Dansk lege fortviler over regelverket – får ikke godkjent praksis fra hjemlandet

Systemet for å få godkjent leger fra andre skandinaviske land fungerer ikke.

Det mener den 33 år gamle danske legen Anders Schou Tornøe.

Han har siden september i fjor jobba på anestesiavdelinga på det største sykehuset i Nordland, i Bodø.

Her vil han fortsette å bo og her vil han fullføre sin spesialistutdanning.

Problemet er at han ikke får godkjent den første delen av spesialistutdanninga som han tok i Danmark. Og heller ikke praksisen han har som fastlege.

Norske myndigheter anerkjenner ikke dansk turnus som en del av spesialistutdanninga.

Stor legemangel

Dette er bakteppet:

Over 200.000 nordmenn mangler en egen fastlege.

På sykehusene står et stort antall spesialiststillinger ubesatte, kanskje er det verst i Nord-Norge.

Løsninga blir ofte å leie inn dyre vikarer. Men de koster flesk, opp mot 300.000 kroner i uka.

Hva da når en dansk lege vil komme hit for å jobbe her og til og med bli spesialist?

Språket er ganske likt og legeutdanningene i de to landene regnes for å være likestilte av norske myndigheter.

Men så enkelt er det ikke.

14 måneders saksbehandling

Før Anders Schou Tornøe kom til Bodø gjennomførte han blant annet ett års turnus i Danmark (KBU), som den første delen av spesialistutdanninga.

I Norge kaller vi det ikke lenger turnus, men fra 2017 lege i spesialisering del 1 (LIS 1).

Problemet er at norske myndigheter ikke vil godkjenne turnusen hans fra Danmark som LIS1.

Det duger heller ikke at han har jobba 15 måneder som fastlege, tre av dem i Norge.

I juni i fjor sendte Anders Schou Tornøe søknaden til Helsedirektoratet.

Svaret kom i august i år, etter at han hadde purra tre ganger.

Saksbehandlingstida var på nesten 14 måneder.

– Jeg fikk godkjent sykehusåret, men beskjed om at jeg mangler 6 måneders kommunehelsetjeneste.

Han fikk avslag til tross for 15 måneders erfaring som fastlege; 6 måneder i dansk turnus, 6 måneder i Grønland og 3 måneder som fastlegevikar i Brønnøysund.

Vil helst ikke ta en plassen fra andre

LIS1-plasser for nyutdanna leger er stor mangelvare i Norge.

Den danske legen vil helst ikke ta en plass fra en nyutdanna lege, men har likevel prøvd å få tak i en plass.

– Da jeg fikk svar i august var det tre ledige restplasser, og jeg søkte på alle sammen. Jeg fikk ingen av dem, og begrunnelsen var at jeg var overkvalifisert.

Han kan skjønne hvordan kommunene må tenke langsiktig rekruttering, men legger til:

– Jeg er halvveis i spesialiseringa som anestesilege, og kunne ha bidratt med ganske mye til akuttberedskapen i de små kommunene.

Han forteller at han etter dette ringte til 15 kommuner rundt Bodø for å høre om de hadde LIS1-stillinger de ikke hadde lyst ut.

– De hadde ingen ledige. Likevel hadde nesten alle stort behov for fastlegevikarer, og ønska å ansette meg på det grunnlaget. Men det teller dessverre ikke som LIS1.

Ifølge han har heller ikke kommuner som har ønska det fått lov av Helsedirektoratet til å opprette en egen LIS1-plass til han. I stedet må de ansette en dyr vikar.

Han synes det hele er et paradoks.

– Det virker veldig rart for meg at man på den ene siden har en legemangel, særlig i Nord-Norge. På den andre siden gjør man det så vanskelig å etablere seg som lege.

Håper på rettssak før sommeren

Konflikten om godkjenning av dansk videreutdanning for leger kan nå havne i retten.

170 hovedsakelig danskutdanna leger har tidligere varsla søksmål mot staten.

Nå i oktober svarte helsedepartementet på varselet om søksmål.

Dermed går det mot rettssak.

– Vi forbereder å ta ut stevning i løpet av høsten. Vi håper å få saka opp for retten før sommeren 2024, sier Sigurd Elias Stette, som er talsperson for gruppesøksmålet til NRK.

Stette mener Norge er blitt utenforlandet i Norden etter at man i 2019 sa opp en nordisk avtale for godkjenning av helsepersonell.

– Det er et paradoks at helsevesenet vårt er så avhengig av nordisk samarbeid og at departementet samtidig setter seg på bakbeina for godkjenning av arbeidserfaring fra våre naboland.

Den danske legen i Bodø er med på søksmålet og Stette sier hans sak er typisk for gruppa som nå tar saka til retten.

Han mener det er opplagt for alle andre enn myndighetene at disse legene er kvalifiserte og at vi trenger dem i Norge.

– Det er uforståelig at helsevesenets beste ikke vektlegges her. Departementet nekter å gjøre en faglig vurdering av kvalifikasjonen til legene og konsekvensene er flere ganger at legene går tapt for norsk helsevesen. Det er en skandale.

Nordland legeforening: – Ikke noe morsomt

Lederen i Nordland legeforening, Benjamin Storm, mener det hans kollega i Bodø opplever er problematisk på flere måter.

– Her har vi en lege som er utdanna i et av våre naboland og har ei utdanning som er faglig sett fullt på høyde med den norske utdanninga, men ikke får anerkjent den i Norge. Det er ikke noe morsomt å stå i en sånn situasjon.

Storm synes det er spesielt at myndighetene legger seg på denne linja.

– Det er besynderlig i den situasjonen vi står i med prekært behov for leger i Norge og i Nord-Norge spesielt, så sitter man altså på gjerdet og gjør absolutt ingenting for å legge til rette for de legene som er i landet. Det er veldig merkelig.

– Men er det ikke forskjell på norsk og dansk utdanning av leger?

– Dette er jo en lek med ord, for det er ingen tvil om at danske leger også er veldig godt utdanna de også.

– Er det noe dere i legeforeninga kan gjøre?

– Nei, det er jo egentlig en sak som ligger på Helsedirektoratets bord. Og jeg håper jo at man på et eller annet tidspunkt kan innse ufornuften i den saksbehandlinga man holde på med.

NRK har stilt Helsedirektoratet flere spørsmål om de problemene den danske legen i Bodø støter på. Vi har ikke fått svar på spørsmålene, men avdelingsdirektør Randi Moen Forfang skriver i en e-post:

«I Norge er LIS1 en del av spesialistutdanninga. Spesialistforskriften tydeliggjør at alle leger skal gjennomføre LIS1. Tjenesten skal danne en grunnleggende plattform for det videre spesialistløpet. Praksis som ikke har inngått i spesialistutdanning i utlandet, kan ikke telle som norsk spesialistutdanning. Dette er bestemt i EØS-regelverket.»

Vurderer å reise fra Norge

Nå forventer Anders Schou Tornøe tidligst å kunne finne en restplass i LIS1 fra mars 2024.

Mens hele prosessen foregår jobber han som lege på anestesiavdelinga i Bodø.

– Jeg oppnår samme kompetanse som de andre som spesialiserer seg på avdelinga. Dessverre kan ingen fortelle meg om de tre årene med anestesierfaring jeg har, teller med for å bli spesialist, når jeg er ferdig med LIS1.

– Har du ingen forståelse for at det er to forskjellige måter å utdanne leger på?

– Jeg har forståelse for at man vil ha kontroll med hvem som jobber som leger i Norge. Men jeg mangler forståelse for at man ikke vil vurdere den kompetansen vi har. De vurderer ikke den kompetansen jeg har som fastlege fra tidligere.

Samboeren, som nesten er ferdig med legeutdanninga og vurderer å bli fastlege, traff han i Brønnøysund da han var fastlege der for to år siden.

Slik saka står nå er han usikker på om han tør «gamble» på at alt ordner seg. Eller om han må gi opp kampen for å spesialisere seg i Norge. I så fall mister Nord-Norge ikke bare han, men potensielt to leger.

– Summen av alt går imot at jeg må droppe Norge og spesialisere meg i Danmark. Da tar jeg med min norske samboer, som vurderer å bli fastlege i distriktet.