Leverte knusende rapport om Tysfjord-overgrepene: – Motvilje, ignoranse og fornektelse

Det har gått fire år siden 11 kvinner og menn sto fram i VG og fortalte om en flere tiår lang overgrepskultur i Tysfjord i Nordland.

Etter publiseringen ble det raskt satt i gang etterforskning, og over 151 overgrepssaker ble avdekket, med 82 fornærmede og 92 mistenkte.

De fleste sakene er knyttet til det lulesamiske og læstadianske miljøet i Tysfjord. Ofrene var fra 4 til 75 år gamle, de mistenkte fra 10 til 80 år.

Fra desember 2017 har dommene begynt å komme i rettsvesenet, med lange fengselsstraffer.

Da det enorme omfanget av overgrepssakene ble kjent, ba Tysfjord kommune om hjelp. Året etter fikk den vesle kommunen med vel 2000 innbyggere 10 millioner kroner til å bearbeide og forebygge seksuelle overgrep.

Prosjektet fikk navnet «Jasska» – som betyr trygg på lulesamisk.

Politibetjent Tor Erik Rønne fra Leksvik i Trøndelag – med 20 års erfaring og bred kompetanse på barn og unge i krise – fikk jobben med å lede prosjektet.

Høsten 2017 reiser Tor Erik Rønne nordover, og går løs på oppgaven med stor iver.

De neste to årene bruker han tiden sin på å lytte, kartlegge og analysere. Han innleder samarbeid med skoler, barnehager, lokalt næringsliv, idrettslag, foreninger, trossamfunn og ildsjeler.

Han har hyppige møter med Fylkesmannen for å koordinere arbeidet med å gjenreise tillit i ei bygd som har mistet tiltroen til det offentlige.

Det blir holdt 48 konferanser, fagdager og seminarer. 800 personer går på kurs for å lære hvordan man avdekker overgrep. 900 personer deltar på kurs i samisk kulturforståelse. Han iverksetter 50 ulike tiltak og skisserer forslag til hvordan hjelpeapparatet kan videreføre arbeidet.

– Det mest gledelige er at vi har vist at dersom vi samler ressursene, kan vi få til mye, sier Rønne.

I fjor høst går prosjektperioden mot slutten. Tor Erik Rønne skriver en omfattende rapport på 168 sider.

• Prosjektlederens sluttrapport

Her forteller han om alt det positive prosjektet har oppnådd. Samtidig kommer han med krass kritikk av dem som var satt til å ivareta disse barna. Han skriver også om frykten hans for at samfunnet ikke skal klare å følge opp den store jobben som er påbegynt.

Rønne bruker sterke ord. Hardest medfart får toppledelsen i nye Narvik kommune.

Ved årsskiftet ble nemlig Tysfjord kommune delt i to. Den sørlige delen ble en del av Hamarøy, mens den nordlige delen er slått sammen med Narvik og Ballangen.

Dermed blir det nå to kommuner som skal arve den mye omtalte Tysfjord-saken.

Han skriver om motvilje, vegring, svak forståelse og liten kompetanse rundt forebygging av kriminalitet hos den politisk og administrative ledelsen i Narvik. Han skriver at mange i maktposisjoner synes å føle avstand til Tysfjord, og vil kanskje helst slippe å ta med seg negativ arv fra Tysfjordsakene inn i den nye kommunen.

• Les svaret fra Narvik kommune lenger ned i saken

Rapporten blir levert i desember 2019. Etter det NRK forstår faller ikke innholdet i god jord. Det blir det raskt klart at styringsgruppa ikke vil stille seg bak den kritiske delen av innholdet.

Uoverensstemmelsene som foregår på bakrommet kommer ikke offentligheten for øre.

I løpet av våren får Tor Erik Rønne beskjed om at styringsgruppa vil skrive en egen rapport. Hans rapport vil bli lagt til som et vedlegg til hovedrapporten som styringsgruppa selv har skrevet. I styringsgruppas rapport er den ramsalte kritikken utelatt.

• Styringsgruppas sluttrapport

Først fem måneder etter at Rønne leverte rapporten sin blir de to rapportene overlevert Kommunaldepartementet. Det skjer i det stille 15. mai.

Styringsgruppas leder, fylkesmann Tom Cato Karlsen i Nordland, avviser at årsaken er uenighet om sluttrapporten. Han sier at koronasituasjonen umuliggjorde en markering rundt overleveringen.

• Les hele svaret fra styringsgruppas leder lenger ned i saken.

Rønne sier han var forberedt på at ikke alle ville like alt som framkommer i rapporten, men han trodde ikke at han skulle møte så mye motstand.

Likevel angrer han ikke på at han har vært tydelig på å plassere ansvar.

– Jeg har forståelse for at det er ubehagelig og uvant med kritikk. Men det har vært nødvendig. Jasska er basert på åpenhet og tillitsbygging. Det hører med at vi må snakke åpent om det som er vanskelig, i tillegg til å formidle suksesshistorien.

Rønne viser også til mandatet fra Kommunaldepartementet og det samfunnsansvaret han mener ligger i bunnen av Jasska-prosjektet.

– Vi er forpliktet til å gjøre en så god jobb som vi klarer. Det skylder vi ofrene som har vært utsatt for krenkelser, vold og seksuelle overgrep i regionen.

Overgrepsoverleveren

Etter medieoppslagene om overgrepssakene ble Tysfjord ettertrykkelig satt på kartet.

Skammen over å være fra Tysfjord og same var stor, forteller Nina M Iversen. Hun ble utsatt for overgrep i barneskolelader av noen hun er i familie med, og er av de 11 personene som sto fram i VG-saken «Den mørke hemmeligheten».

Det tar tid for et lokalsamfunn å reise seg etter en omfattende krise. Men takket være Jasska har mye snudd, ifølge Iversen.

Hun og andre samiske kvinner har fått større selvtillit. De kan snakke mer åpent om det som er vondt og vanskelig. De vet hvor de kan søke hjelp.

Iversen er overbevist at dersom hun hadde hatt den kunnskapen som dagens barn i Tysfjord har om grensesetting, kunne mange krenkelser vært unngått.

Iversen er med i styret for Nettverk for åpenhet. Nå er hun spent på om de nye kommunene klarer å holde trykket oppe.

– Det finnes folk som vil legge lokk over det som har skjedd. Det må ikke skje, sier Iversen.

Også sør for Tysfjorden, i det som nå er nye Hamarøy, beskrives Jasska-prosjektet som et tidsskille.

– Vi snakker om før og etter Jasska. Vi har mye å takke Tor Erik Rønne for, sier barnehagestyrer Heidi Kalvåg på Drag, som også representerer Høyre i kommunestyret i Hamarøy.

I Hamarøy snakkes det mye om kropp og grenser på skoler og i barnehager. Barna skal vite hva som er rett og galt. De som jobber med barn, skal vite når de skal melde fra.

Men hva nå? Det er det mange i lokalsamfunnet lurer på. Kalvåg er bekymret for hva som skjer nå som prosjektet er over. Vold og overgrep er ikke noe som forsvinner.

– Det holder ikke å jobbe i to år med dette, og så er samfunnet kurert. Noen må ha dette som jobb ellers blir det en fin plan i en skuff.

Alternativet tør hun ikke tenke på. Traumer, psykiske lidelser, liv som går tapt.

Det har nå gått seks måneder siden Tor Erik Rønne leverte sluttrapporten sin. Han deler bekymringen i den samiske befolkningen både nord og sør for Tysfjorden.

Han advarer mot å gå i en felle hvor man definerer Tysfjord-saken som noe særegent og lokalt problem.

Det som har skjedd i Tysfjord er et nasjonalt anliggende, konkluderer Rønne.

– Overgrep er et samfunnsproblem som finnes i alle byer og kommuner. Det er all grunn til å tro at mørketallene er store, og at det fortsatt foregår krenkelser og overgrep.

Han minner også om dem som har opplevd, eller vært vitne til overgrep, fortsatt bor i regionen.

– Det ligger en moralsk forpliktelse på oss alle sammen å ta vare på dem, og forhindre nye krenkelser. Det gjør vi ved å dyrke åpenhet, forsterke tjenestene og drive kunnskapsbygging.

For å få til dette anbefaler Rønne Narvik og Hamarøy å bruke de erfaringene og følge rådene som er gitt i sluttrapporten.

Narvik: – Bommer med kritikken

Assisterende rådmann Lars Norman Andersen i Narvik kommune kjenner seg ikke igjen i deler av kritikken fra prosjektlederen.

– Han bommer på det som handler om Narviks vilje. Jeg skal på ingen måte fornekte hans opplevelser, men jeg kjenner meg ikke igjen i påstanden om at vi er motvillige til å ta Tysfjord-saken inn over oss.

Samtidig innrømmer rådmannen at Rønne har noen poenger.

– Vi har helt sikkert ikke gjort nok. Det er aldri artig å få negativ kritikk i en rapport, men dette skal vi ta lærdom av.

Andersen sier at Narvik kommune vil ha med seg Rønnes rapport med seg inn i det videre arbeidet. Men uten å kaste sine gamle systemer og rutiner over bord.

– Vi vil bygge videre på det vi har med oss fra gamle Narvik, sier Andersen, og viser til tiltak som er i gang.

– Helsestasjonen har lagt opp et løp. Vi har gjennomført kurs og opplæring for ansatte som jobber med barn og unge på alle nivå.

Narvik kommune har søkt om 1,5 millioner kroner for å videreføre konklusjonene i Jasska.

– Vi mener vi er på god vei på å bli en god kommune på tidlige forebygging, sier Andersen.

Brukt 10 millioner

Så langt er det lagt ned rundt ti millioner offentlige kroner på å bearbeide og forebygge seksuelle overgrep i regionen. Og å øke forståelsen for samisk kultur.

Hvis kommunene ikke følger opp, vil mye av både arbeid og penger være bortkastet, mener Tor Erik Rønne. Både departementet og Fylkesmannen har sagt at de stiller opp.

– Vi har jobbet knallgodt i 2,5 år. Dette er en historiske mulighet, mener han.

Rønne mener man burde kunne forvente av profesjonelle aktører at de tåler å høre når noen med en annen fagbakgrunn og perspektiver påpeker at det kunne vært gjort mer.

– Det jeg frykter mest er at man sier seg mett og fornøyd, og legger arbeidet på is fordi det er ubehagelig å ha fokus på vold og overgrep i samfunnet.