Hopp til innhold

– Disse fredsprisene har vært helbom

Nobels fredspris regnes av mange som verdens viktigste pris. Selv om Nobelkomiteen stort sett har gjort en god jobb, har den også noen reale bommerter bak seg, mener nobelhistoriker.

Eisaku Sato og Henry Kissinger

Prisene til Eisaku Sato (t.v.) og Henry Kissinger blir regnet som Nobelkomiteens største tabber.

Foto: Scanpix

Siden fredsprisen ble delt ut for første gang i 1901 og til og med 2010 er det utropt 121 vinnere av Nobels fredspris: 86 menn, 12 kvinner og 23 organisasjoner.

Men bare 119 har takket ja til å motta prisen.

Nektet å ta imot

– Å gi prisen til Henry Kissinger og Le Duc Tho i 1973, var helbom. Det er jo helt åpenbart når den ene av dem nektet å ta imot prisen, og den andre helst ville levere den tilbake, sier historiker og en av forfatterne av boken «Nobels fredspris – hundre år for fred», Asle Sveen.

Den nordvietnamesiske forhandlingslederen Le Duc Tho delte prisen med USAs utenriksminister Henry Kissinger etter at de to hadde forhandlet frem en våpenhvileavtale i Vietnamkrigen.

Men Le Duc Tho ville ikke ha prisen og nektet å ta imot den, fordi det ennå ikke var oppnådd fred i Vietnam. USAs utenriksminister Henry Kissinger unnlot på sin side å motta fredsprisen i Oslo og lot den amerikanske ambassadøren ta imot prisen på hans vegne. I 1975 ville han levere prispengene tilbake da USA måtte trekke seg ut av Vietnam.

Nobels Fredspris 1974 til Eisaku Sato (tv) og Sean MacBride

Tildelingen av fredsprisen til Eisaku Sato (t.v) regnes av mange som en av Nobelkomiteens største bomskudd.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Tildelingen til Kissinger og Tho i 1973 førte dessuten til at to av Nobelkomiteens medlemmer, Einar Hovdhaugen og Helge Rognlien, gikk ut av komiteen.

– Ble sett på som en skandale

En av Nobelkomiteens andre bomskudd kom ifølge Sveen allerede året etter, i 1974.

Da ble Nobels fredspris tildelt Japans tidligere statsminister Eisaku Sato og irske Seán MacBride. Nobelkomiteen begrunnet fredsprisen til Sato blant annet med at han hadde underskrevet ikkespredningsavtalen av atomvåpen i 1970.

Men det viste seg at Eisaku Sato ikke var noen prinsipiell motstander av atomvåpen.

– Denne tildelingen ble sett på som en skandale internasjonalt. Våre spekulasjoner er at de var på jakt etter en asiat, og så fant de ham. Men det var jo helt skivebom, sier Sveen.

Tildelingen av fredsprisen til PLO-leder Yassir Arafat, Israels utenriksminister Shimon Peres og den israelske statsministeren Yitzhak Rabin i 1994 har også vært blant de mest omstridte – og mindre vellykkede.

Kåre Kristiansen valgte å forlate Nobelkomiteen i protest.

– Den dag i dag synes Midtøsten-konflikten å være nærmest uløselig, sier Sveen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nobels fredspris 1994 til Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin

Nobels fredspris 1994 til Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin skapte store overskrifter.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Obamas ord bleknet

Heller ikke tildelingen av Nobels fredspris til USAs president Barack Obama i 2009 har foreløpig gått inn i historien som en av de mest treffsikre.

Trolig var Obamas tale i Kairo 4. juni samme år, hvor han rakte ut en hånd til all verdens muslimer, blant de klareste argumentene for at Nobelkomiteen valgte å gi fredsprisen til en amerikansk president som hadde sittet i lederstolen i under ett år.

– I Kairo-talen gikk Obama inn for en tostatsløsning mellom Israel og palestinerne, men nå er han derimot i ferd med å legge ned veto mot nettopp et slikt forslag i FN, påpeker Sveen.

De store vyene hans har vi ikke sett så mye til, mener Sveen.

– Det skal sies, Obama arvet to kriger og en finanskrise, noe som må kunne kalles et litt ugreit utgangspunkt. Nobelkomiteen prøver noen ganger å gå inn i en prosess og ønsker å dytte den i riktig retning. Noen ganger lykkes de, mens andre ganger blir det med forsøket, sier han.

– Men det er jo en sjanse å ta å gi prisen til en statsmann. Da er det en person som virkelig kan få til noe. Dermed blir fallhøyden også større. Det er ingen som vil protestere dersom en menneskerettighetsorganisasjon ikke alltid får gjennomslag, de applauderes for innsatsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Michelle og Barack Obama

Det amerikanske presidentparet Michelle og Barack Obama vinket fra balkongen på Grand Hotel i Oslo bak skuddsikkert glass.

Foto: KEVIN LAMARQUE / REUTERS

Slutt på kald krig

Nobelhistorien er imidlertid langt fra bare dyster – det er «haugevis av vellykkede tildelinger», mener Sveen.

– Blant de mest vellykkede var da Lech Walesa fikk fredsprisen for sin kamp for organisasjonsfrihet i Polen i 1983. Fredsprisen hadde i hvert fall en medvirkende årsak, den startet en prosess med Lech Walesa og endte med fredsprisen til Mikhail Gorbatsjov i 1990, og at den kalde krigen ble avblåst.

Nobels Fredspris 1983 til Lech Walesa

Lech Walesa fikk Nobels fredspris i 1983. Dette er en av nobelhistoriens mest vellykkede tildelinger, mener Asle Sveen.

Foto: Syversen, Johnny / SCANPIX

Av andre svært vellykkede tildelinger trekker Sveen frem Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk i 1993, og østtimoreserne José Ramos-Horta og biskop Carlos Belo i 1996.

– Prisen satte konflikten på Øst-Timor på dagsorden igjen. Det endte med et fritt Øst-Timor, sier Sveen.

Fredsprisen førte til orakelstatus

– Det er dessuten flere prisvinnere som har sagt at fredsprisen har reddet deres liv. Den skaffer ofte folk en slags beskyttelse, fordi det blir økt internasjonal oppmerksomhet rundt dem, som for eksempel Burmas Aung San Suu Kyi, sier Sveen.

– Prisen bærer også med seg et visst ansvar. Biskop Tutu sa en gang: «Før kunne jeg si alt mulig tull, men etter at jeg fikk prisen, blir jeg sett på som et orakel».