Bruker strøm for å redde gamle bruer – vegvesenet sparer milliarder

1.5 volt er det som skal til. Elektrisk spenning som du finner i et lite batteri. Dermed får bruene på riksveiene i Norge forlenget levetiden og staten sparer milliarder.

Brovedlikehold

Gimsøybrua i Lofoten ruster ned, men rustes nå opp for 50 millioner kroner. I tide, for å forlenge levetida. Hemmeligheten er katodisk beskyttelse.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Norge er et langstrakt land, og bruene som sikrer at vi kan kjøre over hav, fjord og juv er bygget gjennom flere generasjoner.

Levetida på ei betongbru over hav var tenkt til å være rundt 100 år. Trodde man.

Men dårlig betongkvalitet og uforutsette hendelser har forkortet dette. Etterslepet på vedlikehold ser nærmest ut til å være uløselig.

Et grovt anslag i dag er at det vil koste over 20 milliarder kroner å ta igjen det man skulle ha gjort. Likevel er det håp på andre siden av brua.

Takket være ingeniører og forskere i Statens vegvesen har det over tid blitt videreutviklet en idé som er like fantastisk som enkel. Ideen gir brua opp mot 40 år mer driftstid.

– For oss som jobber med rehabilitering av bruer, føles det veldig godt å ta vare på de konstruksjonene som generasjonene før oss bygde. De er en del av den norske folkesjela, litt som å ta vare på huset etter bestemor, sier ingeniør Roy Antonsen i Statens vegvesen.

En teknologi for å stoppe korrosjon på armeringsstål.

En teknologi for å stoppe korrosjon på armeringsstål.

Katodisk beskyttelse

Antonsen har forsket på sement, mørtel, strøm, netting og små saltkrystaller. Sammen med vegvesenets andre folk har de kommet langt. Så langt at de får mye mer igjen for hver krone de bruker på vedlikehold.

Hemmeligheten har vært offentlig kjent i over femti år: katodisk beskyttelse. I korte trekk handler det om å sette spenning på et nett som fordeler strømmen inn i armeringsjernet. Dermed ruster det ikke.

Selve arbeidet er relativt enkelt, men kjemien og teknologien bak er avansert.

Langvarig forskning

Utviklingen av katodisk beskyttelse på bruer er et av områdene som Statens vegvesen har forsket mye på siden 90-tallet.

Brovedlikehold

Ingeniør Roy Antonsen er høyt og lavt på bruer i Norge.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Hvilken betongblanding fungerer best for reparasjon, hvor mye betong skal det være over armeringsjernet, hvordan påvirkes rustingen av jernet i forhold til høyden på brua over havet. Hvordan kan dette gjøres om til en standard? Jo da, det er nok å lure på.

– Bruene var jo tiltenkt hundre års levetid, men vi har sett at de bruene som ble bygget på 60-80-tallet var ikke gode nok. Dersom store flak av brua faller ned er de jo til fare for båttrafikken også, sier Antonsen.

Så bruene har rett og slett rustet opp i armeringen fra innsida?

– Ja, men vi har teknologien som skal bøte på det og det er katodisk beskyttelse, sier ingeniøren.

– Vi setter på et titannett som dekker hele brokonstruksjonen og fordeler strømmen inn til armeringen. Spenningen er på 1,5 volt – like mye som et lommelyktbatteri, sier Antonsen.

Brovedlikehold

Takket være ingeniører og forskere i Statens vegvesen har det over tid blitt videreutviklet en idé som er like fantastisk som enkel. Ideen gir brua opp mot 40 år mer driftstid.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Billigere å vedlikeholde

Å etablere katodisk beskyttelse er billigere enn å bygge nytt. Men det blir ingen skolekorps og ordførere med kjeder, som det blir ved åpningen av nye veier og bruer.

– Generelt er det lite snorklipping for god drift og godt vedlikehold, men det burde vi gjøre. Det å ta vare på det vi har er noe av det fineste vi kan gjøre for samfunnet og for klimaet, sier Bjørn Laksforsmo som er divisjonsdirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Mellom 15- og 18.000 inspeksjoner gjøres av bruene hvert år. Noen ganger med drone, andre ganger må man klatre hundrevis av trappetrinn med en tung ryggsekk fylt med nødvendig utstyr.

– Jobben vi gjør, er for trafikanten og for samfunnet slik at det skal være trygt å ferdes, sier Laksforsmo.

Han er klar på at bruene i Norge er i sikre å bruke. Det omfattende inspeksjonssystem kom på plass etter flere rapporter noen år tilbake.

Brovedlikehold

Armeringsjernet ruster på grunn av ørsmå saltpartiker, dermed utvides jernet og sprenger vekk betongen som ligger over.

Brovedlikehold

Et nett av titan fordeler strøm utover brua, og sørger for at armeringsjernet ikke ruster.

Brovedlikehold

Vannrens og sprøytebetong - samt litt strøm er det som skal til for å berge konstruksjonen.

Utnyttes lengst mulig

Den vanlige bilist merker det ikke. Det er kanskje bare et rødt lys på brua som indikerer litt ventetid. Men under brua myldrer det av folk, netting i titan, vannjet som freser bort rust og betongsprøyter.

Det er billigere å ta vare på det man har, dersom man gjør det til riktig tid, sier divisjonsdirektøren.

– Mange bruer bygd på 70- og 80-tallet nærmer seg nå tiden for at de må vedlikeholdes, og gjør vi riktig tiltak, til riktig tid så er det miljøvennlig og bra for samfunnet sier Laksforsmo.

Etter 2023 kommer forfallet av bruer til å bli prioritert, står det i planen til vegvesenet.

Langs hele Gimsøybrua i Lofoten ligger det følere og sendere som rapporterer i sanntid tilstanden til anlegget. Så bruene er på nett, bokstavelig talt.

– Her på Gimsøybrua bruker vi 50 millioner kroner fordi vi er i tide, på ei annen bru kan vi måtte bruke 300 millioner fordi vi er for sene. Optimalisering er et nøkkelord, sier Laksforsmo.

Her kan du se om det er noen bruer du passerer, hvor vegvesenet har ansvar: (Du kan zoome inn på kartet)

Vegvesenet har ikke en oppdatert vedlikeholdsplan for samtlige av disse bruene, men er i prosess med å skaffe seg et nytt forvaltningssystem.