Frida Buschmann vokste opp på den lille øya Tomma i Nordland.
– Det var en trygg og kjærlig oppvekst på et sted der alle kjente alle, forteller Buschmann.
Men i etterkrigsårene var det få muligheter i Nordland for ei ung jente med ambisjoner om å bli sykepleier.
Da hun ble 17 år gammel flyttet hun derfor fra Helgelandskysten og til Oslo. Året var 1957 og møtet med hovedstaden ble et sjokk.
– «Dra hjem til mora di»
FLYTTET NORDFRA: Frida Buschmann var 17 år da hun flyttet fra Helgelandskysten og til Oslo. På det tidspunktet var hun full av forhåpninger.
Foto: Frida Buschmann– Da jeg først kom til Oslo var jeg veldig spent, glad og stolt. Men det endret seg, forteller hun på klingende østlandsk.
I søndagens utgave av Dialektriket på NRK1 forteller Buschmann hvordan selvtilliten hennes ble knust av fordommer.
For på 50-tallet levde fortsatt mytene om den late, drikkfeldige og primitive nordlendingen.
– Jeg ble møtt med fordommer og stygge kommentarar som «Dra hjem til mora di!» og «Snakk norsk!».
På kort tid endret ungjenta seg.
– Det var helt fryktelig å oppleve de tingene der. Jeg ble redd for å snakke og visste ikke hvilke ord jeg skulle bruke. Jeg ble veldig usikker, for jeg visste ikke om noen annen måte å snakke på.
Skiftet dialekt - ble en annen
I løpet av det første året endret hun sakte men sikkert talemåte og byttet ut sin brede Helgelandsdialekt med fin østlandsdialekt.
– Det østlandske tok etterhvert over. Jeg ble rettere i ryggen. Mer tilgjort. Jeg følte selv at jeg ble en kaldere person, sier hun om forandringen.
I dag bor Buschmann i Drøbak og har, i likhet med mange andre i hennes generasjon, holdt på språkforandringen hun gjorde som ung.
– Hva gjør det med deg når du hører nordlandsdialekten rundt deg?
– Da åpna æ mæ opp. Da får æ ut følelsan mine, svarer hun, nå på sin opprinnelige dialekt.
Hun sier hun merker stor forskjell på seg selv ut i fra hvilken dialekt hun bruker.
– Som østlending er jeg mer affektert, jeg prater i et høyere toneleie og føler meg mer bundet. Når jeg prater nordnorsk føler jeg meg friere. Det er vanskelig å forklare.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Titusener av nordlendinger flyttet
I tiårene etter 2.verdenskrig flyttet svært mange nordlendinger til Oslo.
Utflyttingen fra nord nådde en topp på 60-tallet. Bare mellom 1966 og 1970 var nettoutflyttingen fra landsdelen på 20600. Dette var en vanskelig tid for mange nordlendinger, da fordommer skapte problemer med å skaffe alt fra arbeid til husly.
Mange endret sin opprinnelige dialekt for å gjøre overgangen til livet på Østlandet enklere.
– Dialekter er knyttet til ulike kulturer
FORSTÅR IDENTITETSFORVIRRING: Språkprofessor Arne Torp sier dialekt er sterk knyttet til kultur og identitet.
Foto: Ram Gupta / UiOSpråkprofessor Arne Torp sier at når en person endrer sin dialekt, så er det ikke bare andre som kan komme til å se deg på en annen måte, men også en selv.
– Det er fordi dialekt er knyttet til identitet. Dermed kan man oppfatte seg selv som annerledes når dialekten endres, sier Torp.
Han forteller også at dialekter er knyttet til ulike kulturer.
– Det betyr at for en nordlending, som jo er ansett som fri og frittalende, kan det oppleves som hemmende å måtte påta seg en klesdrakt fra Oslo vest. Det betyr ikke at Oslo-borgere er mindre varme, men språket har en sterk innvirkning på oss og vår selvforståelse.
Dialektriket kan du se på NRK1 søndag kl 20.15.
