Hopp til innhold

Mener Miljødirektoratet er på ville veier: – Fiskerne bør ikke betale for å levere søppel

Miljødirektoratet foreslår at alle skip og fiskebåter betaler for å levere søppel – uansett om de leverer eller ikke. Miljøorganisasjon mener fiskerne heller burde betalt.

Marin søppel som blant annet fiskegarn

– Som du ser av bildet, kan et fiskegarn, trål, snurrevad og så videre være ganske stort. Hvorfor skal en sjarkfisker fylle båten sin med denne når han ikke tjener noe på det? spør Ørjan Høgset, prosjektleder i foreningen In the same boat.

Foto: Rolf-Orjan Hogset / Foreningen In the same boat

– Å levere avfall må ikke bare være gratis, men man må få betalt for å levere dersom man skal lykkes i å redusere mengden plast i havet, sier Rolf-Ørjan Høgset, prosjektleder i Foreningen In the same boat.

Miljødirektoratet foreslår å legge på en ekstra avgift i havnegebyret for skip og fiskebåter, som skal finansiere bedre avfallsmottak og samtidig motivere fiskere og sjøfolk til å ta med seg søppelet de finner i havet.

Rolf-Ørjan Høgset, prosjektleder i Foreningen In the same boat.

Rolf-Ørjan Høgset, prosjektleder i Foreningen In the same boat.

Foto: Privat

Forslaget ligger nå hos Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet skroter dermed ideen om at havner må ta imot avfall gratis.

Det er for dyrt, ifølge Thomas Hartnik, seksjonsleder for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet.

– Fast avgift vil ikke hjelpe

– Miljødirektoratet er på ville veier, sier Høgset i Foreningen In the same boat, som jobber for å redusere marin forsøpling.

Miljøorganisasjonen har ryddet strender gjennom hele 2017 og 2018.

Han reagerer sterkt på at Miljødirektoratet mener det blir for dyrt å la fiskere levere søppel kostnadsfritt.

– De fremtidige kostnadene vil bli mange ganger større. Det blir merkelig å si at kostnaden ved et så sort problem blir for stor, sier han.

36.000 tonn plastsøppel hadde i sommer funnet veien til fiskeområdene i Barentshavet, ifølge Havforskningsinstituttets beregninger.

– Kostnaden ved å ta vare på herreløst søppel er ikke bare kostnadene ved avlevering, men tiden man bruker på å håndtere det, og ikke minst plassen det tar opp i båten, som ellers skulle vært fangst, sier Høgset.

– Det hjelper ikke med en fast avgift når det er en kostnad ved å levere uansett, sier han.

Tror alt blir levert

Søppel på havet er et stort problem. Også i Norge. Hvor stor mengde søppel som havner i havet hvert år er vanskelig å bli helt enige om, men på verdensbasis anslår forskere at det er snakk om opp mot 12 millioner tonn i året.

Thomas Hartnik

Thomas Hartnik, seksjonsleder for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Om søppel fikk en verdi, som i en panteordning, anslår Høgset at problemet raskt ville blitt løst.

Hartnik i Miljødirektoratet tror motivasjonen for å kaste søppel over bord uansett vil være mindre når alle må betale – uansett om de leverer søppel eller ikke.

– Hvis en fisker ikke har noen motivasjon til å kvitte seg med søppel på noen annen måte, tror vi at alt blir levert til havnen, sier Hartnik.

Hvis avgiften skal bakes inn i havnegebyret, må avgiften være så stor at den også kan finansiere en panteordning, mener Høgset, som sier det er irrelevant hvor midlene kommer fra.

– Det er en kostnad vi alle må blø for. Det er en kostnad fremtiden får, som går ut over alle, sier han.

Hvordan havner egentlig kondomer, skosåler og ketsjupflasker i fjæra? Ingen vil innrømme at de kaster, men Line går under vann og under jorda for å finne svar. Når hun plutselig finner tre døde dyr på ei strand, skjønner hun at noe må gjøres. Men hva?

Hvordan havner egentlig kondomer, skosåler og ketsjupflasker i fjæra? Ingen vil innrømme at de kaster, men Line går under vann og under jorda for å finne svar. Når hun plutselig finner tre døde dyr på ei strand, skjønner hun at noe må gjøres. Men hva?