– Jeg lover, vi skal ikke skuffe dere

– Fredsprisen gir oss heder, men også ansvar. Jeg lover dere, vi skal ikke skuffe dere, sa fredsprisvinner Tawakkul Karman. – Men nå må vi begynne å passe på hva vi sier, la medvinner Leymah Gbowee lattermildt til.

Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman

Årets Nobelpris-vinnere Leymah Gbowee, Tawakkul Karman og Ellen Johnson Sirleaf.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp

Årets tre fredsprisvinnere deltok i dag på den tradisjonelle pressekonferansen dagen før selve prisutdelingen i Oslo rådhus.

Jemenittiske Tawakkul Karman, som før fredsprisen var minst kjent av de tre, strålte som en sol.

– Jeg er så stolt over å være her, takk til Nobelkomiteen for at dere valgte meg til denne prisen og takk for at dere valgte meg som en representant for den nye generasjonen.

– Jeg er så stolt over å være med på denne historiske perioden og denne historiske begivenheten, sa jeminittiske Tawakkul Karman og brøt ut i et stort smil. Hun er den yngste fredsprisvinneren hittentil og den første arabiske kvinne.

– Periodene da kvinner ble undertrykt er slutt. Dere valgte kvinner, som er ledere, fordi dere vet at det er slutt på den tiden da kvinner bare var ofre, sa Karman.

Den frittalende journalisten har kjempet for jenters rettigheter i hjemlandet i mange år, blant annet for at jenter skal få ordentlig mat og ikke bli giftet bort som barnebruder. De siste årene er kampsakene utvidet til politiske rettigheter og mot et korrupt diktatur.

– Vi kjemper for en fremtid uten korrupsjon og diktatur, men en fremtid for demokrati og frihet og godt lederskap, sa hun entusiastisk og la en hånd på begge sine sidekvinner.

Hun la vekt på at prisen også gir ansvar, at årets Nobel-pris gjør kvinnene i fattige land i afrikanske og muslimske land sterkere, men at de som har fått den forplikter å forvalte den godt.

– Jeg velger å være optimistisk og mener en ny verden starter nå, med en pris som anerkjenner kvinner, demokrati og en revolusjon fra korrupte diktatoriske regimer.

– Dere skal ikke angre på at dere valgte oss og satser på kvinnene, sa Karman henvendt til Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland og fikk hele salen med seg i en hjertelig latter.

Tawakkul Karman og Ellen Johnson-Sirfeaf

Tawakkul Karman er ung og entusiastisk og Ellen Johnson-Sirfeaf eldre og roligere. Men de lover begge to å kjempe videre for kvinner stilling i konfliktherjede land.

Foto: LEONHARD FOEGER / Reuters

Til alle kvinnene som slet

President Ellen Johnson Sirleaf, som innledet pressekonferansen, uttrykte at hun var like stolt.

– Prisen gir anerkjennelse til de kvinnene i Liberia og Afrika som har stått opp i konflikter, som har båret tunge byrder, som har skaffet barna sine mat på bordet mens mennene har kjempet i borgerkrig, som har vært voldtatt og som har vært holdt som sexslaver.

– For meg representerer prisen dem, deres lidelse, deres bidrag.

– Og det var kvinnene i Liberia som bestemte seg for at de ville ha
en endring. Det er takket være disse kvinnene at jeg er president i dag, og
det er for disse kvinnene jeg mottar denne prisen,
sa Johnson Sirleaf, som fra før av er en av verdens mest prisvinnende kvinne.

Hun fikk støtte av sin landskvinne Leymah Gbowee.

Det første mange har tenkt på når man har snakket om konflikter i Afrika, er kvinner som ofre, som blant annet har blitt voldtatt. Det siste man har tenkt på, er kvinner som har kjempet for fred.

– Men nå er min oppfatning at verden anerkjenner kvinners evner og kamp også i fredsarbeid, og man sier at de vil sitte rundt forhandlingsbordet med oss, mente Gbowee.

Hun tvang en av Afrikas blodigste geriljaledere i kne med kvinnemakt og bønn fra kristne og muslimske kvinner i fellesskap.

Video 18734f6b-0864-416c-a587-c44146e1c798.jpg

Det var tre stolte og energiske fredsprisvinnere som møtte pressen i Oslo i dag. De tre mener prisen er en viktig anerkjennelse for kvinners rolle i fredsarbeid over hele verden.

– Dårlige mødre, alle tre

Alle de tre prisvinnerne svarte på spørsmål fra journalister at kunnskap og utdanning og arbeid er det viktigste å gi unge kvinner, for å sikre sin egen og landets fremtid.

Og alle tre var enige om at de tidvis hadde følt eller føler seg som dårlige mødre, fordi deres aktivisme og politiske kamp tar så mye tid, da de fikk spørsmål om hva de personlig hadde ofret for sin aktivisme som nå er kronet med Nobels fredspris.

– Jeg har mistet mange fine øyeblikk med barna mine, sa Gbowee alvorlig.

Leymah Gbowee var enig med sin jemenittiske sidekvinne om at prisen også gir et ansvar.

Leymah Gbowee

Leymah Gbowee jobber nå for å rehabilitere tidligere barnesoldater.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp

– Jeg har fått et godt råd: Nå må du passe på hva du sier! Men prisen gir oss tilgang på presidenter og mektige personer, den tilgangen må vi bruke på best mulig måte, mente Gbowee.

Hun bor i nabolandet Ghana, men lover nå å flytte hjem igjen for å lede en forsoningskommisjon for president Ellen Johnson Sirleaf.

Valget som endte i bråk

President Ellen Johnson Sirleaf måtte tåle flere spørsmål om presidentvalget i Liberia, som kom samtidig med tildeling av fredsprisen, men som endte i boikott fra opposisjonen og drap. Ifølge internasjonale observatører foregikk valget imidlertid uten systematisk fusk.

– Jeg tror valget generelt var en suksess, vi håpet Liberia kunne bli en modell for andre afrikanske land, vi klarte ikke helt det.

– Men det var en suksess at vi fikk folk ut og de stemte, mange gikk milivis for å stemme. Men vi lærer til neste gang, og dette var en vekker for oss, sa Johnson Sirleaf.

Hun ble Afrikas første kvinnelige president da hun ble valgt første gang i 2005. Humoristisk lovet hun å holde stolen varm for en ny kvinne, slik at kontinentet kan få sin andre kvinnelige president.

– Kanskje Leymah kan overta for meg, sa hun og så smilende på sin landskvinne som overrasket ristet leende på hodet.

Mer følger i morgen

Dagens pressekonferanse er første post på det tre dager lange offisielle programmet for de tre kvinnene.

I morgen, lørdag, vil de tre vinnerne motta sine diplom og heder under den direktesendte seremonien i Oslo Rådhus.

Årets prisvinnere har vakt mindre oppsikt og til dels engasjement enn tidligere års tildelinger, men deres «ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid», som det heter i begrunnelsen for årets tildeling, er ikke mindre viktig av den grunn.