Brønnøysunds Avis slo Dagbladet på målstreken i 1995 – feirer 25 år som nettavis

Lille Brønnøysunds Avis skrev bokstavelig talt norgeshistorie da de ble Norges første på nett. VG-redaktøren mener nettavisene har snudd mediene på hodet.

Norges første nettjournalist Torkil Marsdal Hanssen i Brønnøysunds Avis.

Norges første nettjournalist Torkil Marsdal Hanssen i Brønnøysunds Avis.

Foto: Faksimile fra Brønnøysunds Avis

8. mars 1995 kunne Dagbladet slå seg på brystet og juble for at de var Norges første avis på nett.

Det var bare ett problem: De var ikke først.

For 6. mars, to dager før, var banett.no lansert. Brønnøysunds Avis på Sør-Helgeland hadde slått dem.

Dermed fikk BA også Norges første nettjournalist . Og Dagbladet måtte beklage.

Scan-150304-0002
Foto: Fakisimile

«Tilgjengelig for 30 millioner mennesker»

Fredag feirer derfor Norges første nettavis 25 år.

På loftet i et hus noen mil utenfor Brønnøysund satt redaktør Petter Stephan Krokaa og natt til 6. mars 1995 og publiserte nettavisen. Like over midnatt var banett tilgjengelig for publikum.

«I går forelå BA i elektronisk utgave – tilgjengelig for alle Internet-brukere verden rundt – rundt 30 millioner mennesker», skrev avisen beskjedent i papirutgaven dagen etter.

Krokaa får mye av æren for satsingen. Nysgjerrigheten hans var ifølge dagens redaktør avgjørende for at banett klarte å være først.

Matti Riesto

Dagens redaktør i Brønnøysunds avis, Matti Riesto.

Foto: Bård Pedersen / Brønnøysunds Avis

– Han var rett og slett en relativt voksen mann med en veldig nysgjerrighet for dette nye mediet som man begynte å høre om. Han så nok potensialet før mange andre, sier BA-redaktør Matti Riesto.

Nå betyr den fremsynte satsinga mye for lojaliteten til leserne, ifølge redaktøren.

– Det har betydd at vi tidlig vente leserne våre til nett. Brønnøysunds Avis leses mye på nett og slik har det vært i mange år, sier Riesto.

Brønnøysunds Avis tar harselas fra Storbynatt med godt humør.

Brønnøysunds Avis ble landskjent da Harald Eia og Bård Tufte Johansen i talkshowet Storbynatt på NRK1 harselerte med dem i 2010. Avisen tok harselaset med godt humør.

– Nettavisene har snudd opp ned på mediene

VG-redaktør Gard Steiro er klar på at nettavisene har betydd mye.

– Journalistisk tror jeg nesten det er vanskelig å forstå hvor mye nettavisene har endret oss.

Gard Steiro er sjefredaktør i VG.

– Nettavisene har i stor grad ført til at tilbudet til nordmenn har blitt mye, mye bedre, sier sjefredaktør Gard Steiro i VG.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Med nettavisene har mediene gått fra å rapportere og gi nyheter en gang i døgnet til å servere nyheter døgnet rundt, påpeker han.

– Det har satt preg på journalistikken naturligvis. Den er mye raskere og leserne blir mye oftere oppdatert enn de ble tidligere.

Brønnøysunds Avis

Brønnøysunds Avis har gjennom sin historie gjort seg bemerket med nyheter av varierende viktighet.

Foto: Montasje av banett.no

Mener VG på papir vil dø

Ifølge Steiro er ikke papiravisen død. Enda. Han sier den fremdeles er viktig for VG.

– Det er fortsatt mange nordmenn som leser VG på papir. Når avisen er viktig for leserne våre, er den også viktig for oss. Men når man ser på VGs økonomi og hvor leserne er, så er nettavisen nå mye viktigere.

VG-redaktøren tør ikke å sette en sluttdato for papiravisen. Til det er fremtiden altfor usikker, mener han.

– Norske papiraviser kommer til å forsvinne. I hvert fall i den form vi har i dag. Men det er fortsatt sånn at papiravisen står ganske sterkt og vil vare i flere år til, sier Steiro.

BI-økonom: Fundamentale endringer

Førsteamanuensis og medieøkonom ved BI i Bergen, Erik Wilberg tror særlig lokalavisene og aviser som Morgenbladet og Klassekampen vil leve lenge på papir.

Han mener medienes endringer de siste årene har vært fundamentale og peker på to skifter.

Erik Wilberg i Damsgårdsundet

Handelshøyskolen BI-amanuensis Erik Wilberg.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

– Det ene er da avisene la ut stoffet sitt gratis på nett. Så kom sosiale medier og smarttelefoner i 2007 og utover, og etter det har mediemarkedet forandret seg totalt. Konsumet i dag er helt annerledes skrudd sammen enn det var for bare få år siden.