Nedlegging av skoler er ikke nødvendigvis noe negativt. Det seier foreldreaktivist, Tone Elin Berg i Nesset.
I 2000 ble Rausand skole lagt ned etter en knallhard strid i lokalmiljøet. Flere små bygdesamfunn i Møre og Romsdal har opplevd det samme, og flere småsamfunn er midt inne i opprivende skoledebatter som splitter kommunen og bygdesamfunnene.
Denne uka ble to skolar lagt ned i Sunndal. Over hele landet står små grendaskoler i fare for å forsvinne.
–Går an å leve videre
Berg var en av forkjemperne for å beholde sin nærskole, men mener i dag at nedlegging var til det beste for elevene.
–Det er fort å glemme når vi ser at det går faktisk an å bo her uten skole. Det var ikke artig når det stod på. Det var hatsk stemning mot politikerne, og det ble bygdestrid. Da det stod på som verst så vi ikke noe positivt i nedleggelsen i det hele tatt, sier Berg.
I ettertid har hun forandret syn på den knallharde kampen som de første på slutten av 90-tallet.
–I ettertid ser vi at det hadde blitt svært få elever og et fattig skolemiljø. Kanskje bare en til to elever i klassene. Skolen var også såpass nedslitt at det ville blitt store kostnader til oppussing, sier Berg.
Les: Nedlagte skoler får nytt liv
Hun forstår godt frustrasjonen og sinne som foreldrene i Øksendal nå opplever. Men hun har et klart råd til de som nå er sinte og bitre.
– Ikke skape bygdestrid. Det kommer ikke noe godt ut av det. Det eneste er at det går utover ungene. Jeg skjønner hvordan de har det når, de når jeg tenker tilbake på vår kamp. Men det går bra. Ungene takler det meste, og det er nok vi foreldre som roper høyest i slike saker, sier Berg.
