Beate trosset legene og omgjorde slankeoperasjonen – oppfordrer flere til å gjøre det samme

Etter en lang kamp mot sykehuset fikk Beate Haugseth omgjort fedmeoperasjonen sin da hun veide 47 kilo. Til tross for at hun nå er hundre prosent ufør, vil hun at flere skal vite at operasjonen er reversibel.

Beate Haugseth

Beate Haugseth med hunden Pia på hjemplassen litt utenfor Steinkjer. Etter fedmeoperasjonen ble Haugseth alvorlig syk, og måtte kjempe for å få omgjort inngrepet.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

NRK skrev først at pasienter kan bli kvitt diabetes ved å gå ned i vekt. Det riktige er at de kan leve symptomfritt og slutte med medisiner relatert til sykdommen diabetes type 2.

3000 nordmenn tar en form for slankeoperasjon hvert år. Forskning viser at de fleste pasientene kan slutte med medisiner mot fedmerelaterte sykdommer som diabetes type 2, hjertesykdom og høyt blodtrykk.

Men ikke alle er så heldig.

Beate Haugseth veide 95 kilo da hun bestemte seg for å legge seg under kniven i 2010. Det hun hadde prøvd før for å gå ned i vekt, fungerte ikke.

Men i stedet for en lettere hverdag, ble livet hennes et smertehelvete.

– Jeg kjente umiddelbart etter operasjonen at noe var rart, ekkelt og ubehagelig. Jeg tenkte at det var normalt, men i tiden senere klarte jeg knapt spise. Jeg ble «knalldårlig», liggende på sofaen etter hvert måltid, fikk høy puls og kaldsvettet.

Beate Haugseth på kjøkkenet

Beate Haugseth angrer etter at hun tok slankeoperasjon

Foto: Tariq Alisubh / NRK

En lang kamp

Etter å ha blitt behandlet for en spiserørsbetennelse, trodde kvinnen fra Steinkjer at ting ville gå bedre.

Haugseth raste derimot ned i vekt og ble dårligere og dårligere. Det eneste hun klarte å få i seg var flatbrød og cola.

– Etter halvannet år hadde jeg gått ned 50 kilo. På det verste veide jeg 47 kilo, og kroppen fungerte knapt. Jeg fikk vite om muligheten for å omgjøre operasjonen av en pensjonert lege som jobbet ved et distriktsmedisinsk senter, der jeg fikk næring intravenøst.

Gastric bypass-illustrasjon

Under en gastrisk bypass skilles den øvre delen av magesekken fra resten.

Foto: Kari C. Toverud / CMI (sertifisert medisinsk illustratør)

Hun fikk etter et år endelig operasjonen omgjort ved St. Olavs hospital i Trondheim i 2013. Det var derimot ikke uten kamp.

Hun opplevde at Sykehuset i Namsos var svært motvillige.

Jeg sleit meg helt ut ved å kjempe mot sykehuset, men til slutt fikk jeg operasjonen ved St. Olavs i Trondheim.

Etter operasjonen kunne hun for første gang på lenge spise en vanlig brødskive.

– Tårene trillet nedover kinnene mine, og jeg kunne ikke tro det. Men det var ikke lenge før jeg ble dårligere, fikk mindre og mindre energi og til slutt ble diagnostisert med ME. Legen min mener at sykdommen skyldes påkjenningen av fedmeoperasjonen.

– Kan være grunnen

Assisterende generalsekretær i Norges ME-forening, Trude Schei, sier at de aller fleste ME-pasienter tidfester begynnelsen på sykdommen til en infeksjonssykdom.

Man vet imidlertid lite om hva som utløser ME, og Beates påkjenning etter operasjonene kan være grunnen til at hun har ME i dag.

- Vi vet om pasienter som mener de har fått det etter en ulykke, operasjon eller til og med en fødsel. Så det er ikke utenkelig at sånne operasjoner kan ha utløst ME hos en person som f.eks. er genetisk sårbar for å få sykdommen.

I dag er Beate Haugseth 100 prosent ufør, og tilbringer mye tid i senga. Hun sier operasjonen har gjort at hun har gått glipp av mange år av barnas oppvekst.

Haugseth håper at andre som blir syk etter fedmeoperasjon nå får vite at det er mulig å gjøre om operasjonen.

– Det er mange det går bra med etter operasjonen, og jeg unner dem det så mye. Men det er så fryktelig mange som sliter og ikke får hjelp. Jeg vil at folk skal vite at det er mulig å reoperere, selv om jeg ikke har det noe bra nå.

Ingen registrerte tilfeller

– Det er på promillenivå. Det er veldig få som ber om å omgjøre operasjonen, men de som gjør det har som oftest alvorlige magesmerter eller næringssvikt.

Jøran Hjelmesæth er i tillegg til å være professor ved UiO, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

Han sier at det som regel går fint med pasienter som tar operasjonen gastrisk bypass. Likevel er det tilfeller der pasienter kan få alvorlige plager.

– Det er noen som har magesmerter som vi egentlig ikke helt forstår grunnen til. Næringsmangel kan også utløse alvorlige symptomer fra hjernen hvis man mangler viktige vitaminer og mineraler.

Jøran Hjelmesæth leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst

Jøran Hjelmesæth er i tillegg til å være professor ved UiO, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Det er i disse tilfellene at en reversert operasjon kan bli aktuelt, men ved Hjelmesæths senter er det kun 3–5 pasienter av flere tusen som har gjort det.

At ME kan utløses av feilslåtte fedmeoperasjoner kan han ikke si noe om.

– I litteraturen er det ikke publisert noen tilfeller med ME og fedmeoperasjoner.

Men at Beate Haugseth hadde et problem, er han enig i.

– Det er ingen tvil om at denne kvinnen hadde et problem, siden hun ikke fikk i seg ordentlig mat. Folk må være klar over at det finnes bivirkninger til operasjonen, men dette er ikke veldig utbredt.

Helse Nord-Trøndelag og Sykehuset i Namsos har fått muligheten til å imøtegå kritikken. De vil av prinsipp ikke kommentere enkeltsaker fra deres pasienter.