Dette gjør kjemiske våpen

Bildene fra Syria, som nå går verden over, viser mennesker som i noen tilfeller ligger helt rolig, med væske som kommer ut av munnen. Andre har voldsomme krampetrekninger, og gisper for å få i seg luft.

Syrias største opposisjonsgruppe Nasjonalkoallisjonen hevder at nærmere 1300 personer er døde som følge av angrepet, blant dem mange barn. En talsmann for gruppen kaller angrepet en «massakre mot syriske borgere».

FNs generalsekretær Ban Ki-moon, uttalte onsdag ettermiddag at han er «sjokkert» over rapportene som er kommet fra landet.

Ikke bekreftet

NRK.no understreker at anklagene om Assad-regimets bruk av kjemiske våpen kommer fra syriske aktivister, og at det ikke er bekreftet om det faktisk er kjemiske våpen som har blitt brukt.

FNs egne eksperter på kjemiske våpen er på plass i Syria for å undersøke tidligere påstander om bruk av denne typen våpen. Og onsdag kveld er FN-utsendte i samtaler med myndighetene i Damaskus for å få tilgang til områdene som nå skal ha blitt angrepet.

Både regimet og opprørerne er tidligere blitt beskyldt for å ha brukt kjemiske våpen.

• Les også: – Bruk av kjemiske våpen er helt uakseptabelt

Kvelende

Kjemiske våpen er en fellesbetegnelse på flere typer gasser som kan tas i bruk som stridsmidler og som er såkalte ikke-konvensjonelle våpen. Det har imidlertid en svært begrenset effekt hvis det ikke er plassert på en rakett eller en bombe, som er konvensjonelle våpen.

Det finnes kjemiske våpen av mange kategorier, men det er i utgangspunktet bare de som kategoriseres som nervestridsmidler som anses som dødelige, og hvor det er viktig å komme inn med medisinsk behandling.

– I utgangspunktet skal det bare noen få milligram til av en nervegass for å ta livet av et menneske, sier Bjørn Arne Johnsen til NRK.no.

Han er forskningssjef hos Forsvarets forskningsinstitutt, og har jobbet med kjemiske og biologiske våpen i mer enn 30 år.

Nervestridsmidler, som for eksempel stoffet sarin, vil angripe sentralnervesystemet og påvirke overføringen av signaler til musklene i kroppen. Det medfører kramper og vil til slutt undertrykke kroppens evne til å puste.

Uklart syn, pustebesvær, trykk fra brystet, væske fra munn og ukontrollert urinering og avføring er noen av følgene.

Død er svært sannsynlig og hvis man overlever er hjerneskader svært sannsynlig, ifølge Johnsen.

Brukt siden 1. verdenskrig

Kjemiske våpen har blitt brukt helt siden 1. verdenskrig, og da i store mengder. Det ble også produsert store mengder kjemiske våpen under den kalde krigen.

I 1988 brukte Irak og Saddam Hussein kjemiske våpen mot sin egen kurdiske befolkning. Bomber med sennepsgass og nervegassene sarin og tabun ble sluppet over den kurdiske byen Halabja.

Frykten for at Saddam Hussein skulle ta kjemiske våpen i bruk under Gulfkrigen i 1991, var derfor stor:

SE VIDEO:

I 1992 ble Kjemivåpenkonvensjonen vedtatt i FN. Den forbyr all produksjon og lagring av slike våpen, og pålegger alle medlemsland å ødelegge det de måtte ha av våpen og produksjonsanlegg.

Konvensjonen er den nedrustningskonvensjonen som har størst tilslutning i verden, 189 av 196 land har stilt seg bak den.

– Dessverre enkelt å produsere

Syria er et av landene som ikke har sluttet seg til Kjemivåpenkonvensjonen.

– Dessverre er det svært enkelt å produsere disse kjemiske stridsmidlene. De kan fortsatt produseres, og da av ikke-statlige grupper, sier Johnsen.

Han legger til at påstander om bruk stadig dukker opp i konfliktområder, men at det ikke blir funnet bevis.

– Avhengig av rask og riktig behandling

Overlege ved NBC-senteret, akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, Fridtjof Heyerdahl, forteller at dødeligheten ved slike angrep kommer an på graden av eksponeringen, både tiden man blir utsatt for og konsentrasjon av stoffet.

– Man kan overleve en mild forgiftning uten behandling, men ved alvorlig forgiftning er man avhengig av rask og riktig behandling. I tillegg til god førstehjelp består behandlingen av motgift, forteller Heyerdahl.

Motgiften består av et legemiddel som brukes for å blokkere overaktiveringen av nervesystemet, krampebehandling og spesifikk motgift for å løsne nervegassen fra virkningsstedet.

Dersom man har blitt angrepet med nervegass kan man ha behov for langvarig intensivbehandling på grunn av nedsatt lungefunksjon og på grunn av skader i hjernen.

Bygger opp beredskap i Norge

Det norske NBC-senteret jobber med å bygge opp beredskap for hendelser i Norge der kjemiske, biologiske eller nukleære stoffer utgjør en fare.

– Beredskap er viktig både for sivile ulykker og forsettlige hendelser, sier Heyerdahl, som påpeker at det er viktig å ha en viss beredskap for begge deler i moderne samfunn.

Senteret gjør imidlertid ikke selv noen vurdering av trusselbildet, men forholder seg til myndighetenes vurdering.

– De mest sannsynlige gassene man kan bli utsatt for i Norge er industri- og branngasser. Det er også det vi får flest spørsmål om. Vi er imidlertid opptatt av å kunne bistå ved alle typer hendelser, sier Heyerdahl.