Tendensen i nettdebatter og kommentarfelt er mer kontroll og mindre anonymitet. Redaksjonene ønsker i større grad å vite hvem som legger sine meningsytringer ut på nettsidene.
Etter terroren i Oslo og på Utøya på fredag stengte både NRK, Dagbladet og Aftenposten deler av sine nettsamfunn og kommentarmuligheter.
Generalsekretær i redaktørforeninga, Nils E. Øy, håper likevel at restriksjonene snart normaliserer seg igjen.
- Jeg syntes det er riktig at redaksjonene griper inn i noen tilfeller hvor det går over alle støvleskaft i den situasjonen vi er i nå. Men jeg håper at vi snart kan komme i en normal situasjon igjen, sier Nils E. Øy.
- Hvor stor mulighet bør anonyme ha anledning til å ytre seg fritt i en normal situasjon?
- Det er en viktig rettighet i vårt samfunn å kunne ytre seg anonymt. Det var faktisk noe av det viktigste som våre forfedre kjempet for i 1814. Det å kunne ytre seg anonymt var en viktig del av det norske frigjøringsverket, forteller Øy.
Risiko
Også internasjonalt finnes direktiver om at det må være anledning til å kunne ytre seg anonymt. Men det er ikke uten risiko sier Øy.
- Risikoen er at det i en del sammenhenger kommer ytringer som går over streken i forhold til loven, og det kan man selvsagt ikke tolerere.
- Er det ikke vanskelig å kontrollere balansegangen der?
- Hvis man skal ha en helt åpen adgang så må man ha folk kontinuerlig som deltar og imøtegår de verste overtrampene og eventuelt sletter de innleggene som går langt over streken.
Viktig med anonymitet
- Men det at det finnes muligheter til å ytre seg anonym er for det første viktig i forhold til folk som ikke kan komme ut med meningene sine uten å frykte represalier. Også er det viktig for folk som dessverre enda ikke er vant til å operere i åpent lende med sine synspunkter, sier Øy.
Han legger til at anonyme ytringer også er viktig for de som har håpløse tanker, og som under ingen omstendigheter vil ytre dem under fullt navn.
For de møter restriksjoner på åpne nettsider er faren for at de går til lukkede nettverk langt større. Der møter de kun likesinnede, noe som kan få uheldige konsekvenser, sier Øy.
- Det verste vi gjør i en slik situasjon er å la de vokse vilt i mørke kroker. Det er viktig at de kan komme ut i lyset slik at vi kan imøtegå dem.
Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson var en sterk tilhenger av anonymitet.
Foto: NTB/SCANPIX / ScanpixSakelig debatt
- Men er det ikke viktig å vite hvem som mener noe, for å få en åpen debatt?
- Nei, hvis vi tenker over det så er det faktisk ikke det. Det er nok noe som vi selv i moderne tid har funnet ut at det er viktig at alle står frem med fullt navn. Men går vi 130 år tilbake så var Bjørnstjerne Bjørnson og en god del av hans likesinnede opptatt av anonymiteten fordi de mente at det ikke gikk ann å diskutere hvis det ikke bare var saken som gjaldt.
Derfor var alle menneskene i diskusjonene på den tiden hvor ikke engang redaktørene stod frem med navn, anonyme for å være sakelige.
Øy håper nå at flere nettsider vil dempe restriksjonene sine etterhvert som situasjonen blir normal igjen.
- Når vi nå er ferdig med situasjonen, så håper jeg at vi ser oss råd til å ha så åpne nettsteder som mulig. Jeg tror det er viktig for samfunnet vårt, avslutter Øy.
