– Vi høster bare på toppen av isfjellet

Forsker mener farene ved overfiske er kraftig overdrevet, og at vi kan hente ut betydelig mer fra havet enn vi gjør i dag.

Fiske etter raudåte

Selskapet Calanus AS er en av aktørene som forsøker å høste lenger ned i næringskjeden. De fisker etter raudåte (bildet), og har USA som sitt største marked.

Foto: Calanus AS

Internasjonale forskere har estimert at hele 32 millioner tonn urapportert fisk hentes opp fra havet hvert eneste år. Daniel Pauly ved University of British Columbia i Vancouver er en av dem frykter feilaktig fiskeristatistikk kan påvirke myndighets evne til å fatte gode forvaltningstiltak, og som mener bedre fangstrapportering er viktig for å sikre at det er nok fisk til å støtte opp om en stadig voksende befolkning i fremtiden.

Men førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen mener alt snakket om farene ved ulovlig, uregulert og urapportert fiske er kraftig overdrevet. Han mener tvert imot at det er mye mer å hente fra havet enn det som gjøres i dag.

– Hvis man ser all menneskeføde under ett, så kommer i dag kun to prosent fra havet. Vi kan hente ut vanvittig mye mer, noe som vil bli svært viktig med tanke på den befolkningsveksten som er ventet i tiårene som kommer, sier Kolding til NRK.

Høster kun på «toppen av isfjellet»

Førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen

Førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen mener vi i fremtiden må høste mer jevnt fra hele næringskjeden i havet for å brødfø en voksende verdensbefolkning.

Foto: Privat

Jeppe Kolding har sammen med kolleger fra Canada, Nederland og New Zealand gått gjennom 110 forskjellige økosystemmodeller fra perioden 1970–2007 – modeller som andre forskere har utviklet, og som til sammen dekker 40 prosent av verdenshavene.

Resultatet, som for en tid siden ble publisert i tidsskriftet ICES Journal of Marine Science, beskriver en omvendt næringspyramide som viser at mennesket kun høster fra toppen, og i svært liten grad fra midten eller bunnen av næringskjeden i havet.

– Ifølge tallene som vi sitter på, og som dekker en ganske stor del av verden, så er ikke overfiske noe spesielt stort problem. Tvert imot. Vi høster i dag kun på «toppen av isfjellet», på noen ganske få arter høyt oppe i næringskjeden.

– Som å drive med løveoppdrett

Når vi skal skaffe mer mat til verdens befolkning og nye arbeidsplasser etter oljealderen, er det mye å hente ved å høste jevnt fra hele næringskjeden i havet, fortsetter Kolding, og sier fiskeri og havbruk er langt mindre effektivt enn landbruk når det gjelder å utnytte ressursene og energiinnholdet.

– Laksen eller torsken du får på middagsbordet har spist fem ganger sin egen vekt i kjøtt. Den er to-tre hakk høyere oppe i næringskjeden enn et dyr av samme størrelse fra landbruket. Det blir omtrent som om vi skulle drevet med løveoppdrett på land.

Vi overfisker i dag på noen ganske få arter helt i toppen av næringskjeden. Vi overfisker på «løvene»​, men underfisker på kuene og gresset.

Jeppe Kolding ved UiB

– Så hvordan mener du vi kan utnytte havressursene bedre?

– Det er blant annet et forsøk i gang Nord-Norge hvor man høster på en hoppekreps som heter Calanus, eller raudåte. Mengden raudåte i havet er kanskje 50 ganger større enn den samlede fiskemengden, sier Kolding, og trekker paralleller mellom krepsdyrene i havet og kuene på land.

Sammenligning mellom næringskjeden til lands og til vanns

Sammenligning mellom næringskjeden til lands og til vanns.

Nærmer seg 1000 tonn i året

Gründer Kurt Tande i Calanus AS, som også er professor i marin biologi, fikk allerede for ti år siden ideen om å utnytte raudåten industrielt. Nå har selskapet hans 15 ansatte i Tromsø og Sortland, og omsatte i 2014 for om lag 60 millioner kroner.

Gründer Kurt Tande i Calanus AS

Gründer Kurt Tande i Calanus AS har planer om å utvide produksjonen.

Foto: Calanus AS

Raudåten selges i form av kosttilskudd, men vil trolig også kunne utnyttes som vanlig menneskemat i fremtiden. Gründeren beskriver det lille krepsdyret som Norges største fornybare ressurs, med en årsproduksjon på mellom 100 og 200 millioner tonn.

– Vi nærmer oss nå 1000 tonn i året. Det er det vi har hatt ramme til, men myndighetene er nå i ferd med å utarbeide en forvaltningsplan som skal danne grunnlag for en økning i fangsten, forteller Tande.

Han er enig med Kolding, og mener det er en stor fordel å høste lenger ned i næringskjeden, hvor man har tilgang til en betydelig større biomasse.

– Fra dyreplanktonet og opp til det nivået hvor vi finner pelagisk fisk – som beiter på blant annet raudåte, er det et svinn på 85 prosent. Verden har behov for mat – jordas befolkning vokser og da er det fornuftig å gå i denne retningen, så lenge det skjer på en ansvarlig og bærekraftig måte. Det er vi opptatte av.

– Avhengig av å skape et marked

Fredrik Myhre

Fiskerirådgiver Fredrik Myhre hos WWF tror vi kan høste mer fra havet, men at det krever visse forutsetninger.

Foto: Anja Elmine Basma / WWF

Også fiskerirådgiver Fredrik Myhre hos WWF-Norge er opptatt av at en slik utvikling skjer på en måte som ikke ødelegger for andre arter. Han er enig med Jeppe Kolding om at vi i dag hovedsakelig høster fra toppen av næringskjedene, men at vi globalt til gjengjeld veldig ofte høster altfor mye av disse artene.

– Overfisket på dagens kommersielle arter er veldig stort, verden sett under ett. Potensialet for å høste annerledes er der, men da er vi også er avhengige av å skape et marked for arter som svært få i vårt vestlige samfunn er interessert i å ha på middagstallerkenen sin per dags dato.

Han får støtte fra professor i fiskeribiologi og fiskeriforvaltning ved UiT Norges Arktiske Universitet, Michaela Aschan.

– Hvor mange av oss vil spise algesuppe?, spør hun retorisk.

– Det foregår mange spennende forsøk, men vi mangler foreløpig konsumenter som vil spise disse produktene. Det er ikke lenge siden vi for eksempel begynte å spise skjell. Så vi snakker om et helt annet tidsperspektiv med tanke på hva som er mulig å gjøre når. Det regimet som Kolding fremhever er fornuftig, men ligger langt fram i tid.

Mangler kunnskap

Det er også en fare for at vi tar maten fra arter lenger opp i næringskjeden, noe som vil gå spesielt hardt ut over de artene som har svake bestander, bemerker Fredrik Myhre hos WWF.

Michaela Aschan ved UiT

Professor Michaela Aschan liker tankene, men påpeker at det vil være skummet å si at man kan «fiske alt» slik virkeligheten er i dag.

Foto: Privat

– Vi mangler fremdeles en del kunnskap om hvordan forholdene er lavt nede i næringskjeden, og hvor mye vi kan høste før dette får store konsekvenser for arter høyere oppe i systemet. Så her er det viktig at vi har nok kunnskap i bunn, før man åpner opp for en betydelig høsting av nye arter.

Professor Michaela Aschan tror på sin side man ikke vil se betandskollapser eller andre større problemer i næringsnettet, så lenge man høster jevnt fra hele næringskjeden.

– Men med den virkeligheten vi har i dag, vil det være skummelt å si at man kan «fiske alt» – fordi det vil underminere den eksisterende fiskeriforvaltningen som påser at vi har et bærekraftig fiske av det folk flest ønsker å spise i dag, nemlig stor fisk, sier Aschan.

Sjark

Burde fiskere begynne å høste lenger ned i næringskjeden?

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Viktig debatt

Ekspedisjonssjef og leder for fiskeri- og havbruksavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, Vidar Landmark, mener dette er en viktig diskusjon.

Ekspedisjonssjef Vidar Landmark Fiskeri- og havbruksavdelingen

Vidar Landmark tror vi i fremtiden vil høste lenger ned i næringskjeden enn vi gjør i dag.

Foto: Paul Paiewonsky

– Det er viktig at vi er opptatt av hvordan vi best mulig kan utnytte de biologiske ressursene til å skaffe mat til en voksende befolkning i verden, sier han.

– Vil vi måtte utnytte en større del av næringskjeden i fremtiden, tror du?

– Det er høyst sannsynlig at vi i fremtiden vil høste mer lenger ned i næringskjeden enn vi gjør i dag, og utnytte nye arter. Spørsmålet er hvordan vi kan gjøre det, uten å svekke økosystemenes produksjonsevne. At det pågår en faglig debatt om disse tingene, er både positivt og nødvendig.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Tryms bilder vekker oppsikt
Politihunden Cox på sin andre test- Nå skal det avgjøres om han kan bli politihund.