23 legevaktleger ut i streik: – En varslet krise, mener både legene og helsepolitiker

I dag går leger i Narvik, Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger ut i streik.

Legene krever at arbeidsbelastningen for leger, som både jobber som fastlege og i legevaktordningen i kommunene, reduseres kraftig.

KS, som organiserer kommunene, vil ikke innføre en grense, og mener at fastlegenes arbeidsbelastning må sees på som en helhet.

Foreløpig er det bare 23 leger i større bykommuner som streiker.

Årsaken er at legene vil unngå situasjoner som kan sette liv og helse i fare under koronapandemien.

Legeforeningen varsler imidlertid en opptrapping av streiken neste uke.

Helseminister Bent Høie (H) har uttrykt bekymring for en legestreik. Han understreker at han ikke er part i konflikten, men sier han følger situasjonen tett.

– Det er Helsetilsynets oppgave å vurdere om en streik eventuelt utgjør en risiko for liv og helse, sier han til NRK.

– Kan betyr slutten for Legevakten

Stridens kjerne i konflikten mellom legene og kommunene er legevaktordningen.

Alle kommuner i Norge har en legevaktordning for øyeblikkelig helsehjelp hele døgnet. Timene legene jobber her kommer på toppen av arbeidsuken som fastlege. Det betyr at det ofte blir lange vakter – spesielt for legene som jobber i distriktene.

Altfor lange, mener Legeforeningen.

Legeforeningen viser til en undersøkelse fra Helsedirektoratet som fant at en fjerdedel av legene i små kommuner hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken.

Legeforeningen krever at legene ikke skal jobbe mer enn sju timers legevakt i uka, som tilsvarer 28 timer i beredskapsvakt.

Dersom legene får igjennom kravet sitt vil det betyr slutten for legevaktordningen i mange kommuner, ifølge helse- og omsorgssjef Alt Lorentsen i den nordnorske kommunen Karlsøy:

– Legevakten feid under teppet

Legevaktordningen koster kommunene dyrt. Bare i lille Karlsøy har godtgjørelsene for legevakt blitt fordoblet siden 2018.

– Det er ingenting i kommunebudsjettene som gir oss rammer for dette. Staten har ikke dekket en krone av fordoblingen av merkostnaden, sier helsesjef Alf Lorentsen.

Han får støtte fra stortingspolitiker Kjersti Toppe, som er nestleder i helse- og omsorgskomiteen, og selv lege.

– Jeg forstår både legene og KS i denne konflikten. Utfordringene i legevaktordningen er ikke noe som kan overlates til legene og kommunene. KS har ikke rammer til å ordne opp i dette. Dette er regjeringens ansvar. De har ikke levert på legevaktordningen, mener hun.

Bak konflikten om legevaktordningen ulmer en mangeårig krise i allmennlegetjenesten i kommunene, den såkalte fastlegeordningen.

En fersk evaluering av fastlegeordningen avdekket at en stor andel fastleger opplever en stressende og uhåndterbar arbeidssituasjon. Mange fastleger ønsker å slutte, og få medisinstudenter ønsker å begynne som fastlege.

I mai la regjeringen fram en handlingsplan som skal sikre at erfarne fastleger blir i kommunene, og at det oppleves attraktivt nok for nye leger å gå inn i ordningen.

Utfordringene rundt legevaktordningen blir knapt berørt i planen, ifølge Toppe.

– Dette er en varslet krise. Vi nærmer oss kanten på stupet, og resultatet er en streik. Dette skjer fordi legevakten er feid under teppet.

Toppe sender også et spark til legene selv, som hun mener har vært lite fremoverlente.

– Det er ganske utrolig at de kan være fornøyd med en handlingsplan som ikke løser utfordringene rundt de lange arbeidsøktene fastlegene i små kommuner har, sier Toppe.

Toppe mener den eneste løsningen på denne floken er å innarbeide legevakt i den ordinære arbeidstiden til fastlegene.

Marit Hermansen, som er president i Legeforeningen, gir Kjersti Toppe rett på flere punkter.

– På samme måte som krisen i fastlegeordningen var en varslet krise, er også dette det. Spørsmålet om legevakt ikke er løst i regjeringens handlingsplan.

Hermansen avviser imidlertid at legene har vært passive.

– Vi spilte inn flere forslag om legevaktordningen i forkant, men disse er ikke fulgt opp. Det er vi selvsagt ikke fornøyd med.

Høie: – Flere ting på gang

Helseminister Bent Høie er klar over at KS alene ikke sitter med virkemidlene for å løse utfordringene i dagens legevaktordning.

– Her vil verken mer penger eller flere leger alene løse utfordringene. Et større sett med virkemidler må og skal vurderes.

Ifølge Høie er partene enige om at man må i gang med å diskutere mulige tiltak.

Men før man konkluderer behøves mer kunnskap om innholdet i og omfanget av legevaktarbeid for leger i ulike deler av landet. Derfor skal det nedsettes en ekspertgruppe i høst.

Samtidig er det er innført flere tiltak for å heve kvaliteten i legevakttjenesten.

To pilotprosjekter i Sogn og Fjordane og Romsdalsregionen er allerede i gang.

– Sluttevalueringen vil gi økt innsikt i hvordan legevaktordningen kan organiseres i distriktene, sier Høie.

– Bør utdanne flere leger

For å bøte på legemangelen i distriktene, bruker mange kommuner store summer for å hente inn vikarleger.

VG har tidligere fortalt om Bindal kommune i Nordland som leide inn en svensk-amerikansk legevikar for opptil 11.450 kroner dagen.

På 20 arbeidsdager kunne han reise hjem med 229.000 kroner i legekofferten.

Hvorfor ikke bare ansette flere leger i kommunene? Flere leger ville vel kunne redusere den høye arbeidsbelastningen som fastlegene i små kommuner opplever.

Flere har tatt til orde for å utdanne flere leger. En av dem er professor Kurt Brekke ved Handelshøgskolen i Bergen, som i en kronikk ivrer for dette.

– Flere leger er nødvendig for å møte fremtidig behov for helsetjenester i Norge, sier han til NRK.

I fjor foreslo et regjeringsutnevnt utvalg at det bør opprettes 440 nye studieplasser på medisin i Norge. Forslaget innebærer imidlertid ikke å utdanne flere leger, men å hente hjem norske medisinstudenter som i dag tar utdanningen sin i utlandet.

– Dette er et dyrt forslag, som ikke løser det økende behovet for flere leger, påpeker Brekke.

Etterlyser løsninger på kort sikt

Kjersti Toppe i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget er enig i at vi bør utdanne flere leger.

– Det er riktig å hente hjem medisinstudentene fra utlandet. Vi har et moralsk ansvar for å utdanne egne ungdommer i eget helsevesen, og ikke snylte på andre land, som lavkostland. Samtidig bør vi utdanne flere totalt sett, sier Toppe.

Det tar uansett tid å utdanne flere leger, enten det skjer i Norge eller utlandet. Toppe mener det haster å få til løsninger på kort sikt.

Det bør ansettes flere leger i kommunene.

– Jo flere leger, jo mindre vaktbelastning. Flere kommuner på Vestlandet har hatt suksess med å ansette leger på fastlønn. Det er ikke alle unge leger som er interessert å drive business. De unge legene bør også gis mulighet til begynne sin spesialisering i allmennmedisin i fastlegeordningen, sier Toppe.