Alfred Nobel og Nobel-prisene

En av Europas rikeste menn, Alfred Bernhard Nobel, hadde en drøm om å tjene menneskeheten. Det endte med verdens mest prestisjefulle priser.

Alfred Nobel

Alfred Nobel tjente sin store formue på patenter på sprengstoff og var en dyktig kjemiker. Men han var også en mann interessert i litteratur og filosofi, noe som gjenspeiler seg i prisene han opprettet.

Foto: The Nobel Foundtation

Det er mer enn 300 fredspriser i verden. Den mest kjente er Nobels fredspris - «Verdens mest prestisjefylte pris for bevaring av fred», ifølge The Oxford Dictionary of Twentieth Century World History.

I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen i motsetning til de andre Nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.

Det norske Stortinget, i et Norge som fremdeles var i union med Sverige, hadde i april 1897 en avstemming der de aksepterte forpliktelsen om å dele ut fredsprisen - under et halvt år etter at Nobels testamente ble kjent.

I Sverige skulle det gå enda et år før myndighetene tok på seg ansvaret, og ikke før 1901 ble den første prisen delt ut.

Men hvem var mannen som nå har navnet sitt festet til «Verdens mest prestisjefylte pris for bevaring av fred»?

Dynamitt

Alfred Nobel ble født i Stockholm i 1833. Som ung hadde han en interesse for naturvitenskapelige fag, og etter hvert skaffet han seg store kunnskaper også om litteratur og filosofi.

Studiene gjorde han stort sett på egenhånd, og han tok aldri noen eksamen ved et universitet.

Etter å ha flyttet til Russland som åtteåring, kom Alfred Nobel tilbake til Sverige i 1863 og begynte som kjemiker ved farens verksted.

Alfred Nobel

Alfred Nobel som ung mann.

Foto: The Nobel Foundation

Der videreutviklet han sprengstoffet nitroglyserin, og året etter begynte han industriell produksjon av sprengstoffet. Senere kom det også en sprengstoffabrikk i Tyskland, en i Norge, og så fulgte andre europeiske land og Amerika.

I 1867 fikk Alfred Nobel patent på en spesiell type nitroglyserin, som han kalte «dynamitt».

355 patenter

Til slutt hadde Nobel 355 patenter, hvorav noen var mer fantasirike enn økonomisk utnyttbare.

Hele livet eksperimenterte han med nye oppfinnelser på mange områder, og mange bedrifter rundt om i verden som han hadde interesser i, ga ham store inntekter.

Eksperimentene og de verdifulle patentene gjorde ham til en av de rikeste menn i Europa.

En ensom mann

Alfred Nobel var ofte plaget av svak helse, var sky og beskjeden av natur og en ensom mann. Først og fremst var han opptatt av forskning og det praktiske arbeidet ved de mange bedriftene han ledet.

Begravelse av Alfred Nobel

Fra Nobels begravelse.

Foto: The Nobel Foundation

Hans liv var preget av studier og arbeid, sent og tidlig. I seg bar han på drømmen om å kunne tjene menneskeheten. Nobel hadde sterke sosiale interesser og det er kjent at han hadde et radikalt syn på flere av samtidens problemer.

I mange år bodde han i Paris, men planla å flytte tilbake til Sverige. Før dette gikk i orden, døde han i sitt hus i San Remo i Italia den 10. desember 1896.

Nobelstiftelsen

I januar året etter hans død ble det kjent at han hadde testamentert det meste av sin store formue til et fond, hvis inntekter skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte.

Alfred Nobels testamente

Nobels testamente.

Foto: Scanpix

Grunnreglene for den stiftelse som administerte fondet - Nobelstiftelsen - ble endelig vedtatt den 29. juni 1900.

Stiftelsen ledes av et styre som har sitt sete i Stockholm og består av til sammen seks svenske og (fra 1985) norske statsborgere, utpekt av de ulike prisutdelingskomiteene. Styret velger den administrerende direktør for Nobelstiftelsen.

Fra 150.800 kroner til 10 millioner

Kapitalen var lenge plassert i såkalte gullkantede obligasjoner, men utviklingen på pengemarkedet førte etter hvert til at slike obligasjoner ble mindre tilfredsstillende som plasseringsobjekter.

Inflasjonen reduserte også nobelkapitalen betraktelig.

Gjennom endringer i stiftelsens bestemmelser kunne man drive en mer aktiv formuesforvaltning. Det lyktes da ikke bare å bevare kapitalverdien, men endog å øke den betydelig, på tross av den sterke inflasjonen.

I 1901 utgjorde Nobelprisen 150.800 svenske kroner. I 1923 nådde den sin laveste verdi, 115.000 svenske kroner.

Som følge av den aktive formuesforvaltningen har Nobelprisen i de senere år blitt vesentlig øket.

I 1981 var prisen på 1 million svenske kroner, i 1986 var den kommet opp i 2 millioner, i 1989 var hver av prisene på 3 millioner svenske kroner, i 1990 4 millioner, i 1991 6 millioner. I 1996 var prisen på 7.400.000 svenske kroner.

De siste årene har prisen vært på 10 millioner svenske kroner.

Mer informasjon om Nobel og alle nobelprisene finnes her Svenske Nobelinstitutet