Innsatslederen fra Helgeland politidistrikt var invitert til et dykkerseminar i regi av Trykktanken på Ullevål universitetssykehus i Oslo tirsdag kveld.
Det var også den finske dykkeren Sami Paakkarinen, som var med på å planlegge og gjennomføre den ulovlige bergingsaksjonen i mars i år.
Da brøt 17 finske dykkere politiets ferdselsforbud i Plurdalen i Rana kommune i Nordland og hentet opp sine døde landsmenn som omkom i starten av februar.
Det skjedde til tross for at politiet mente det var for farlig å gjennomføre en slik aksjon.
– Jeg er imponert over arbeidet de har gjort, og synes ikke vi skal avfeie det, sier Sturla Storrø til NRK etter å ha hørt den finske dykkeren fortelle om den dramatiske bergingsaksjonen.
De finske dykkernes aksjon, som foregikk i all hemmelighet, er av fagmiljøet ved Ullevål omtalt som den heftigste aksjonen av dette slaget som noen gang er gjort i Norden.
– Dette var ikke en gjeng med kamikaze-gutter som skulle hente ut sine egne. Hele operasjonen var nøye og veloverveid, sier en imponert Storrø.
Har opprettet kontakt
Fortsatt etterforskes det finske dykkerteamet av politiet på Helgeland, men det er ennå ikke tatt noen avgjørelse om hvorvidt de skal straffeforfølges etter den ulovlige bergingsaksjonen.
Sturla Storrø understreker at han ikke har noe med dén delen av saken å gjøre, men utelukker likevel ikke et samarbeid med finnene i fremtiden.
- Les også: Slik hentet de opp sine døde venner fra dypet
- Les også: – Aksjonen er noe av det råeste som er gjort i Norden
– Jeg har opprettet en uformell kontakt med Sami, og kanskje kan vi danne en link der ved eventuelle fremtidige operasjoner. Det er ikke opp til meg, men vi må se på om vi kan formalisere dette på noe vis.
– Så det kan bli aktuelt å benytte seg av det finske dykkerteamet ved senere anledninger?
– Det er i alle fall noe jeg vil ta med meg tilbake til mitt politidistrikt. Det er ganske mye som må på plass før det eventuelt blir en realitet. I denne aktuelle operasjonen var de helt uaktuelle på grunn av at de kom fra det samme finske miljøet, men det er helt klart en interessant tanke i fremtida, sier Storrø.
– Lettere å be om tilgivelse
Etter at Sorrø, foran et overfylt auditorium på Ullevål sykehus i Oslo, hadde forklart hvorfor politiet i februar stanset hele beringsaksjonen, var det den finske dykkerens tur til å fortelle hvorfor de trosset politiets ferdselsforbud.
Her forberedte politiet seg på å ta seg inn til Pluragrotta hvor de døde finske dykkerne ble hentet opp.
Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRKDer forklarte Sami Paakkarinen i detalj hvordan de 17 finske dykkerne i all hemmelighet planla, forberedte og gjennomførte operasjonen for å hente sine døde dykkervenner opp fra Pluragrotta.
Etter totalt 31 dykk, ti av dem på under 110 meter, lykkes de med oppgaven politiet mente var for farlig.
– Det er alltid lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, forklarte Paakkarinen for de drøyt 150 fremmøtte.
– Det var et bevisst valg ikke å spørre om tillatelse på forhånd. Vi regnet med at vi ikke ville få lov, utdyper Paakkarinen overfor NRK.
Han er klar på at det var viktig for den finske gjengen å gjennomføre oppdraget.
– Det var viktig både for de pårørende, for grottedykkermiljøet, de lokale, og oss selv.
– Vuderte dere risikoen på forhånd?
– Selvsagt. Dette er ting jeg lærer bort til vanlig, og vi kjente til alle farene som kunne oppstå. Vi hadde en lang prosess der vi planla hvordan vi skulle jobbe sikkert.
– Viktig å lære av hverandre
Sami Paakkarinen takkes av fagansvarlig overlege Lene Cecilie Mathisen ved avdeling for anestesiologi ved Oslo universitetssykehus etter foredraget.
Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRKI likhet med innsatslederen fra politiet på Helgeland er den finske dykkeren klar på at det er viktig å samles for å utveksle erfaringer.
– Denne erfaringen kan hjelpe i lignende tilfeller i fremtiden. Det er viktig å lære av hverandre. Jeg håper noe slikt aldri skjer igjen, men da vil kanskje alle aktørene vite mer om hvordan de skal gå frem.
Til stede på seminaret var i tillegg eksperter og fagfolk fra sykehuset, samt representanter fra grotte- og dykkermiljøet.
– Jeg tror folk setter pris på det vi gjorde. Selv om de ikke kjente ofrene er de glad for at familien fikk en grav å gå til, sier Paakkarinen, som selv var nær venn med de to som omkom.
– I tillegg er det nok mange grottedykkere i salen her som er glad for at det ikke er ferdselsforbud i Plura for tiden, legger han til.
Frykter ikke straff
Selv forholder han seg helt rolig når det kommer til politiets pågående etterforskning i forbindelse med bergingsaksjonen de finske dykkerne gjennomførte.
Paakkarinen understreker at han ikke er bekymret for en eventuell straffereaksjon fra politiet.
– Jeg er sikker på at det ikke vil skje noe som helst, men det er ikke i mine hender. Politiet får ta den avgjørelsen selv, og jeg godtar det de til slutt kommer frem til.
– Mener du selv at dere gjorde noe galt?
– Nei. Jeg angrer ingenting.
– Veldig imponerende
Den røde ringen viser hvor de omkomne ble fraktet. Kart basert på tegning og data fra Stein-Erik Lauritzen ved Institutt for geovitenskap, UiB.
Foto: Tom Halsør og Harald K. Jansson / NRKÉn annen som lot seg imponere av den finske dykkerens foredrag var leder i Norsk Grotteforbund, Svein Grundstrøm.
Han var selv på plass i auditoriet ved Ullevål sykehus for å høre de forskjellige partene forklare seg om hvilke vurderinger de gjorde.
– Den jobben de har gjort er veldig imponerende med tanke på utfordringene de har møtt. Det var dypt, trangt og kaldt. Dette er folk som ikke bare er dyktige, men som også har en utrolig sterk psyke.
Grundstrøm var selv med på den norske, offisielle aksjonen som ble stanset. Han deltok også i arbeidet med å frakte de to døde dykkerne opp etter at det finske teamet hadde gjort mye av forarbeidet.
– De gjorde en veldig viktig jobb. De pårørende i Finland fikk en grav å gå til hjemme. I tillegg kunne grotta åpnes igjen, og slipper å bli en gravplass med de konsekvensene det innebærer.
– Hvor viktig er det å lære av den aksjonen?
– La oss håpe det blir lenge til neste gang vi får behov for det vi lærte i dag. Men evaluering og læring er verdifult for alle parter, avslutter Grundstrøm.