Dama Rudolf, dompapen og ugle-bløffen

«Nå skal alle sammen snart få feire jul igjen», sier musemor til ungeflokken sin! Men skal de det?

Og er det ikke noe riv ruskende galt med «Tre nøtter til Askepott»-uglen?

Faktasjekk om reinsdyr, ugler, mus og dompaper:

1. Nissens Rudolf er ikke den du tror

Rudolf er reinsdyret som vet at i kveld blir det overtid. For nissen er det årets travleste dag, men med henne i front går det unna.

– Rudolf er et hunndyr, eller så er han kastrert, sier Olav Strand. Forskeren og jegeren kan det meste om reinsdyr.

Forklaringen på at Rudolf enten er kastrert eller er et hunndyr er enkel. Reinsdyrbukkene mister geviret sitt før jul, mens hunndyrene (simlene) og kastrerte bukker beholder sitt til langt ut på våren. Når brunsten er over i oktober eller november og simlene befruktet, mister bukkene både geviret og rangen i flokken. Nå er det simlene som har de største gevirene og som leder flokken.

Det er vanlig praksis å kastrere kjørerein for å få roligere trekkdyr.

Olav Strand utelukker ikke at Rudolf i noen tilfeller kan være en gutt, som ikke er kastrert.

– Ungbukker, yngre en to år, beholder geviret til litt ut på vinteren, sier reinsdyrforskeren.

Rudolfs røde nese er heller ikke helt som forventet. Den er ikke rød, melder BBC, men har en utrolig funksjon. Rudolfs nese inneholder en varmeveksler som gjør at han verken fryser eller svetter.

• Unike bilder: Reinsdyrenes private fotoalbum

2. Askepott og uglemysteriet

Kattugler er nattjegere. At kattugler flyr om dagen er ganske uvanlig.

Og akkurat det er «bløffen» i den østtysk-tsjekkoslovakisk eventyrfilmen fra 1973, som sendes på NRK hver julaften.

Prinsen rir det han makter gjennom den tsjekkiske skogen på leit etter den vakre kvinnen som han nettopp har danset med – og mistet av syne. Hva var det? Midt på lyse dagen flyr Askepotts venn, kattuglen Rozárka, over hodet på prinsen.

Zoolog Roar Solheim blir ikke veldig opprørt over denne «sjokkerende avsløringen».

– Dette er helt vanlig i film. Feil dyr eller feil dyrelyd på feil sted, det går igjen. Filmskapere bruker ikke naturkunnskap. Det kan jo bli hysterisk morsomt av og til for oss som vet litt om dyr.

– Skarven i filmen Orions Belte er et godt eksempel. Det finnes jo ikke skarv på Svalbard der handlingen i den filmen er fra. Man får jo bare latterkrampe av slikt, ler Solheim.

Zoologen, som har jobbet i årevis med ugler, mener at Askepott-filmskaperne kanskje har brukt den beste arten de kunne brukt, selv om det er en kattugle, fordi den er så vanlig i området. De kunne også brukt en spurveugle. Den er aktiv på dagen, og streifer nok innom denne delen av Europa.

3. Mus feirer ikke familiejul

Mus er uglemat, så ugleekspert Roar Solheim kan også svare på spørsmål om musevisa.

– Om museflokken snart skal få feire jul igjen? Nei, nei, svarer han. Eller hvis de overlever denne julen, så overlever de i hvert fall ikke den neste. Husmus og skogmus blir ett til to år gamle, hvis de er heldige.

Zoologen kan også fortelle at musene lever parvis eller alene. Derfor er det helt usannsynlig at musebestemora «sitter der å gynger på en stor potet», mens musebarna traller i hopsatakt: «Om julekvelden da skal alle sammen være glad!»

– De lever ikke i storfamilier, og inviterer ikke akkurat på slektstreff.

Men rottene som står og skotter på låvenissen, de spiser julegodter?

– Jada. Rotter spiser alt. Også godter.

4. Dompapen sitter ikke i juleneket

Den julerøde dompapen har i generasjoner prydet julekort, sittende i et julenek. Hvis dompapen får velge maten selv, setter han ikke sine bein i et nek.

– Dompapen spiser det den liker best og har tilgang til, sier zoologiprofessor Olav Hogstad.

Den vakre fuglen lever et tilbaketrukket liv, men trekker inn til hus når det blir snø og lite frø og bær i skogen. På villastrøkenes fuglebrett er det bedre tilgang på mat. Spesielt favorittmaten, solsikkefrø.

Så lenge den finner frø og fett, velger den ikke korn fra juleneket. Gulspurven er den hyppigste gjesten i neket.

Det er dompap-hannens vakre rødfarge og tilstedeværelsen i vinterkulden som har gitt den tilnavnet julens fugl. Hunnen er gråbrun, og får sjelden være med på julekort.

Hunnen er derimot sjefen i forholdet.

– Akkurat der har vel dompapene menneskelige trekk, ler professor Hogstad.