– For oss er dette som 17. mai

– 21. mars og ”Newroz” for kurdere er å sammenligne med 17. mai for nordmenn. Da starter feiringen for 40 millioner kurdere over hele verden feiringen. Kurdere bosatt i Norge og i Bodø er heller ikke noe unntak.

Det forklarer Ali Horori, som er representant for Kurdisk kulturforening i Nordland. Horori er selv fra det nordlige Irak, og er også bystyrerepresentant for AP i Bodø. Han forteller at de er et forholdsvis lite miljø, men at ”Newroz” – eller kurdisk nyttår, feires av mange over hele landet.

– Vi kaller det ”Newroz”, som betyr ’ny sol’ eller ’ny dag’. I harmoni med gjenfødelsen av naturen, begynner ”Newroz” alltid på den første dagen av våren preget av vårjevndøgnet, fortsetter han.

– Viktig for å bevare egen identitet

Festlighetene, som varer i over en måned, blir bunnhørlig markert også i Nordland. I begynnelsen av april inviteres kurdere fra både fjern og nær til å ta del i feiringa.

– Mange kurdere som bor i Norge har flyttet hit på grunn av undertrykkelse. "Newroz" er et viktig symbol i kampen for frihet, og i begynnelsen av april møtes kurdere fra hele Nordland i Bodø.

Horori mener slike tilstelninger er et viktig ledd i arbeidet med viktig å ivareta egen kulturarv og egen identitet.

– Mange kurdiske nasjonalskatter har i nyere tid blitt definert som enten tyrkiske eller persiske. Mister man sine kulturelle symboler mister man også referanser og holdepunkter som er viktig for ens egen identitet.

Han trekker i den forbindelse fram det Kurdiske bibliotek i Stocholm som et foregangseksempel for Norge.

– Dette er et av de alle viktigste for å ivareta og bevaring av kurdisk kultur arv, sier han.

En samlende festival

Etter kurdisk tidsregning går vi nå inn i år 2714. Begivenheten begrenser seg ikke til en religion, men feires av flere folkeslag og religioner. Det gjør ”Newroz” til en inkluderende og samlende feiring, verden over.

– I Kurdistan har dette vært en fest som markerer frihetstrang og motstand mot forsøkene på å undertrykke kurderne og deres kultur. Dette er derfor ikke bare en høytidsmarkering, men også en politisk og kulturell markering ettersom at feiring av ”Newroz” var forbudt i enkelte land inntil helt nylig.

Lang historie

”Newroz” har en lang historie, med røtter tilbake til det gamle kurdiske Mesopotamia ved foten av Ararat fjellene, Eurfra og Tigris bredder.

I følge forskere var det i dette område det første menneske-modifiserte kornslaget, einkorn, oppstod. Det var for 10 000 år siden i disse traktene menneskene valgte å gå bort fra det frie livet som jegere og sankere og begynte å dyrke jorda.

Forskning.no mener dette kan ha vært det viktigste veivalget i vår historie. Det tyske magasinet «Der Speigel» foreslo i en reportasje at dette var det egentlige Edens hage.

– Den nasjonale feiringen av ”Newroz” er den viktigste og mest fargerike begivenheten i Midtøsten. Denne festivalen bærer et vell av gamle ritualer og skikker, og er omtrent det eneste i Kurdistan som ikke er begrenset til tradisjoner for bare én religiøs gruppe. Det symboliserer kontinuiteten av den gamle kurdiske kulturen som har overlevd mye motgang og omskiftninger, sier Horori.

Den fjerde største gruppen i Midtøsten

Kurdere er et gammelt folkeslag og den fjerde største gruppen i Midtøsten, men har aldri hatt en egen stat. Mesteparten av det geografiske området som kalles Kurdistan er delt mellom Iran, Irak og Tyrkia.

– Kurdere har blitt forfulgt, torturert, drept, fengslet og hindret i utøvelsen av sin kultur og sitt språk. Olje- og vannressurser gjør Kurdistan til et viktig territorium for statene som kontrollerer områdene, og kurdiske nasjonale aspirasjoner er gjentatte ganger slått ned ved krig og andre massive overgrep.

– Men drømmen om et selvstendig og demokratisk Kurdistan lever fortsatt i hjertene til millioner av kurdere, avslutter Horori.