugen er årsaken til at vi hadde disse varme vintrene henger sammen med de regionale klimavariasjonene før den industrielle revolusjon ble gjenstand for forskning.

– Noen av disse naturlige variasjonene, som også inneholder milde perioder, er forklart. Det interessante i vår tid er at vi har vist at global oppvarming skyldes menneskeskapte utslipp med en rekke negative følger som vi må prøve å motvirke.

Også Haugen mener det er alvorlig at klimaskeptikere bruker avisutklippet som et bevis mot at klimaendringer finnes.

– Det er alvorlig fordi det sår tvil om vi at påvirker klimaet gjennom menneskeskapte utslipp av klimagasser. Faktabasert kunnskap er det beste grunnlaget for å ta gode beslutninger. Det er en dårlig idé å basere seg på argumenter som gir en skjevt bilde.