– Oppdrettsnæringa står i fare for å miste kontrollen

Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at bruken av midler mot lakselus fortsetter å øke.

Tallene fra 2014 viser en økning på nærmere 50 prosent i bruk av kitinhemmere (lakselusmidlene diflu- og teflubenzuron) sammenlignet med 2013, og en nær firedobling av hydrogenperoksid, skriver Miljødirektoratet på sine nettsider i dag.

Direktoratet mener økningen er alvorlig - blant annet fordi legemidlene kan få konsekvenser for livet rundt oppdrettsanleggene.

– Triste tall

Seniorrådgiver Lars Andresen i WWF mener den økte bruken er uakseptabel.

– Dette er triste tall. Jeg tror det er mulig å få til bærekraftighet i næringa, men det må stilles strengere krav. Næringa kan ikke fortsette å vokse før lakselusproblemet er under kontroll, sier Andresen til NRK.

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne mener tallene viser at situasjonen for oppdrettsnæringa er dramatisk.

– Oppdrettsnæringa står nå i fare for å miste kontrollen med lakselus fordi virkemidler for lusebekjempelse mister effekt, sier han.

Usikker på konsekvensene

Midlet som øker mest, er hydrogenperoksid – fra 8262 tonn i 2013 til 31577 tonn i 2014.

Kari Olli Helgesen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet forteller at man i dag ikke er helt sikker på hva hydrogenperoksid egentlig gjør med lakselusa, eller hvilke konsekvenser den økte bruken kan få for livet rundt oppdrettsanleggene.

– Man er bekymret for om bruken kan ha miljømessige konsekvenser, og det er derfor satt i gang forskning på området, sier Helgesen til NRK.

Hydrogenperoksid er et sterkt oksyderende middel, som spaltes til oksygen og vann i fjordene.

– Spørsmålet er hvor lang tid stoffet er aktivt ute i miljøet, sier Helgesen.

Har fokus på rutiner

Odd Strøm er sjef i Nova Sea i Nordland, som er et av oppdrettsselskapene som har hatt store problemer med lakselus.

Strøm forteller at de har fokus på gode rutiner, slik at man i størst mulig grad skal unngå en negativ miljøpåvirkning.

– Vi bruker hydrogenperoksid når vi skal bekjempe lakselus. Dette brukes også i bekjempelse av amøbegjellesykdom hos fisk, en sykdom som de har store problemer med vest i Norge. Det er nok noe av årsaken til at bruken øker.

Han legger til at 2014 var et vanskelig år for næringa.

– Det skyldes blant annet den varme sommeren, med høye vanntemperaturer utover høsten. Det heter seg at lusa reformerer seg når det er seks grader eller varmere i vannet, og med temperaturer på opp til ti grader godt ut i oktober, hadde lakselusa ideelle forhold, avslutter Strøm.