Hopp til innhold

Roter seg bort i Lofot-fjellet etter ny sherpatrapp

Sherpatrappa i Svolvær har lokket over 40.000 mennesker til fjells i år, men mange sliter med å finne veien ned igjen.

Fjelltur i Svolvær, Svolværgeita opp mot høyre.

I snitt har det vært rundt 800 mennesker hver dag i juli som har gått opp sherpatrappa i Svolvær.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Rett ovenfor Svolvær ruver fjellet Fløya. På vei opp passerer du den spektakulære fjellformasjonen Djevelporten.

Det er svært bratt opp, og i 2019 ble det bygget sherpatrapp. Det har gitt stor uttelling denne sommeren – hvor Lofoten har vært et populært feriemål.

Telleren som står i bunnen av «Djeveltrappa» i Svolvær registrerer både de som går opp og ned.

Ved utgangen av juli passerte den 83.000. Det betyr at mer enn 40.000 mennesker har brukt sherpastien.

Har fulgt med i kikkert

– Det er jo gledelig at stien blir benyttet, og jeg skal innrømme at jeg har fulgt med på trappa gjennom kikkert i sommer. Det er en jevn trafikk der, sier Tor Henriksen.

Han er styreleder i den private foreningen som tok initiativ til å få realisert en enklere adkomst opp mot det populære utsiktspunktet «Djevelporten».

Tor Henriksen

Tor Henriksen, daglig leder i Djevelporten forening.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Men å gjøre fjellet mer tilgjengelig for folk flest betyr også at det er mange som ikke er så fjellvante som tar turen opp.

Det gir utfordringer for foreningen som sørget for å bygge den populære trappa.

For det første går ikke trappa helt til topps enda. Den stopper i et relativt bratt parti som på mange måter fungerer som en buffer for dem som klarer å fullføre en fjelltur og sender ned igjen de som tror de kan ta seg til topps i sandaler eller småsko.

Mye trafikk i Svolværfjellene.

Stor trafikk - som flyter lett. - Mange sier at det er kø i fjellet, men det er en overdrivelse, mener Tor Henriksen. Han ser det heller som mye aktivitet.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Det andre, og kanskje det som flest besøkende reagerer på, er at det kun er merket sti i fartsretningen til et av fjelløpene som arrangeres.

Det betyr at på nedovertur er det ingen merking, og de mange tusen som går i området får vanskeligheter med å orientere seg.

Reagerer på dårlig skilting

Pål Kønig som er aktiv i et grendelag på Karmøy i Rogaland forteller at der merkes fjellstiene godt.

– Nå har vi vært både her i Svolvær, men også på Senja og Nyksund. Det er svært dårlig merket i forhold til hvordan det er hjemme, sier han.

Pål Kønig etterlyser bedre merking i Svolværfjellet.

Pål Kønig etterlyser bedre merking av fjellstiene. Selv måtte han spørre seg fram hos de lokale.

Foto: John Inge Johansen / NRK

På hele stien til topps mot Djevelporten er det flere kryss, med stier til Fløya og Svolværgeita. Men det er kun helt nederst ved fjellfoten at det er kommet opp skilt.

Det er ikke bra, Kønig.

– Vi så et skilt hvor det sto «djeveltrappa». Da trodde vi at vi hadde gått feil, og begynte å gå oppover igjen. Vi var litt usikre på hvor vi skulle ned igjen, og de blåhvite merkene vises jo bare på oppstigningen. Vi spurte oss for hos noen lokale, så de fikk oss på rett vei igjen, sier Kønig.

– Så lytt til erfarne fjellfolk fungerer bra også på sommeren?

– Absolutt!

Ett skilt ved toppen av trappa viser vei - for de som er på vei ned.

Ett eneste skilt på toppen, like over avsatsen der trappa starter, viser vei i dag.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Stor trafikk i fjellet

Også lenger vest i Lofoten, på Reinebringen har det blitt bygget sherpasti.

I sommer har trafikken hatt en ørliten nedgang i forhold til i fjor. Telleren ved starten av den lange trappa sto på 33.400 ved utgangen av juli.

Det betyr at om lag 16.700 personer har vært på toppen så langt i år.

Løsning i sikte

Skiltene som skal opp i Svolværfjellet er bestilt, men de er forsinket.

Tor Henriksen sier at de gjør alt for at de skal komme på plass til høsten.

Stimerking til Fløya

Ett skilt er det som møter turgåerne i dag.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Vi har skiltplanen klar, og vi skal i tillegg merke opp de blå/hvite markeringene slik at de kan sees fra alle sider. Det vil nok trygge nedstigningen fra fjellet.

Samtidig minner han om at med flere tusen mennesker på fjelltur, vil det nødvendigvis bli ett og annet uhell.

– Jeg vil ikke si at de få redningsoppdragene som har vært er mye, tatt i betraktning hvor mange som faktisk har vært i området.