Hopp til innhold

– Fiskerne kan stoppe seismikkskyting

– Fiske har forrang foran seismikk i loven, sier professor Peter Ørebech ved Norges Arktiske universitet.

Fiskeriprofessor Peter Ørebech ved Norges Arktiske universitet

– Fiskerne kan stoppe den planlagte seismikkskytingen som starter på Andfjorden i Vesterålen i morgen, sier professor Peter Ørebech ved Norges Arktiske universitet.

Foto: Nei til EU

– Fiskerne kan stoppe den planlagte seismikkskytingen som starter på Andfjorden i Vesterålen i morgen, sier professoren til Vesterålen Online.

Ørebech viser til havressurslovens paragraf 24 samt et forlik mellom staten og tre fiskere i 1984.

– I prinsippet holder det at en fisker er på feltet og driver fiske, så kan det ikke skytes seismikk lovlig, sier Ørebech til NRK.no.

På vei til Andfjorden

Norges geologiske undersøkelse fikk i forrige uke ja fra Kystverket, til å sjekke grunnfjellet mellom Andøya og Senja. Forskningsskipet «Håkon Mosby» er nå på vei fra Tromsø til Andfjorden.

Ifølge havressursloven er det forbudt å hindre eller ødelegge for fisket. Men skal det stoppes må det være fordi noen faktisk driver med et aktivt fiske, sier Ørebech.

– Hensikten må være å høste av havet. Det nytter ikke å komme ut på feltet å legge seg der bare for å demonstrere. Dersom formålet er å forhindre seismikkskyting er det ikke en lovlig aktivitet, sier professoren til NRK.no.

Fiske før olje

Hvaleventyr Andøya

Her i Andfjorden kan det snart bli seismikkskyting. Både miljøbevegelsen og fiskerne protesterer, men blir ikke hørt av Kystverket.

Foto: Kenneth Pettersen

Fiske er en urgammel norsk tradisjon og en næring som Norge har levd av lenge. Derfor har fiske forrang foran for eksempel oljenæringen.

Det finnes flere konkrete eksempler på at fiskerne har stoppet seismikkskyting.

– I februar i 1984 la et tysk seismikkselskap seg på Tromsøflaket for å skyte seismikk. Fra før lå det tre fiskefartøy fra Andøya på feltet med lange garnlenker. Fiskerne fikk beskjed fra bruksvakten om å fjerne seg. På de dagene seismikken pågikk gikk fangstene dramatisk ned, og fiskerne tapte 50.000 kroner.

Fiskerne tok kontakt med advokat og stevnet staten.

– Men før saken kom opp for retten kom regjeringsadvokaten med et tilbud om forlik. Årsaken til at de gjorde dette, var at de ikke ønsket en rettssak, som de ville tape. Denne saken viser at det ikke bare ifølge loven, men også i praksis, at fiskerne har forrang på fiskefeltene, sier fiskeriprofessoren til NRK.

Fiskerne: – Vil fiske som normalt

Kystfisker Bjørnar Nicolaisen fra Dverberg i Andøy liker dårlig at det nok en gang skal skytes seismikk på Andfjorden. Han opplyser at fiskerne i Andøy kommer til å dra ut på fiske som vanlig fredag.

– Det foregår seifiske og såkalt restfiske på Andfjorden nå om dagen, sier han til NRK.no.

Han legger ikke skjul på at han liker dårlig at seismikkskipene dukker opp i fiskernes matfat igjen.

Fisker Bjørnar Nicolaisen fra Andøya

Kystfisker Bjørnar Nicolaisen fra Dverberg i Andøy liker dårlig at det nok en gang skal skytes seismikk på Andfjorden.

Foto: Ingrid K.J.Lånan

– Jeg skjønner ikke hvorfor ikke samfunnet kan lytte til den yrkesgruppa som er helt avhengig av villfisken. Vi er i daglig kontakt med miljøet under havoverflata, og har sett resultatet av seismikksytingene i Vesterålen i 2007, 2008 og 2009. Livsgrunnlaget vårt ble kraftig redusert, sier han til NRK.no.

Norges geologiske undersøkelser (NGU) sier de vil jobbe så skånsomt som mulig.

– Selvfølgelig har fiskerne rett til å fiske på Andfjorden. Men jeg håper vi klarer å gjennomføre undersøkelsen som planlagt. Dersom det ikke oppstår noen hindringer skal vi være ferdige og ute av området om to døgn, sier toktleder Marco Brönner til NRK.no.

– Kan være reservoar for olje og gass

De seismiske målingene inngår i forskningsprosjekt på dypforvitring. Andøya er eneste sted på fastlandet i Norge der dypforvitring er bevart under yngre sedimentære bergarter.

«Kunnskap om hvordan dypforvitring oppstår og hvordan den kan kartlegges har flere viktige samfunnsmessige anvendelser, blant annet ved planleggingen av nye tunneler hvoruidentifisert dypforvitret berggrunn kan ha store konsekvenser for gjennomførbarhet og sikkerhet. Bedre forståelse og avbildning av fenomenet er også av interesse siden forvitret grunnfjell kan være reservoar for olje og gass på deler av kontinentalsokkelen», skriver NGU i sin søknad til Kystverket.

– Ingen snikleting

Toktansvarlig Marco Brönner avviser at dette er snakk om snikleting etter olje.

– Jeg har forstått at miljøvernorganisasjonene mistenker at dette er skjult oljeleting. Det er absolutt ikke tilfelle.

Han sier det ikke er unormalt at NGU får fiansiell støtte fra oljeselskapene.

– I dette tilfellet er de fem oljeselskapene med i en blokk på Utsirahøyden utenfor Vestlandet, hvor de har oppdaget olje i forviret grunnfjell. De er med for å få mer kunnskap om dypforvitring, sier Marco Brönner.

Seismikk «light»

NGU karakteriserer størstedelen av datainnsamlingen som «lettseismikk», som ikke kan sammenliknes med seismiske undersøkelser i forbindelse med petroleumsvirksomhet. NGU understreker at om lag 85 prosent av seismikkinnsamlinga vil skje med lett kilde som tilsvarer to prosent av konvensjonelle luftkanoner for oljeleting.

I de resterende 15 prosentene vil det brukes en middels kraftig kilde som har en energi på ca. 10 prosent av seismikk for oljeleting.

Ifølge fiskeriprofessoren skiller ikke norsk lov mellom såkalt lett og tung seismikk.

– Det er ikke formulert slik at det står «seismikk av ulike grader av støy eller trykkbølger». Seismisk skyting er nettopp det, og det blir støy av det.

Finansiert av fem oljeselskap

Knølhval i Andfjorden

En knølhval i Andfjorden forsyner seg av sild, før turen sørover.

Foto: Kenneth Pettersen

I tillegg til Norges geologiske undersøkelse, finansieres seismikkskytingen av Oljedirektoratet, Statoil, Det norske oljeselskap, Lundin, Maersk og Wintershall.

– At oljeselskapene er med og betaler betyr at de får eiendomsretten til dataene som samles inn. Disse vitenskapelige dataene er interessante for den oljeutvinningen de selv bedriver. De ville aldri vært med på å sponse dette arbeidet dersom de selv ikke kunne nyttiggjøre seg av det, sier Ørebech til NRK.no.

De fem oljeselskapene eier det nye Johan Sverdrup oljefeltet i Nordsjøen. Dette feltet og noen andre felt på Utsirahøyden ligger delvis i oppsprukket og forvitret grunnfjell.

– Dersom problemstillingen med forvitring er aktuelt på Johan Sverdrup-feltet, kan man jo lure på hvorfor de ikke skyter seismikk der. Hvorfor må de skyte nær land på Andfjorden. Det er litt vanskelig å forstå, sier Ørbech.