Hopp til innhold

Mener foreldre har krav på erstatning etter streik

Foreldre med barn på SFO eller i barnehage bør få erstatning av kommunen hvis de har lidd tap under streiken, mener Forbrukerrådet.

Streik i Narvik

I STREIK: Forbrukerrådet oppfordrer nå foreldreutvalgene ved de berørte SFO-ene og barnehagene til å søke erstatning på vegne av foreldrene.

Foto: Arnfinn Arntzen

– Foreldrene har betalt for en tjeneste som kommunen ikke har levert. Da har de krav på å få erstatning for dokumenterbare økonomiske tap, sier underdirektør for offentlige tjenester Terje Killi ved Forbrukerrådet.

Han framholder at avtaleretten er klar på dette punktet. Såfremt det ikke blir tatt forbehold om streik i avtalevilkårene – slik Øvre Eiker kommune har gjort i vedtektene til skolefritidsordningen ved Vestfossen skole – har kunden krav på erstatning hvis han ikke får den tjenesten han har betalt for.

Forbrukerrådet oppfordrer nå foreldreutvalgene ved de berørte SFO-ene og barnehagene til å søke erstatning på vegne av foreldrene.

Automatisk refusjon

I Nordland er det SFO og barnehager i Bodø som er stengt på grunn av streiken.

Foreldre i Bodø får refundert SFO- og barnehageutgifter for de dagene tilbudene har vært stengt. Dette skjer automatisk, og det er ikke nødvendig å sette fram noe krav, sier kommunaldirektør Arne Øvsthus i Bodø.

Kommunen holder regnskap med dette så lenge streiken varer. Refusjonen beregnes utfra en full barnehageplass som koster 2330 kroner per måned. Der hvor barnehage og SFO har holdt delvis åpent under konflikten, reduseres refusjonsbeløpet tilsvarende for dem som har benyttet tilbudet.

– Vi har ikke drøftet rettslig grunnlag for å få refundert utgifter utover selve satsen, sier Øvsthus.

Noe slikt har ikke vært tema så langt. Øvsthus er ikke kjent med at det har vært praktisert tidligere. Hvis noen ønsker å gå videre med slike krav, blir det en sak for KS, mener kommunaldirektøren.

Foreldreutgifter

Under den så langt halvannen uke lange streiken i kommunal sektor har foreldre landet rundt selv måttet ta seg av barna fordi skolefritidsordninger og barnehager har holdt stengt.

Beløpet foreldrene kan kreve av kommunen kan enkelt regnes ut ved å finne dagtariffen og gange den med antall dager institusjonen har holdt stengt, ifølge Killi.

– Ved SFO-ene er det foreldrebetaling alene som finansierer driften. Da har foreldrene etter vår mening et klart krav på erstatning. Ved barnehagene er det et mye tydeligere subsidieelement, men også her mener vi foreldrene bør søke erstatning, sier han.

Streikelder for UNIO kommune i Nordland, Randi Helen Solvær, har stor forståelse for foreldrenes situasjon.

– Det er klart at de ikke får den tjenesten de har betalt for, men det blir et forhold mellom dem og kommunen. Vi har møtt stor forståelse for streiken og våre krav, og har inntrykk av at de støtter oss selv om det innebærer utfordringer for dem selv, sier streikelederen.

Småbarnsforeldre Solvær har vært i kontakt med, bruker besteforeldre og søsken som barnepassere, eller etablerer samarbeid med hverandre.

– Ikke force majeure

Rundt 45.000 ansatte i kommuner landet rundt er så langt tatt ut i streik. Det har ført til stenging av så vel skoler og barnehager som skolefritidsordninger. Det er imidlertid bare ved institusjoner hvor egenbetaling innebærer hele eller vesentlige deler av driften at man kan regne med å ha et berettiget erstatningskrav, ifølge Killi.

Les: Kommunestreiken trappes opp

Han mener ordinær force majeure ikke kan påberopes i tilfelle streik. Force majeure kan inntre når driften blir rammet av plutselige og uforutsigbare hendelser, som naturkatastrofer, og innebærer at man ikke kan kreve erstatning selv om man har lidd tap. En streik er et resultat av en godt planlagt prosess, og er et ikke usannsynlig utfall av lønnsforhandlinger, påpeker han.

Les også: