Savner bedre barnevernutdanning

I løpet av 3 år på sosionom- og barnevernsutdanninga ved Universitetet i Nordland har elevene hatt 3 uker undervisning om kommunalt barnevern. Dette mener mange av studentene er for lite.

• Les også: Barnets beste kan gå foran biologisk tilknytning
• Les også: 0,7 stillinger i barnevernet til hver kommune

Mangler tyngde for å ta avgjørelser

Student Therese Ulriksen er motivert for å gjøre en god jobb for de som trenger hjelp.

– Jeg er veldig klar og motivert for å begynne og jobbe i barnevernet. Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge - det å være med å hjelpe andre som har det vanskelig og har opplevd vanskelige ting, forteller hun.

Men til tross for at studentene er klare for yrkeslivet, er det ikke alle som føler undervisningsopplegget har klargjort de snart ferdigutdannede barnevernsarbeiderne.

– Vi har bare hatt ett kurs i kommunalt barnevern, og flere av oss føler at vi burde hatt mer, sier student Marte Hovlund til NRK.

– Hva tenker du om forslaget for å styrke barnevernsutdanningen?

– Jeg tror at det er veldig lurt. Mange av oss på tredjeåret føler at vi ikke har fått gått dypt nok inn i dette, og og vi føler oss rett og slett ikke kompetente nok til å ta tunge avgjørelser.

Bevisstgjøringsprosess

– Det vi gjør er å prøve og dra studentene gjennom en bevisstgjøringsprosess som går på at de skal være klar over hvordan egne verdistandpunkter og egne politiske meninger påvirker hvordan de løser et problem, sier universitetslektor Lisbet Lund til NRK.

Foran resten av klassen må studentene reflektere over hvordan de kan ta best avgjørelser for andre og seg selv.

– Vi sier at en handling ofte er et uttrykk for holdninger. Det er ikke bra hvis du måler opp et forhold mellom verdig og uverdig, viktig og uviktig, bedre og dårligere enn andre, forteller Lund.

Rollespill

Barnevernstudentene ved Universitetet i Nordland bruker blant annet rollespill for å forberede seg på kommende utfordringer i arbeidslivet.

Når NRK er på plass ved Universitetet i Nordland, får studentene følgende problemstilling, som de må løse gjennom rollespill:

To sekstenåringer er utviklingshemmet og bor i et kollektiv. Barnevernet får vite at ungdommene gjevnlig har sex med hverandre. Skal de ansatte bryte inn? Er det et to-veis forhold? Skal de tvinges til å bruke prevensjon, eller forhindre dem fra å ha sex?

– Denne formen for læring vil gjøre studentene oppmerksomme på hvordan de møter andre mennesker i utfordrende situasjoner, sier universitetslektor Lund.

• Les også: Hun har gitt barnevernet et ansikt
• Les også: Vil styrke barnevernet

Nyansert bilde av yrket

I går gikk siste episode i NRK-serien «Barnets Beste», og tv-seerne fikk se hvor stor makt barnevernet har og hvilke store avgjørelser som må tas. Serien har skapt store reaksjoner blant folk, og blant annet har den lille gutten Rainer (3) engasjert studentene.

– Jeg liker det nyanserte bildet serien maler av barnevernet. Ofte har man en forestilling om at bernevernet bare tar barn fra foreldrene uten mål og mening, sier Marte Hovlund.

Hun mener «Barnets Beste» viser at det skal mye til for at barnevernet skal gå til fylkesnemnda, og dette er fordi de er redde for å tape en sak.

Randi Skog er barnevernskonsulent på Nesna, men hun er kanskje bedre kjent fra NRK-serien. Hun sier til NRK at det er i de ekte situasjonene man virkelig får bryne seg og tilegne seg kunnskap i barnevernet.

Man lærer mens man arbeider

– De går nok bare gjennom teori, lovverk og saksgang i løpet av de tre ukene med forelesninger, forteller Skog.

Hun er enig med studentene i at tre uker med kommunalt barnevern i løpet av tre år er for lite, men hun sier det vanskelig lar seg gjøre mens man sitter på skolebenken.

– Det er først i arbeid man virkelig lærer i dette yrket. Det hadde vært på sin plass med mer praksis i løpet av utdanningsløpet. Rollespill er bra, men ikke realistisk nok, avslutter Skog.