NRK Meny
Normal

– Ingen var forberedt på det som møtte oss

Den norske journalisten Astor Larsen var blant de første som kom til den irakiske byen Halabja etter at innbyggerne var utsatt for et flere timers gassangrep under Saddam Husseins styre. Nordmannen forteller om grusomme scener. (NB! Vi advarer mot sterke bilder i videoen.)

Den norske journalisten Astor Larsen var blant de første som kom til den irakiske byen Halabja etter at innbyggerne var utsatt for et flere timers gassangrep under Saddam Husseins styre.

Astor Larsen var den eneste norske journalisten som få dager etter gassangrepet reiste inn i Halabja og selv så hvor grufull og dødelig effekten av kjemikalier kan være. NB! Vi advarer mot sterke bilder.

– Det som er så ille, er at gassangrep går nærmest utelukkende utover sivile, for man går jo ikke rundt med gassmasker. De har ikke noe forsvar mot slike angrep, sier Larsen til NRK.

Det som møtte ham da han, som journalist for Klassekampen, kom til Halabja nordøst i Irak, har brent seg fast på netthinnen og ble foreviget gjennom kameralinsen.

Larsen var den eneste norske journalisten som få dager etter gassangrepet reiste inn i Halabja og selv så hvor grufull og dødelig effekten av kjemikalier kan være

  • Se Urix Nobel-spesial på NRK2 eller på NRK.no klokken 22.10 mandag.

Døde mennesker holdt rundt hverandre

– Vi fikk opplysninger om at det hadde vært en veldig alvorlig hendelse, og at det hadde vært et gassangrep hvor mange var blitt drept. Men det var ingen som var forberedt på det som møtte oss, sier han.

– Byen var nesten folketom da vi kom dit. Det var veldig få levende tilbake. De som ikke hadde mistet livet i gassangrepet, hadde flyktet.

Det lå døde mennesker i gatene og i husene. Mange av dem var barn.

– Det lå fortsatt mange døde i gatene da vi var der. Det iranske militæret holdt på å rydde opp og var i ferd med å dytte folk i massegraver med en bulldoser, sier Larsen.

På ett av Larsens bilder holder en mann rundt et spedbarn. Begge er døde. Et annet bilde viser en mor og et barn ligge på ryggen ved siden av hverandre i Halabjas hovedgate.

Et bilde viser døde mennesker som holder rundt hverandre inne i husets kjøkken.

– Noen av ofrene hadde åpenbart sittet og spist eller holdt på å lage mat. De var på kjøkkenet og hadde kokekar rundt seg, sier Larsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klassekampen-artikkel om gassangrepet i Halabja

Journalist Astor Larsen skrev om «et planlagt folkemord» i Klassekampen etter at han hadde vært i Halabja få dager etter gassangrepet i mars 1988.

Foto: NRK

4000 ble drept

Dagen var 16. mars 1988. I et fem timer langt angrep med 7–8 overflyvninger slapp Saddam Husseins fly kjemikalier over den kurdiske byen med 20.000 innbyggere.

Bomber med sennepsgass og nervegassene sarin og tabun ble sluppet over Halabja, etter at byen først var blitt angrepet med bomber og raketter.

Rundt 4000 mennesker ble drept i gassangrepet mot Halabja, de aller fleste av dem var sivile.

«Det absolutt verste jeg noen gang har sett»

«Et planlagt folkemord» lyder tittelen på én av artiklene Larsen skrev i Klassekampen. «Bestialitetens historie» er overskriften på en annen.

Larsen leser et sitat fra en av de andre utenlandske reporterne som var i Halabja sammen med ham.

– «Jeg har vært krigsreporter i 25 år, og dette er det absolutt verste jeg noen gang har sett,» leser han.

I mars 2010 anerkjente Iraks høyesterett massakren i Halabja som folkemord.

Året før hadde Larsen vitnet i rettssaken mot «kjemiske Ali», arkitekten bak angrepene på den kurdiske befolkningen i Irak.

Kjemiske våpen i verdenskrigene

Tirsdag mottar Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) Nobels fredspris for 2013 for dens omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.

Da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde årets fredsprisvinner pekte han på at kjemiske våpen ble brukt i betydelig grad under første verdenskrig.

Senere ble kjemiske midler blant annet brukt i Hitlers masseutryddelser under andre verdenskrig.

Men linjene går helt tilbake til år 256, da perserne brukte svovelgass i krig mot Romerriket.

Det siste angrepet med kjemiske våpen som rystet verden, rammet sivile i en forstad utenfor Damaskus i august i år.

– En ting er selve angrepet, som selvsagt er ille, men vi vet også at dette kan få ettervirkninger som varer i generasjoner, sier Larsen.