Mener Norge må gjøre mer for å sikre gassanlegg: – Kritisk viktig for Europa

– Europa er fanget mellom krigen i Ukraina og krigen i Midtøsten, sier stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H).

Da EU innførte sanksjoner mot Russland og Vladimir Putin strupte gassleveransene, økte EU forsyningen fra andre land, flere av dem i Midtøsten.

Europa får fortsatt gass fra Russland, men Putin har truet med å stoppe leveransene helt.

Nå er det krig også i Midtøsten og dermed oppstår enda mer usikkerhet, mener Høyre-politikeren.

– Det betyr at gassforsyningen til Europa er mye mer usikker og sårbar enn den var før, sier Thorheim.

Svært viktig for Norge

I fjor sto Norge for 20 prosent av EUs gassimport, ifølge Eurostat.

Gassleveransen fra Norge med sine 9000 kilometer med gassrørledninger er blitt kritisk viktig for Europa, ifølge Thorheim.

For ett år siden advarte forsker Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole om at norsk gass sannsynligvis er et av de største sabotasjemålene i Europa.

– Hvis Europa ikke skulle få gass fra Midtøsten og gassrørledningene fra Norge blir skadet, kan EU havne i en situasjon der de enten må kutte energi til industri og næringsliv eller til husholdningene. Da kan liv gå tapt, påpeker Thorheim.

Dersom industri og næringsliv i EU havner i en situasjon der de må stenge ned, vil det kunne få konsekvenser også for Norge.

Trusselen mot norsk infrastruktur er blitt mye større fordi den spiller en så viktig rolle for resten av Europa, mener stortingspolitikeren.

– Konsekvensene vil være enorme. Vi må ta innover oss hvor viktig det er å beskytte energiforsyningen til Europa, sier Thorheim.

– Norge må gjøre mer

For ett år siden ble Nord Stream 1 og Nord Stream 2, gassrørledningene fra Russland til Europa sabotert.

Nå nylig ble det store skader på Balticconnector. Gassrørledningen som knytter det finske gassnettet med gassnettet i de baltiske land.

Myndighetene i Finland tror et kinesisk/russisk skip slepte ankeret på havbunnen.

Thorheim etterlyser at norske myndigheter forteller hva som blir gjort for å ivareta sikkerhet og beredskap av norsk infrastruktur.

– Myndighetene bør kommunisere ut den trusselen og situasjonen som er. Det tåler folk å høre. Det vil gi oss alle en sterkere beredskap i befolkningen. Man må vise at dette er noe man prioriterer.

Thorheim, som selv har bakgrunn fra etterretningstjenesten, er klar på at det er en krevende oppgave å ha høy beredskap rundt tusenvis av kilometer med gassrørledning.

– Det er mye man kan gjøre på etterretningssiden, som å kartlegge hvilke trusler og hvilke aktører som har vilje og evne til å sabotere et slikt system. Vi kan ha undervannsdroner som kan overvåke og seilingsforbud over gassrørledningene.

– Ingen indikasjon på direkte trusler

Statssekretær Astrid Bergmål i Olje – og energidepartementet sier til NRK at det ikke er noen indikasjoner på at det er noen direkte trusler rettet mot Norge spesielt.

Likevel har regjeringen skjerpet beredskapen etter at Ukraina-krigen brøt ut.

– Hendelsene i Østersjøen gjorde at regjeringen besluttet å skjerpe beredskapen ytterligere knyttet til infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel.

Forsvaret viser også mer tilstedeværelse og patruljer med styrker på eksempelvis land, i luften, på sjøen, under vann og i Cyber-domenet, legger hun til.

At Norge ikke kan kommunisere ut alt som gjøres, har en naturlig forklaring, ifølge Bergmål.

– Forsvaret og andre beredskapsetater vil ikke gå mer i detaljer rundt hva disse tiltakene konkret er, da nettopp informasjon rundt hvilke tiltak som er iverksatt kan svekke sikkerheten.

Ingen garantier mot angrep

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høyskole gir regjeringen rett i at det er gjort mye i etterkant av Nord Stream-sabotasjen.

Men at man aldri kan stille garantier for at det ikke kan skje et angrep på norsk infrastruktur.

– I tillegg til krigen i Ukraina er beredskap rundt energiforsyning vår viktigste prioritet, sier han til NRK.

Og legger til:

– Vesten kommer ikke til å akseptere at så viktig infrastruktur skal bli utsatt for anslag enten det er sabotasje eller cyberangrep.

– Vi er i stand til å reagere med alt fra politiske virkemidler, økonomiske, juridiske, cyber eller militært. Det inkluderer å støtte Ukraina med våpen med større kapasitet eller lengre rekkevidde enn i dag, påpeker Karlsen.

Det er svært store havområder som skal dekkes samt nærmere 9000 kilometer med gassrørledninger. Men oberstløytnanten har tro på at vi har nok beredskap i Norge.

– Man har aldri noen garantier, men jeg tror at summen av avskrekking, større årvåkenhet og større oppdagelsesrisiko sannsynligvis vil være tilstrekkelig.