Barnehager melder ikke fra om omsorgssvikt og mishandling

I fjor kom bare 7,6 prosent av 9.960 bekymringsmeldinger om omsorgssvikt og mishandling til Barnevernet fra barnehagene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Slår man sammen alle meldinger, som foruten vold og omsorgssvikt, omhandler atferdsavvik hos barn og forhold i hjemmet ligger også barnehagene lavt på statistikken. Barnehagene meldte i 2011 bare 5,1 prosent av alle meldinger. Når det gjelder adferdsavvik hos barnet er andelen også så lav som 5,6 prosent.

– Alarmerende tall

Virksomhetsleder Ingeborg Herset i barnevernet i Nesna kommune synes det er alarmerende at barnehagene ligger på bunn. I dag starter dokumentarserien Barnets beste på NRK1, hvor tv-seerne får innsyn bak lukkede dører i det kommunale barnevernet på Nesna.

– Det er alarmerende at det ikke kommer flere bekymringsmeldinger fra barnehagene. Årsakene er nok sammensatte. De ansatte kommer veldig nært innpå barna og foreldrene. Det gjør nok at terskelen for å slå alarm blir høy. Det kan fort bli negativ støy rundt barnehagen. Jeg håper ikke barnehagenes iver etter å framstå som attraktiv i en konkurransesituasjon svekker meldeplikten, sier Herset til NRK.no.

Foreldre anmeldte barnehage som varslet

Og støy ble det da en barnehage i Bodø i fjor sendte en bekymringsmelding til barnevernet om omsorgssvikt. Barnets foreldre svarte med å melde barnehagen til politiet, som fortsatt etterforsker saken. Så langt i 2012 er halvert i forhold til antall meldinger som kom fra barnehagene i fjor.

At medieomtale og politietterforsking får slike konsekvenser bekymrer barnevernet.

• LES KRONIKKEN: Den ubehagelige virkeligheten

– Det er barnehagene som ser barna mest. Derfor er det viktig at de tar meldeplikten på alvor.

– Må få konsekvenser for barnehagene

Høyres familiepolitiske talskvinne Linda Hofstad Helleland Linda er veldig bekymret for denne utviklingen. Høyre utarbeider nå en ny politisk plattform for framtidens barnehager. Der skjerper partiet kravene til de ansatte når det gjelder varsling ved mistanke om vold eller overgrep.

– Førskolelærerutdanningen må endres. Og kravene og konsekvensene for ansatte som ikke varsler må skjerpes, sier hun til NRK.no.

Helleland har påpekt at dagens førskolelærerutdanning nesten ikke behandler hvordan førskolelærere skal oppdage vold og omsorgssvikt, og at mange kommuner ikke har nødvendig tverrfaglig samarbeid.

– Regjeringen viste i vår til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen og til at de har utarbeidet et veiledningshefte hvor det foreslås at barnevernet skal ha jevnlig kontakt med ansatte i barnehagene og også besøke barnehagene. Vi vet imidlertid ikke noe om hvor mange kommuner som faktisk gjør dette, sier Helleland.

Hun mener det er en stor svakhet at rammeplanen er nettopp en rammeplan.

– Hver enkelt førskolelærerhøgskole lager sin egen læreplan basert på rammeplanen, og temaet prioriteres da svært ulike. I tillegg har kilder fra førskolelærerutdanningen fortalt oss at det så er svært personavhengig, og altså tilfeldig hvordan temaet behandles på den enkelte førskolelærerutdanningen, fordi det er opp til hver enkelt foreleser på førskolelærerutdanningene hvordan de tar opp dette temaet, sier Helleland.

Hun vil også at barnehagene jevnlig skal få besøk av en helsesøster og at vold og overgrep får større plass i undervisningen av førskolelærere.

– Barnevern og barnehager må også bli flinkere til å samarbeide, sier hun.

– For lite kunnskap

Utdanningsforbundet, som organiserer førskolelærerne innrømmer at de barnehageansatte er ikke er flinke nok.

– Det er et bekymringsfullt lavt tall, og som får konsekvenser for barn som lever med vold og lider av omsorgssvikt, sier Hege Valås som er styremedlem i Utdanningsforbundet.

Hun sier at årsakene til at hennes medlemmer bidrar i så liten grad for å sikre barns helse og trygghet er sammensatte.

– Først og fremst handler det om kompetanse. Du skal ikke bare se og avdekke omsorgssvikt, men også ta affære. Og stå i vinden. Det krever kunnskap, trygghet og ryggdekning fra organisasjonen rundt deg. Det finnes også mange ufaglærte i barnehagene, sier Valås til NRK.no.

Hun har selv jobbet 22 år som førskolelærer, og kjenner problemstillingen godt.

– Barnehageansattes nære forhold til familiene gjør det også vanskelig gripe inn i privatlivet deres.

Hun tror også at mange barnehageansatte føler på frustrasjonen over at bekymringsmeldingene blir liggende og samle støv hos barnevernet.

– Vi hører og leser om barnevernet som sliter med underbemanning, mappebarn og gjentatte fristbrudd. Dette handler også om å bygge opp gode samarbeidsrutiner mellom barnehagene og barnevern. Ikke alle kommuner er like flinke til dette, sier hun.

Foreldrene flinkest

De som hyppigst tar kontakt med barnevernet er foreldre selv. Deretter kommer skole, etterfulgt av politi, helsetjeneste som sykehus, tannleger og fastleger. Så kommer øvrige familiemedlemmer.

– Vårt inntrykk er at foreldre som sliter søker hjelp i mye større grad enn tidligere, sier virksomhetsleder Ingeborg Herset i barnevernet i Nesna.

Politiet: – Flere melder fra

Justisdepartementet har anslått at så mange som 100.000 barn er vitne til vold eller selv blir utsatt for vold hvert år. Antall anmeldelser til politiet for vold i familien økte med hele 500 prosent fra 2006 til 2010, fra 487 til 2.474 anmeldte saker.

Noen av dem handler på bordet til politiadvokat Jorild Steindal i Salten politidistrikt.

– Det er ingen tvil om at terskelen for å melde fra om mistanke om vold eller omsorgssvikt har blitt lavere de siste årene. Men fortsatt avdekkes saker hvor ingen instanser rundt barnet har slått alarm, sier Steindal og nevner den mye omtalte Christoffer-saken, gutten som ifølge retten ble mishandlet til døde av sin stefar i 2005, bare åtte år gammel.

Dømt for å ha mishandlet spedbarn

Helsevesenet forsømmer også plikten de har til å melde fra om mistanker om vold. Nylig ble en far dømt for å ha mishandlet sitt fire måneder gamle spedbarn. Politiet mener at verken fastlege eller sykehus overholdt meldeplikten i denne saken.

– Foreldrene kom til fastlege med babyen som hadde brudd i armen. Legen sendte barnet videre til Nordlandssykehuset. Faren forklarte at barnet hadde fått armen under seg på stellebordet. Saken ble ikke meldt verken til politi eller barnevern, sier Jorild Steindal.

– Spedbarn brekker ikke armen

Da barnet var sju uker gammelt brakk det venstre lårbein. Foreldrene oppsøkte lege, og ble henvist til sykehus. Denne gangen fattet sykehuset mistanke om at mishandling kunne være årsaken, og meldte fra til barnevernet. Barnevernet meldte så saken til politiet. Fastlegen meldte ikke saken til barnevern eller politi.

• Les myndighetenes veileder: Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

– Det er alminnelig kjent blant leger og andre som jobber med denne problematikken at det svært sjelden oppstår bruddskader på så små barn. At et barn skulle brekke armen ved å ha fått denne under seg i en normal stellesituasjon, er svært usannsynlig. Etter politiets vurdering burde denne saken vært meldt til barnevern, og/eller politi på et tidligere tidspunkt, sier Jorild Steindal.

Vil bryte ned tabu

I dag starter den kontroversielle dokumentarserien «Barnets beste på NRK1», hvor vi gjennom fem episoder får følge barnevernet fra innsida.

Virksomhetsleder Ingeborg Herset er spent på responsen, men er forberedt både på ris og ros.

– Fagmiljøene og brukere som var på førpremieren i Bodø ga oss mange gode tilbakemeldinger. Samtidig er vi som etat forberedt på kritikk. Men vi har tatt bevisst valg om å åpne dørene for å vise folk hvordan vi jobber. Da må tåle kritikk. Engasjement er bra. Debatt kan bidra til mer åpenhet rundt barnevernet, sier Ingeborg Herset.

Mest av alt håper hun at serien kan bidra til mer åpenhet rundt barnevernet.

– Et åpnere barnevern kan det bidra til å senke terskelen for å melde fra til barnevernet, sier Herset.