Hopp til innhold

Vil bygge kjempestatue av omstridt dikterprest

Planene om en 10 meter høy bronsestatue av Petter Dass på Helgeland skaper entusiasme og forargelse. – Kanskje var han en drittsekk, men i så fall var han vår drittsekk, sier initiativtakeren.

Den planlagte Petter Dass-statuen med De Syv Søstre i bakgrunn.

Petter Dass levde på 1600-tallet og huskes av mange for sine salmer og verk. Men presten var ikke spesielt god mot fattigfolk og gjorde nødsårene enda tøffere, mener historikere. Her ser vi den planlagte statuen, med De Syv Søstre i bakgrunn.

Illustrasjon: Frode Mikal Lillesund

Den planlagte skulpturen av 1600-tallsdikteren skal stå på et skjær foran fjellrekken De Syv Søstre. Statuen blir Herøy kommune sitt bidrag til Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024.

Det får historiker Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø til å reagere.

– Dette er et meget, meget dårlig bidrag. Jeg ville heller sett at de trakk fram andre personer, som virkelig har betydd noe for utviklingen i Nord-Norge.

Ifølge Blix Hagen, som har studert dikterpresten Petter Dass og forsket på hekseprosessene i Norge, løftet ikke Dass en finger for å bistå fattigfolk og personer som ble forfulgt for sin tro og levemåte i nord.

Historiker Rune Blix Hagen

Historiker ved Universitetet i Tromsø Rune Blix Hagen er kritisk.

Foto: Privat

– Dass var ingen kritiker av rettssystemet, snarere tvert imot. Han leverte tankegods og teorier som rettferdiggjorde forfølgelsen av folk som drev med en eller annen form for magi.

Statue til 6,4 millioner

For mange er Petter Dass mest kjent som den folkekjære dikteren bak salmen «Herre gud, ditt dyre navn og ære», og verket Nordlands Trompet. Alf Knutsen, kjent for animasjonsfilmene om redningsskøyta Elias, fikk ideen til Petter Dass-statuen etter en modell av Gustav Vigeland.

– I Nordland er det mørkt halve året, så han må selvsagt være belyst. Så når han står der i snøkov og sørvest kuling, og bølgene når han til anklene, da blir han antagelig mest spektakulær, sier Knutsen.

Statuen vil kun bli synlig fra båt, og vil dermed kunne bli et nytt landemerke for båtfolk, fiskere og hurtigruteturister. Kunstneren Frode Mikal Lillesund skal lage monumentet, som skal stå ferdig i 2024. Kostnadene på 6,4 millioner kroner skal deles mellom det private og det offentlige.

– Vi tar eierskap til prosjektet og finansieringen. Det er helt utrolig flott å være ordfører i en kommune som tar prosjektet. Petter er litt vår, og så er han alle sin, og at dette blir et landemerke er vi helt sikre på, sier ordfører i Herøy Elbjørg Larsen (Ap).

Bodø-ordfører Ida Pinnerød (Ap) er også svært fornøyd med bidraget fra Herøy til Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024.

– Det er ikke noe sted det passer så godt å gjøre det som i leia på Helgeland foran De Syv Søstre. I Bodø kommune er vi kjempeglade for at Nordlandskommunene finner sine 2024-prosjekt.

Den planlagte Petter Dass-statuen med De Syv Søstre i bakgrunn.

Petter Dass viser vei, med De Syv Søstre i bakgrunn.

Illustrasjon: Frode Mikal Lillesund

– Norges rikeste sokneprest

På Petter Dass-museet i Alstahaug, som er Nordland fylkes tusenårssted, blir historien om den folkekjære dikterpresten videreført. Men museet forteller ikke alt, mener forsker og historiker Kåre Hansen.

– Hvis vi velger i godteposen, så er det veldig mye fint. Men vi kan ikke bare lete ut det vi liker best, vi må se på helheten. I diktingen oppfordret han til total underdanighet, spesielt ovenfor religiøse ledere.

Hansen har gitt ut flere bøker om Petter Dass, og brukt mer enn 20 år på å lete fram nye opplysninger om ham i Nasjonalarkivet, Riksarkivet og arkiver i København og Amsterdam.

– Han var med på å sette opp landsskylden folk måtte betale for å bo på offentlig eiendom i nødsårene, og bidro til at nøden ble verre enn den kunne ha vært. Han la også hele sin tyngde i å forhindre bygging av en kirke i Mo i Rana. Da ville han som Norges rikeste sokneprest fått mindre i inntekt, sier Hansen.

Svartskjæret i Alstenfjorden, med De Syv Søstre i bakgrunn.

Her på Svartskjæret i Alstenfjorden er det planer om å reise den store statuen av Petter Dass innen 2024.

Foto: Svend Morten Reinertsen

Liker debatten om Dass

Initiativtaker til den nye Petter Dass-statuen Alf Knutsen er godt kjent med funnene historikerne har gjort av dikterprestens mer omstridte sider.

Alf Knutsen

Alf Knutsen har tatt initiativ til Petter Dass-statuen.

Foto: (privat foto)

– Jeg liker faktisk at det er litt debatt om hvem han var. Jeg vet ikke om han var en drittsekk, kanskje var han en drittsekk, men i så fall var han vår drittsekk, sier Knutsen.

Statuen av Petter Dass er inspirert av en monument fra Gustav Vigeland, som var tenkt plassert i leden for å vise vei til fiskere. Det ble ikke til mer enn et 30 centimeter høyt utkast, som nå står på Vigeland-museet.

– God nordnorsk ambassadør

Daglig leder ved Petter Dass-museet i Alstahaug Irena Jovic mener det er urimelig å angripe det planlagte kunstverket utenfor Helgeland, på bakgrunn av det vi vet om Petter Dass.

– Skal vi slutte å lese Knut Hamsun fordi han har en fortid? Det er fint at vi har kritikere, for det skaper debatt og engasjement. Men ser du på den ambassadøren som Petter Dass er for Nordland fylke, så er han og hans dikting en viktig del av vår kulturarv.

– Kritikerne mener Petter Dass sine kontroversielle sider ikke blir formidlet?

– Det blir de. Det er bare å gå på hjemmesida vår. Det er ingen som ikke formidler at mannen var søkkrik. Men han var en mann av sin tid, og mange prester på hans tid var akkurat likedan. Vi formidler de litterære verkene hans, og de er enestående i Nord-Norge.

Petter Dass-museet, inngangsparti

Petter Dass-museet i Alstahaug er Nordland fylkes tusenårssted.

Foto: Billy Jacobsen

Ønsker at historien blir skrevet om

– Selvsagt er Petter Dass en fremtredende representant i norsk og særlig nordnorsk historie. Men han må reddes fra sine beundrere, sier Rune Blix Hagen.

Verken Hagen eller Kåre Hansen opplever at deres funn knyttet til Petter Dass har blitt tatt på alvor. Hansen mener Dass ikke trenger et nytt monument, men at de gamle heller bør endres.

– Museet i Alstahaug er et minnesmerke over dyrkingen av Petter Dass, og ikke den egentlige Petter Dass som ligger ganske åpent i kildematerialet.

Som bidrag til Bodø som europeisk kulturhovedstad mener Rune Blix Hagen det finnes andre nordlendinger som hadde fortjent å bli trukket frem i stedet.

Vi hadde flere fremtredende personer som var kritiske til forfølgelsen på 1600-tallet, og som reddet folk fra hekseprosesser. Men det er ingen slik skepsis å spore hos Petter Dass. Han viste ingen vei ut av en av de verste menneskeforfølgelsene i norsk historie.