Video 5a787cb5-e112-4d19-84cd-375cf7c5cbcc.jpg - Foto: Nyhetsspiller /

– Verden har aldri vært nærmere atomkrig

Forskningsraketten som ble skutt opp fra Andøya i Vesterålen klokka 07.24 den 25. januar 1995 fikk Russlands president til å gjøre noe han aldri hadde gjort før.

Raketten skulle innhente data om nordlyset, men det som skjedde på Andøya denne januardagen holdt på å bli en katastrofe av internasjonalt format.

Det forutså imidlertid ikke daværende direktør på rakettskytefeltet, Kolbjørn Adolfsen. Storpolitikk var ikke i hans hodet i dagene før raketten skulle skytes opp.

– Alt var perfekt

– Vi var veldig spent på hva denne raketten kunne fortelle oss, i og med at det skulle være klarvær og nordlys på tre forskjellige steder, Alaska, Svalbard og Andøya, og det er noe som ikke skjer hver dag, forteller han.

(artikkelen fortsetter under)

Kolbjørn Adolfsen, tidligere direktør for Andøya rakettskytefelt - Kolbjørn Adolfsen er tilbake på rakettskytefeltet der han i 1995 fikk hele verdens oppmerksomhet rettet mot seg. - Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Kolbjørn Adolfsen er tilbake på rakettskytefeltet der han i 1995 fikk hele verdens oppmerksomhet rettet mot seg.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Raketten var en av de største som noensinne hadde blitt skutt opp fra Andøya. Det var en tretrinnsrakett som skulle opp i 1500 kilometer og som skulle lande 330 kilometer nordøst for Svalbard.

– Alt var perfekt. Oppskytningen gikk som den skulle og de fotografiske målingene var vellykket, husker Adolfsen.

Men gleden over en vellykket oppskyting ble kortvarig. Ikke mange timene senere var Kolbjørn Adolfsen for første gang i sitt liv verdens mest ettertraktede mann.

– Hva i h...... holder dere på med?

Andøya Rakettskytefelt - Andøya Rakettskytefelt ligger på Andøya helt nord i Vesterålen.Wikimedia Commons

Andøya Rakettskytefelt ligger på Andøya helt nord i Vesterålen.

Foto: Wikimedia Commons

Adolfsen selv hadde forlatt feltet da raketten ble skutt opp. Han måtte i et møte med ordføreren, men hadde fått beskjed om at alt var som det skulle.

Det var han også trygg på - helt til telefonen ringte:

– Den første telefonen jeg fikk var fra en bankmann, en nordlending, som sa: «Hva i helvete er det dere holder på med? Er dere klar over hva den raketten deres har gjort?»

– «Ja, sa jeg, alt har gått bare bra». Jeg var sikker på at det var en kamerat av meg som skulle fleipe.

– Men han ga seg ikke. «Er du klar over at dollaren har gått opp tre prosent?».

– Fint, sa jeg, kontrakten vår med amerikanerne er i dollar, så da tjener vi mer penger.

– Slutt og tøys, dette er alvor. Russerne holder jo på å starte 3. verdenskrig, ropte han.

– Da skjønte jeg for første gang at dette var alvor.

(artikkelen fortsetter under)

Video SCIFER - Foto: Nyhetsspiller /

Dette er raketten som ble skutt opp fra Andøya 25. januar 1995. Raketten var en forskningsrakett og hadde navnet Black Brant 12. Prosjektet i 1995 het Scifer og var amerikansk.

– Aldri vært nærmere atomkrig

Og at det var alvor var det liten tvil om. Slik beskriver CIA-veteran, Peter Pry, det som skjedde til NRK.no:

– Selv om «den norske rakettkrisen» bare varte i cirka 20 minutter, var det den alvorligste hendelsen i den kjernefysiske historien. Verden har aldri vært nærmere en atomkrig.

Pry er rådgiver for kongressen i spørsmål som angår rikets sikkerhet, og i 1997 kom han ut med boken «War Scare», hvor han viet Andøya-raketten to kapitler.

– Det russerne gjorde var å gjøre alle forberedelser på en atomkrig, det eneste de ikke gjorde var å ta beslutningen om å skyte ut rakettene, fortsetter Pry.

Det som skjedde i minuttene etter at raketten gikk i været var ifølge Pry at russerne trodde raketten de fanget opp på sine radarskjermer tidlig om morgenen den 25. januar var en amerikansk Trident D-5, skutt opp fra en ubåt i Norskehavet.

Var varslet

Fra Andøya var oppskytingen varslet i god tid til det russiske utenriksdepartementet.

Men på grunn av en feil hos russisk UD ble varslingen aldri gitt til den russiske generalstaben, eller noen del av det russiske militæret.

Og da tre russiske varslingsradarer oppdaget raketten minutter etter oppskyting, konkluderte russerne med at det var en amerikansk atommissil.

Rakettens bane, fart og form stemte nemlig helt overens med russernes bilde av hvordan et vestlig atomangrep ville begynne. Og siden radarene ikke kunne fastslå nøyaktig hvor raketten ble skutt opp fra, forsto ikke russerne at den kom fra Andøya - det eneste de kunne fastslå var at raketten kom fra et sted utenfor norskekysten.

Tok frem atomkofferten

Video Peter Pry om Andøya-raketten - Foto: Nyhetsspiller /

Se hele intervjuet med CIA-veteranen Peter Pry. NRKs korrespondent i USA, Jon Gelius, er intervjuer.

Generalstaben beordret straks at atomraketten ble klargjort for utskyting og aktiverte Kazbek, et automatisert system som opprettet kontakt mellom generalstabssjefen, forsvarsministeren og presidenten gjennom deres såkalte atomkofferter.

– Atomkoffertene fulgte med disse tre overalt og inneholdt koder og kommunikasjonsmidler som gjorde at de kunne starte en atomkrig når som helst, og hvor som helst, forteller Pry.

– Hadde en av dem trykket på knappen ville umiddelbart 8000 strategiske atomraketter blitt skutt ut mot mål i USA og andre NATO-land.

Pry forteller at generalstabssjefen, general Kolesnikov, ropte til president Boris Jeltsin at han måtte iverksette et motangrep. Men presidenten ventet. Han kunne ikke tro at USA ville starte et atomangrep.

I løpet av få minutter forsto russerne at Andøya-raketten var i ferd med å returnere til jorden, og at raketten ikke var ment mot dem. Det som kunne blitt en katastrofe, var over i løpet av 20 minutter.

– Jeg fikk sjokk

Video Dagsrevyen 26. januar 1995 - Andøya-raketten - Foto: Nyhetsspiller /

Dagsrevyen 26. januar 1995. Her forteller Boris Jeltsin hvordan han opplevde «Andøya-episoden».

Men for direktør Adolfsen hadde den travleste dagen i hans liv nettopp begynt.

Ikke mange minuttene etter at raketten hadde landet utenfor Svalbard, og verden fortsatt ikke var sikre på hva som egentlig hadde skjedd, rettet all verdens media oppmerksomheten mot Andøya.

– Det ringte journalister fra øst og vest, fra innland og utland. Etter hvert landet det flere fly på Andøya med journalister som skulle ha opptak av det som skjedde, forteller Adolfsen.

– Jeg fikk jo sjokk. Dette satte preg på hele Andøya.

Det amerikanske dokumentarprogrammet «60 minutes» var blant de ivrigste og kjørte flere vinklinger i dagene etter hendelsen. Også «ABC News» var på hugget.

NRK var ville naturligvis også vite hva som hadde skjedd. Statskanalen betalte Adolfsen 1000 kroner for hans rapporteringer fra Andøya.

Brukte kofferten for første gang

Og selv om president Jeltsin til slutt holdt hodet kaldt, bidro han ikke til å bagatellisere hendelsen.

Til en samlet verdenspresse fortalte han om den svarte kofferten.

– I går brukte jeg for første gang den svarte kofferten jeg alltid har med meg. Jeg hadde dem hos meg i går morges og ringte øyeblikkelig til forsvarsministeren. Vi fulgte nøye med og fant ut hvor og når raketten skulle lande. Vi fulgte den fra begynnelse til slutt, sa han.

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!


– Verre enn Cubakrisen

At Andøya ble gjenstand for massiv oppmerksomhet, synes ikke Peter Pry er spesielt merkelig.

Han omtaler det som skjedde 25. januar 1995 som det nærmeste verden har vært en atomkrise, og da regner han også med Cubakrisen i 1962.

Selv om flere offisielle representanter fra Russland forsøkte å bagatellisere det som hadde skjedd, og daværende generalsekretær i NATO, belgieren Willy Claes, heller ikke helt trodde at russerne virkelig mente alvor, er Pry sikker i sin sak.

– Verden var bokstavelig talt kun et trykk på knappen fra atomkrig. Når atomkoffertene er aktivert er det meningen at de skal brukes, sier Pry.

– Aldri før i historien, selv ikke under Cubakrisen, har atomkoffertene vært aktivert. Aldri før, så vidt vi vet, har lederne av en nasjon måtte ta avgjørelsen om å trykke på knappen eller ikke, under press fra en innkommende rakett fra en fiende, fortsetter han.

Jeltsin ble redningen

Boris Jeltsin - Boris Jeltsin satt, ifølge Peter Pry, med fingeren på atomknappen, men han holdt til slutt hodet kaldt. - Foto: ANDRE DURAND / Afp

Boris Jeltsin satt, ifølge Peter Pry, med fingeren på atomknappen, men han holdt til slutt hodet kaldt.

Foto: ANDRE DURAND / Afp

Pry er av den oppfatningen at Cubakrisen var mindre alvorlig fordi partene den gang hadde god tid til å forhandle.

Han mener også at russerne i 1995 var blitt paranoide og trodde USA ville bruke muligheten etter den kalde krigens slutt til å gjøre slutt på Russland en gang for alle.

CIA-veteranen mener verden kan takke én mann for at det gikk bra.

– Til tross for press fra både sjefen for generalstaben og forsvarsministeren sto Jeltsin, til tross for sine alkoholproblemer, imot, sier Pry.

– Greit å være beryktet

Andøya rakettskytefelt feirer i år sitt 50-årsjubileum. Siden den første raketten ble skutt opp i 1962 har over 1000 raketter blitt sendt til værs fra den lille øya øverst i Vesterålen.

Men aldri, hverken før eller siden, har oppmerksomheten fra verdenspressen vært i nærheten av tilstandene vinteren 1995.

For tidligere direktør Adolfsen kunne nettopp det brukes til noe positivt.

– Alle visste hvor Andøya rakettskytefelt var når vi reiste rundt i verden for å selge operasjoner fra feltet, sier han.

– Det som kom godt ut av det, var at vi fikk nye instrumenter og vi begynte å se på hvordan vi skulle forbedre oss. Det var jo en pionertid dette her, selv om det var i 1995.

Adolfsen tok berømmelsen med stor ro.

– Jeg pleier å fleipe og si: «Blir man ikke berømt, så får man bli beryktet».

Norgeshistoriens største

SHEFEX 2 - Bildet viser SHEFEX II under montering i Tyskland. - Foto: dlr.de /

Bildet viser SHEFEX II under montering i Tyskland.

Foto: dlr.de

I april er det duket for en banebrytende hendelse: Fullastet med det siste innen romfartsteknologi letter SHEFEX II fra Andøya Rakettskytefelt med kurs mot verdensrommet.

– Dette blir den største raketten som noen gang er skutt ut fra norsk jord, sier Kjell Bøen, sjef for rakett- og ballongavdelingen på Andøya.

En brasiliansk totrinnsrakett skal frakte den nesten syv tonn tunge farkosten opp mot 200 kilometer fra jordens overflate.

Deretter skal den returnere gjennom atmosfæren og lande utenfor Spitsbergen, 800 kilometer fra oppskytningspunktet.

Og dersom du lurte: Ja, russerne kommer til å få beskjed i god tid.

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!


NRK setter pris på at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avstår fra personangrep. Innlegg som ikke følger våre regler for deltakelse kan bli slettet.

Flere nyheter

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)