– Man blir litt ordløs. Er det så langt vi virkelig har kommet i 2023?

Nylig omtalte NRK planene for pride i Bodø, som starter lørdag.

I ettertid har, kanskje ikke uventet, engasjementet vist seg i form av et aktivt kommentarfelt.

– Folk skal selvfølgelig kunne ha sine egne meninger. Så lenge man viser respekt.

Karoline Ruud sitter i Bodøs Pride-komité og delte nylig et Facebook-innlegg hvor hun refererte til artikkelens kommentarfelt.

– Men man trenger kanskje ikke si alt man tenker.

Respekt og høflighet

– Man blir litt ordløs. Er det så langt vi virkelig har kommet i 2023? Spør Ruud.

– Er du overrasket over kommentarene?

– Uansett artikkel, vil det alltid være nettroll. Man blir dessverre ikke foruten uansett tema. Men formålet vårt er ikke å tråkke på noen. Vi vil bare få lov til å være vanlige mennesker.

Ruud er opptatt av en åpen debatt. At alle meninger skal komme til, så lenge de er saklige og ikke går til personangrep.

Det gjelder for begge involverte parter.

– Vis gjensidig respekt for hverandre er det viktigste. At man oppfører seg og er høflige mot hverandre, sier Ruud.

– Noen har en frykt for at det skal bli for mye

– Jeg kommer til å stå fram og smile like bredt uansett hva de skriver.

Det var Tove Brelum som ble omtalt i NRK sin nyhetsmelding om pride i Bodø. Hun er 1. nestleder i foreninga FRI Nordland.

Brelum ser på flere av kommentarene som unødvendige og etterspør heller en saklig debatt.

– Det finnes flere ting jeg ikke er fornøyd med eller liker, men jeg lager ikke kvalm rundt meg av den grunn.

Mange oppfatter nok pride som noe annet enn det er, tror Brelum. Hun sier det handler om at folk skal få lov til å elske den de vil.

– Jeg tror noen har en frykt for at det skal bli for mye eller at det kommer noe de ikke liker, legger hun til.

– De eldre burde visst bedre

Celine Brimsøe (20) fra Stavanger er transperson og har selv opplevd mange ubehagelige kommentarer både i kommentarfelt og ellers.

I mars skrev hun en ytring om at du ikke nødvendigvis trenger å si alt du mener i slike – i alle fall hvis ingen spør.

Brimsø tror mange gjemmer seg bak ytringsfriheten.

– Folk skal få tenke og si hva de vil, men det er en grense. Å gå i direkte personangrep eller seksuelt trakassere noen er ikke bare en ytring.

For Brimsø sin del går grensen der kommentaren ikke lenger inneholder saklige argumenter, men kun fremstår som personangrep.

Og det er ungdommer og godt voksne som oftest krysser grensen, legger hun til.

– De unge vet ikke nok om konsekvensene ved å kommentere på nettet. De har på mange måter en unnskyldning. Vi gjorde alle dumme ting da vi var 14–15 år.

– De eldre burde visst bedre. De har kanskje for lite kunnskap og mange kan nok synes det er skummelt, tror hun.

Større markering år for år

I fjor ble Oslos «skeive kvartal» i Rosenkrantz' gate rammet av et terrorangrep. To menn ble drept og flere titalls skadet da Zaniar Matapour skjøt mot flere utesteder.

I år forventes tror arrangøren av Oslo pride at den blir større enn noen gang.

Det samme gjelder for de fleste steder i landet, som for eksempel i Bodø.

Under pandemien ble pride markert i Nordland-hovedstaden, men i form av små markeringer her og der. Da landet åpnet igjen, var det en gjeng ildsjeler, blant andre 16-år gamle Luca, som fikk den på fote igjen.

I år arrangeres det av en sammensatt pride-komité som gleder seg til årets markering.

– Vi vil skape trygge rammer for andre som ikke synes det er så lett. Det er ikke alle som hadde takla å få slike kommentarer mot seg, sier Ruud og refererer til kommentarfeltet.

– Slike kommentarer får selvfølgelig konsekvenser. Mange er redde for å være seg selv i disse dager. Spesielt etter hendelsen i fjor. Bodø skal være en by hvor folk føler seg trygge uavhengig av kjønn og seksualitet.

Politiet: – Skal bidra til trygghet

Politimester Heidi Kløkstad i Nordland politidistrikt oppfordrer til å feire pride.

– Å fire er å sende en viktig beskjed til de som føler seg marginalisert eller diskriminert: Man er ikke er alene, alle er verdifulle og hver enkelt historie og identitet er like verdifull som alle andres, skriver hun i en kronikk.

Dette mangfoldet er det politiets oppgave å verne om, ifølge Kløkstad.

– Ingen skal oppleve hatkriminalitet eller vold på bakgrunn av kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Politiet tar ikke for gitt at alle mennesker kan leve fritt og autentisk, og det er min oppgave å sørge for at politiet i Nordland bidrar til trygghet for personer i LHBTQ+ -miljøet.

Hun mener at feiringen av pride er også en påminnelse om at det fortsatt er behov for oppmerksomhet om likestilling, rettigheter, muligheter og trygghet for alle.

– Selv om mye er oppnådd, er det fortsatt utfordringer i samfunnet som må overvinnes. Samtidig gir pride oss alle en mulighet til refleksjon og selvutforskning. Det er en anledning til å stille spørsmål ved våre egne fordommer og holdninger og lære av LHBTQ+ -miljøets erfaringer. Det gir oss en mulighet til å vokse som mennesker og som samfunn, ved å forstå og anerkjenne det mangfoldet som omgir oss.

Komiker Erlend Osnes foreslår en «karma-konto» basert på kommentarene dine i sosiale medier: