Liten kommune fikk mange nye millionærer over natta: – Blir vel noen nye Teslaer og boblebad

Sør-Helgeland får minst 200 millionærer når aksjepengene etter salget av Torghatten blir utbetalt denne uken. – Jeg har ikke gjort noe for å få disse pengene, sier John Arne Warholm, som fikk nesten to millioner kroner inn på konto i dag.

Heilhorn
den nye stoltheten til Torghatten Trafikkselskap, MF Heilhorn

Torghatten ASA har lenge vært stoltheten til folk i Brønnøy. Nå fører salget av konsernet til at regionen får mange nye millionærer.

Foto: BÅRD PEDERSEN / Brønnøysunds Avis

Før jul i fjor ble det klart at Torghatten ASA kunne bli solgt til Investeringsselskapet EQT.

Nå er avtalen i boks, og oppkjøpsfondet vil betale 175 kroner per aksje for Torghatten, med unntak av eierandelen i luftfarten, der Widerøe ligger. Totalt skal salgssummen være om lag 7 milliarder.

John Arne Warholm er en av dem som i dag får en solid utbetaling, etter at han ble tildelt beskjedne fem aksjer i 1984.

Da var aksjene verdt 100 kroner stykket. Nå får Warholm utbetalt 1,925 millioner kroner.

Egentlig litt rart og litt urettferdig, for jeg har jo ikke gjort noe for å få disse pengene, sier han til NRK.

Siden den tidligere banksjefen ble aksjeeier har Torghatten splittet og utvidet aksjene flere ganger, for å få tilgang på mer egenkapital. Warholms andel steg derfor til 11.000 aksjer, uten at han foretok seg noe direkte selv.

Jeg tror det kommer som et sjokk på veldig mange, som har sittet på 1 og 2 eller 5 aksjer som meg, sier Warholm.

John Arne Warholm

John Arne Warholm fikk fem aksjer i 1984 da han var næringssjef i Brønnøy, for at skulle kunne stemme under et møte om kapital i Torghatten Trafikkselskap. I dag får han utbetalt 1,9 millioner kroner for aksjeposten sin.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Eventyrlig vekst

Da Warholm ble medeier i Torghatten på 80-tallet var det neppe mange som så for seg at selskapet skulle vokse til å bli Norges største transportkonsern.

I dag har Torghatten-konsernet 7400 ansatte, og drifter blant annet fergen mellom Moss og Horten, bybussene i Oslo og eier Widerøe gjennom oppkjøp av andre selskaper og konserner.

– Verdien på aksjene var på 100 kroner per stykk den gang, men det var ingen som kjøpte, sier Warholm.

Med hovedkontor i Brønnøysund er derfor også mange av aksjeeierne lokale investorer, bedrifter og småsparere som kjøpte et fåtall aksjer for å støtte opp lokalt næringsliv.

Julaften skrev Finansavisen at de som satset 10.000 kroner i Torghatten-aksjer da vekststrategien i selskapet ble lagt på begynnelsen av 90-tallet sitter med aksjer for cirka 43 millioner kroner i dag. Det er 4.300 ganger mer enn den opprinnelige investeringen.

En oversikt som Brønnøysunds Avis har publisert viser at mellom 220 og 240 personer og bedrifter i regionen vil få utbetalt mer enn 1 million.

– Det går inn på konto til brønnøyværinger, sømnværinger og vegaværinger i dag. Det blir vel noen spillernye Teslaer og boblebad, regner jeg med. Men håpet er at det kan komme noe ny virksomhet ut av dette, sier Warholm.

Håper på nye prosjekter

Warholm, som i dag er leder av Brønnøy Næringsforum, anslår at om lag 4 milliarder av den totale salgssummen vil gå til personer og bedrifter i Brønnøyregionen.

Området her har vært kapitalfattig. Vi har hatt all slags tilskuddsordninger som avlat opp igjennom tidene, men nå er mulighetene der.

– Hva håper du folk vil brukene pengene til?

Jeg tror vi får noen nye opplevelsesbedrifter. I fjor økte reiselivet med tregangen sammenlignet med Lofoten. Så har du oppdrettsnæringen som er kjempestor. Jeg håper vi får til videreforedling, at vi ikke bare sender ifra oss glad laks til Kina. Så hadde det vært koselig og fått noen flere fiskere.

Kjempeinntekt for kommunen

Torghatten-salget er også gode nyheter for kommunene på Helgeland, hvor de aller fleste av aksjeeierne er bosatt.

Brønnøy kommune kan selv innkassere drøyt 85 millioner kroner gjennom sin egen aksjepost i Torghatten.

– Med et totalbudsjett i kommunen på drøyt 600 millioner er det veldig mye penger. Samtidig er det jo engangspenger, så her trenger vi en langsiktig god plan, sier varaordfører Tore Tveråmo (H).

I tillegg kan kommunen vente seg en betydelig sum i økte skatteinntekter, når de nye millionærene i kommunen skal betale 30 prosent skatt på salget av Torghatten-aksjene.

– Vi kan jo velge den kjedelige varianten å betale gjeld. Eller så kan vi vurdere å sette noe i andre verdipapirer, eller investere i bygg eller tiltak lokalt. Men vi har ikke fått diskutert hvordan inntektene skal brukes enda, sier Tveråmo.

Samtidig syntes han det er vemodig at selskapet får nye utenlandske eiere.

– Torghatten er en del av identiteten til Brønnøy. Men styret i konsernet tilrådde å selge, og det er de som har skapt verdiene. Da var det lett å følge rådet. De er samfunnsbyggere som har skapt store verdier, og det blir spennende å se hvordan de vil pengene.

Sikrer god pensjon

Hjemme i Brønnøysund planlegger Warholm en nøktern feiring sammen med kona, for å feire millionutbetalingen fra aksjesalget.

John Arne Warholm

I dag er Warholm leder av Brønnøy Næringsforum. Han håper mange vil bruke pengene de får fra salget av Torghatten til å investere i nye prosjekter lokalt.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

– Det blir i alle fall ikke noen tur til Syden. Det får vi ikke lov til. Jeg har vel en liten overraskelse til hun jeg er gift med, men det er ikke mer enn vi klarer å spise opp.

Han husker et råd han fikk for lenge siden, om å legge av litt penger til han ble pensjonist. I dag er han glad for at han beholdt aksjeposten i det som den gang var et regionalt transportselskap.

Nå har jeg vært ung så lenge at jeg snart må pensjonere meg. Da er dette veldig greit å ha som tilleggspensjon. Jeg må jo betale 30 prosent i skatt, resten har jeg tenkt å fordele på pensjonen min.

Hvor mye kommer kommunene til gode?

NRK har sendt en e-post til Skatteetaten og spurt om hvor mye av gevinsten fra salget som kommer kommunene der aksjeeiere bor, til gode.

Senior kommunikasjonsrådgiver Ernst Larsen skriver i en e-post at man forenklet kan si at det skal betales 22 prosent skatt av aksjeutbytte.

– Men da er ikke skjermingsfradrag mv. regnet inn. Heller ikke faktor for oppjustering av gevinst som i 2020 var på 1,44 er tatt med. Med den faktoren som var i fjor ville den reelle skattebelastningen bli 31,68 prosent, etter skjermingsfradrag.

– Beboerkommunen mottar cirka halvparten av skatten som betales av aksjegevinsten. Hvor stor aksjegevinst man faktisk skattlegges for vil kunne avhenge av flere forhold, bl.a. skjermingsfradrag og øvrige fradrag personen har.