20 år siden rakettdramaet på Andøya

Klokka er 07.24 den 25. januar 1995, og daværende direktør på rakettskyltefeltet på Andøya i Vesterålen i Nordland, Kolbjørn Adolfsen, ser fram til oppskytningen.

Forskningsraketten skulle innhente data om nordlyset, men det som skjedde på Andøya denne januardagen holdt på å bli en katastrofe av internasjonalt format.

Russerne trodde raketten som ble fanget opp på radarskjermene var amerikansk, og i noen korte, men ganske så intense, minutter var verden svært nær en atomkrig.

Adolfsen gikk fra å være relativt ukjent til verdens kanskje mest ettertraktede mann. Den dag i dag er han fortsatt aktuell.

Forrige uke deltok den tidligere direktøren ved rakettskytefeltet på et seminar i Englands hovedstad London for å dele sine erfaringer.

– Vi så på hva som lå bak, og hvorfor russerne oppfattet det på den måten de gjorde. Det er viktig å lære av historien slik at tilsvarende situasjoner ikke oppstår på nytt, sier Kolbjørn Adolfsen til NRK.

Har mye å lære av hendelsen

Adolfsen var invitert til London sammen med en rekke forskere og vitenskapsmenn fra USA, Russland og Frankrike.

Initiativtaker og foreleser ved Universitetet i Bristol, Benoit Pelopidas, er fascinert av hendelsen i Norge for 20 år siden.

– Vi ønsket å belyse hva som egentlig skjedde den dagen, samt finne ut hva partene egentlig har lært siden den gang, skriver Polopidas i en mail til NRK.

Han har forsket på den internasjonale atomvåpenhistorien i flere år, og mener vi har mye å lære.

– Hendelsen på Andøya burde være interessant både for internasjonale forskere og politiske maktpersoner. Den har vist oss at vi har mye å lære når det kommer til krisehåndtering, forklarer forskeren, og legger til:

– Det er ofte en oppfatning av at vi har lært nok fra slike hendelser, men forskning viser det motsatte.

(artikkelen fortsetter under)

– Hva i h...... holder dere på med?

Vi hopper 20 år tilbake i tid igjen.

En spent, men glad, Kolbjørn Adolfsen ved rakettskytefeltet på Andøya, konstanterer at forholdene for oppskytingen er strålende.

Raketten var en av de største som noensinne hadde blitt skutt opp fra Andøya. Det var en tretrinnsrakett som skulle opp i 1500 kilometer og som skulle lande 330 kilometer nordøst for Svalbard.

• Les mer om Andøya rakettskytefelt

– Alt var perfekt. Oppskytningen gikk som den skulle og de fotografiske målingene var vellykket, husker Adolfsen.

Han forlater feltet før raketten skytes opp for å dra i et møte, men hadde fått beskjed om at alt var som det skulle. Helt til telefonen hans ringer:

– Den første telefonen jeg fikk var fra en bankmann, en nordlending, som sa: «Hva i helvete er det dere holder på med? Er dere klar over hva den raketten deres har gjort?»

– «Ja, sa jeg, alt har gått bare bra». Jeg var sikker på at det var en kamerat av meg som skulle fleipe.

– Men han ga seg ikke. «Er du klar over at dollaren har gått opp tre prosent?».

– Fint, sa jeg, kontrakten vår med amerikanerne er i dollar, så da tjener vi mer penger.

– Slutt og tøys, dette er alvor. Russerne holder jo på å starte 3. verdenskrig, ropte han.

– Da skjønte jeg for første gang at dette var alvor, har Adolfsen tidligere fortalt NRK.

Var varslet

Fra Andøya var oppskytingen varslet i god tid til det russiske utenriksdepartementet.

Men på grunn av en feil hos russisk UD ble varslingen aldri gitt til den russiske generalstaben, eller noen del av det russiske militæret.

Og da tre russiske varslingsradarer oppdaget raketten minutter etter oppskyting, konkluderte russerne med at det var en amerikansk atommissil.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Rakettens bane, fart og form stemte nemlig helt overens med russernes bilde av hvordan et vestlig atomangrep ville begynne. Og siden radarene ikke kunne fastslå nøyaktig hvor raketten ble skutt opp fra, forsto ikke russerne at den kom fra Andøya - det eneste de kunne fastslå var at raketten kom fra et sted utenfor norskekysten.

I 20 minutter holdt russerne på å svare i form av et angrep på USA, før de forsto at Andøya-raketten var i ferd med å returne til jorden, og altså ikke var ment mot dem.

Ble verdenskjent

Men for direktør Adolfsen hadde den travleste dagen i hans liv nettopp begynt.

Ikke mange minuttene etter at raketten hadde landet utenfor Svalbard, og verden fortsatt ikke var sikre på hva som egentlig hadde skjedd, rettet all verdens media oppmerksomheten mot Andøya.

– Det ringte journalister fra øst og vest, fra innland og utland. Etter hvert landet det flere fly på Andøya med journalister som skulle ha opptak av det som skjedde, har Adolfsen tidligere fortalt til NRK om hendelsen.

– Jeg fikk jo sjokk. Dette satte preg på hele Andøya, fortsatte han.

Siden oppstarten av Andøya rakettskytefelt i 1962 har godt over 1000 raketter blitt sendt til værs fra den lille øya øverst i Vesterålen.

• Les også: Andøya rakettskytefelt utvider
• Les også: Løser meteorittsvermens gåte 138 kilometer opp i lufta

Men aldri, hverken før eller siden, har oppmerksomheten fra verdenspressen vært i nærheten av tilstandene vinteren 1995.

Kolbjørn Adolfsen tok selv berømmelsen med knusende ro, har han selv gitt uttrykk for i et intervju med NRK da 50-årsjubileet for oppstarten ble omtalt.

– Jeg pleier å fleipe og si: «Blir man ikke berømt, så får man bli beryktet».

– Aldri vært nærmere en atomkrig

Men det som skjedde den januardagen for nøyaktig 20 år siden på Andøya var utvilsomt alvor.

CIA-veteran Peter Pry har overfor NRK tidligere omtalt det som den mest alvorlige hendelsen i den kjernefysiske historien.

– Den «norske rakettkrisen» varte bare i cirka 20 minutter, men verden har aldri vært nærmere en atomkrig, sa Pry til NRK.no i 2012.

(artikkelen fortsetter under videoen)

– Det russerne gjorde var å gjøre alle forberedelser på en atomkrig, det eneste de ikke gjorde var å ta beslutningen om å skyte ut rakettene, fortsatte han.

Det som skjedde i minuttene etter at raketten gikk i været var ifølge Pry at russerne trodde raketten de fanget opp på sine radarskjermer tidlig om morgenen den 25. januar var en amerikansk Trident D-5, skutt opp fra en ubåt i Norskehavet.

Vil starte større prosjekt

I England er ikke foreleser ved Universitetet i Bristol, Benoit Pelopidas, nødvendigvis helt enig med Peter Pry.

Overfor NRK understreker Pelopidas at det fortsatt er mange hendelser fra «Den kalde krigen» som vi ikke kjenner til.

Nå håper han seminaret i London forrige helg, der Kolbjørn Adolfsen bidro med sine erfaringer, kan være første skritt i et større prosjekt om emnet.

– Med tanke på at bruk av atomvåpen kan skje ved et uhell eller gjennom misforståelser, og det ikke finnes noe forsvar mot det, er viktigheten av ansvarsfølelse betydelig. Det er viktig at vi trekker lærdom av blant annet det som skjedde på Andøya denne dagen, avslutter Pelopidas.