Benedicte (26) er lei hoven oppførsel fra voksne menn: – Blir normalisert

«La du merke til at de bare så på meg?»

Journalisten Benedicte Steinbakk hadde akkurat gjort et intervju sammen med en mannlig kollega i Rana Blad.

Kommentaren fra kollegaen, som bekreftet det hun hadde tenkt på mange ganger, var dråpen som fikk begeret til å renne over.

– Det er skuffende at vi ikke er kommet lenger, sier Steinbakk til NRK.

Nå har hun tatt et oppgjør med det hun mener er uhørt oppførsel mot kvinnelige journalister.

• Anette ble tatt på rumpa og kalt dum: En av fem kvinner opplever trakassering på jobb i løpet av et år.

– Bare fordi jeg er ei ung dame

Steinbakk er født og oppvokst i Mo i Rana, men flyttet ut av byen i ungdommen.

Etter folkehøgskole flyttet hun til Bergen, hvor hun både studerte og jobbet i seks år.

I fjor fikk hun tilbud om fast jobb i hjembyens lokalavis, Rana Blad.

26-åringen flyttet dermed mot strømmen; hjem til Nordland.

– Det er litt merkelig å komme tilbake til en by som har endret seg så mye, sier hun og legger vekt på at det er en by i vekst og fremgang.

Men noen endringer har uteblitt.

Benedicte begynte nemlig raskt å legge merke til det hun kaller en gammel ukultur.

– Jeg opplever ofte folk ikke svarer på spørsmålene mine fordi de mener at jeg ikke kommer til å forstå.

Etter opplevelsen med den mannlige kollegaen var nok, nok.

Hun tok pennen fatt og skrev kommentaren:

«Nå er jeg lei av at voksne menn i dress, enten det er en kjeledress eller et fancy klesmerke, undergraver meg som journalist.»

Der skriver hun blant annet:

– Tidvis føler jeg meg med vilje misforstått og undervurdert. Det kjennes ofte ut som om jeg rett og slett ikke blir tatt seriøst, bare fordi jeg er ei ung dame.

– Hvordan føles det å bli behandlet slik av voksne mennesker?

– Jeg blir oppgitt, og skuffet over at vi ikke er kommet lenger.

Skjer så ofte at man blir vant til det

Journalisten påpeker at det selvfølgelig er helt greit hvis folk ikke kan svare på spørsmål.

– Men når de med vilje sier at jeg ikke har mulighet til å forstå, så er det ikke greit lenger.

Som ung, fersk journalist var det imidlertid vanskelig å umiddelbart stå opp for seg selv.

– Jeg er veldig opptatt av å etablere god tillit til kilder og behandle folk med respekt. Derfor har jeg ofte blitt perpleks eller stille, sier hun og legger til:

– Det er nok fordi jeg har latt meg selv lure til å tro at det er greit. Det skjer så mange ganger at det blir normalisert. Man blir vant til det.

Bare siden juni har hun opplevd det så mange ganger at hun selv mener det er en kultur.

Eller ukultur rettere sagt.

Sosiolog Marjan Nadim bekrefter dette.

Kommentarfelt reflekterer samme dynamikk

– Dette handler om at dem som bryter med forestillingene folk har om hvem som passer til en jobb, gjerne blir møtt på en annen måte. Da kan du få signaler om at her passer du ikke inn, sier Nadim.

Hun understreker at det ikke nødvendigvis er kvinner som opplever slik behandling mest.

– Unge, kvinnelige sykepleiere vil for eksempel ikke nødvendigvis bli møtt med den type reaksjoner, fordi at da passer de til bildet av hva en sykepleier er. Så dette gjelder på en måte alle som bryter med normen, eller bildet av hva som passer til et yrke.

I etterkant av publiseringen av Steinbakks kommentar har det i ulike kommentarfelt ramlet inn stygge kommentarer.

Nadim er heller ikke overrasket over at Benedicte Steinbakk ble hetset i etterkant av kommentaren sin.

– Disse kommentarfeltene reflekterer den samme dynamikken. Nå prøver du deg på noe folk mener du ikke passer til, så vil hatytringene handler om å sette deg på plass igjen, sier Nadim.

– Men det er også viktig å ha med at disse nettdebattene gjerne utvikler en egen dynamikk eller sjargong. For mange blir det et slags spill om å komme med de hardeste kommentarene.

– Underbygger påstanden, og ser det ikke selv

Journalist i Avisa Nordland, Victoria Finstad, skrev denne helgen en kommentar for å støtte Benedicte Steinbakk.

– Det går visst ikke an å sette menn på plass, uten at en hel hærskare av dem kommer og føler seg krenket på andres vegne, med store ord, som generalisering og stigmatisering, skriver Finstad.

– Istedenfor å stille opp sammen, for å bekjempe de holdningene som kritiseres og det giftige kulturmønsteret som bare ikke slipper taket, går en skokk menn sammen om å redusere mennesket og gjør alt i sin makt for å destruere troverdigheten i kritikken. Det morsomme er at de bare underbygger påstanden, og ser det ikke selv.

Benedicte Steinbakk kommer ikke til å holde kjeft dersom hun opplever urettferdigheter flere ganger.

– Nå har jeg sagt det i lokalavisa, så nå må jeg fortsette med det. Jeg må holde det jeg lover. Jeg tør ikke tenke på alle kvinnelige journalister som lar seg herse med. Da må jeg stå opp for dem.