Hun har gitt barnevernet et ansikt

Gutten fosterforeldre og hans biologiske pappa har kjempet for omsorgsretten til treåringen, – og i kveld får vi svaret på hvem Rainer skal få vokse opp hos. I løpet av de siste fem ukene har saken blitt diskutert på nett og i media. For barnevernskonsulent Randi Nygård Skog var det en vanskelig avgjørelse å la kameraene få innsyn i guttens liv.

– Jeg var skeptisk til å eksponere de involverte familiene i serien. Men jeg kom fram til at det var viktig å prøv fjern stigmaet omkring personene som er involvert i barnevernssaker.

Samtidig skjønner hun at mange er kritiske til at gutten blir eksponert.

– TV-teamet har forsøkt å anonymisere gutten, men kanskje han burde vært anonymisert mer. Men likevel vil han bli gjenkjent når både fosterforeldre og far har stilt opp og viser ansiktene sine.

I tillegg var Randi Nygård Skog skeptisk til sin egen rolle i TV-dokumentaren.

– Jeg trodde ikke jeg skulle klare å være på TV, men i ettertid føler jeg at jeg har vokst på dette. Jeg har nok blitt mer tydelig og kanskje litt tryggere på meg selv, sier hun til NRK.no.

– Fikk ikke sove om nettene

For den 36 år gamle småbarnsmoren fra Nesna har Rainer-saka vært tung å bære. Mens prosessen pågikk lå hun våken om nettene og slet med hodepine.

– Jeg var veldig frustrert, og tenkte på saken hele tiden. Dette er en sak med et barn som blir elsket av mange. Det er et stort ansvar å skal ta den riktige avgjørelsen om hvor gutten skal bo. Avgjørelsen har mye å si for framtida hans. Jeg var redd for å trå feil og bidra til at gutten skulle få skader for livet, sier Skog til NRK.no.

I en spesiell scene i serien tar Skog til tårene når hun forteller hvor vanskelig det er å ta avgjørelsen om Rainer skal bo hos fosterforeldrene eller hos sin biologiske far.

– Er et følelsesmenneske

– Det som kom fram var min frustrasjon i forhold til maktesløsheten jeg følte. Jeg er et følelsesmenneske, og jeg blir berørt. Men jeg prøver å bruke det på en positiv måte. Med å vise empati, viser jeg at jeg forstår de involverte familiene. Jeg ville så gjerne at begge parter skulle ha det bra. Samtidig kan jeg ikke ta en avgjørelse basert på empati.

Randi Nygård Skog har selv tre barn i alderen 3 til 8 år. Hun mener erfaringen som mor har gitt henne en ekstra ballast i jobben.

– Ungene er det beste vi har. Dersom ikke de har det bra i barndommen vil det gå ut over voksenlivet deres. Det er denne kjensgjerningen som gjør meg så engasjert i jobben min.

Stort gjennomtrekk i barnevernet

Hun har vært i jobben i to og et halvt år, og vil gjerne fortsette.

– En kollega fortalte at ansettelsestiden til barnevernsansatt er i gjennomsnitt 18 måneder. Hvis det stemmer er det kort tid. Jeg er forberedt på at det kan bli for tøft, sier hun.

Angrer ikke

Ideen om å lage TV fra innsiden av barnevernstjenesten fikk virksomhetsleder Ingeborg Herset i barnevernet på Nesna etter å ha sett TV-serier som «Lærerne» og «Jordmødrene». Hun tok kontakt med NRK Feature, som besluttet å lage en dokumentarserie i fem deler. I dag er hun stolt over at barnevernet på Nesna.

– Responsen har vært overveldende positiv. Jeg ser at dette har blitt sterkt på TV og mange har engasjert seg. Men jeg har ikke aldri angret, og ville gjort det samme igjen, sier Ingeborg Herset til NRK.no.

Engasjementet og reaksjonene er todelt, ifølge barnevernslederen.

– Det ene går på engasjement i forhold til de ungene og familiene vi følger i tv-serien. Det andre går på oss som jobber her. Folk er overrasket over at vi har så mye makt. Samtidig gir de uttrykk for at de ser hvor vanskelig det er å ta de avgjørelsene vi tar, sier Herset.

I serien har fosterforeldre og foreldre valgt å stå fram med bilde og navn. Barna er sladdet, men er ikke stor nok å velge. Mange er opptatte av kvalitetssikringen i forhold brukersiden.

– Håper på mer åpenhet

– Familiene har tatt selvstendige valg om å være med i TV-serien. Det ligger mange tunge avveininger til grunn. Vi mener dette er gjort på et forsvarlig vis. Man kan selvsagt stille spørsmålet om sladding og anonymisering er nok for å beskytte barna. Men i et lite lokalsamfunn er forholdene rundt disse små menneskene allerede kjent. Er de fosterbarn så er de fosterbarn.

Herset er ikke ubekvem med at de barnevernsansatte viser følelser på TV.

– Vi skal være profesjonelle, men det er lov å vise følelser når røret er lagt på. Da kan vi gå ut av den profesjonelle rollen. Det er mennesker som jobber i barnevernet, sier hun.

Ingeborg Herset håper at resultatet av serien vil bli et åpnere barnevern.

– Barnevernet har et stort potensial for å bli mer åpne. Jeg håper at barnevernet generelt kan bli flinkere å informere brukerne om saksgang. Jeg håper også at barnevernet kan bli mer synlig utad – og delta mer i den offentlige debatten. Nå diskuteres den nye barnevernloven, sier Herset.

Hun håper at også at skammen og tabuer rundt det å være barnevernsbarn kan bli mindre etter at serien er over.

– Det tror jeg, og det er brukernes fortjeneste. Det at de har valgt å stå fram og er åpen og reflekterte kan hjelpe andre. Jeg håper terskelen for å kontakte barnevernet kan senkes, sier hun.