– Det er en stor glede å få se tilbake på dette som vi var med på å legge grunnlaget for, forteller Bondevik.
Politikere og direktører samlet seg onsdag for å feire ti år med gass fra Ormen Lange- feltet via Aukra, til Easington i England. Kjell Magne Bondevik og daværende sjef i Hydro, Eivind Reiten, ser nå tilbake på beslutningene som ble tatt.
Begrunnelsen ble viktig
Da det ble bestemt hvor prosjektet skulle ligge var det viktig for både Bondevik og Reitan som kommer fra området, å få i land et best mulig saklig beslutningsgrunnlag.
– Dokumentasjonen bak riktigheten av å velge Nyhamna ble nok mye tykkere enn den ville vært ellers, men vi var begge enige om at det måtte gjøres skikkelig, forteller Reitan.
Selv om beslutningen ble enstemmig i Stortinget, legger ikke Bondevik skjul på at det ble en ekstra seier for noen.
– Det er klart noen av oss var glade for at det saklige falt sammen med det vi ønsket distriktspolitisk, sier han.
Flere utfordringer
Reiten forteller at det er to ting som utpekte seg som spesielt vanskelig under beslutningene om Ormen Lange.
– Vi kom fra en tid med en oljepris helt ned på nitallet. Det å få til et prosjekt som var lønnsomt var mye vanskeligere enn det ser ut til, forteller han, og mener det tekniske var den andre store utfordringen.
– Vi gikk mange runder på om vi hadde en løsning som kommer til å fungere når vi skulle investere mellom 50 og 60 milliarder kroner. Vi skulle ta opp gass fra et havdyp og inn til land og føre den helt til England, uten plattform mot stemmene til de store internasjonale oljegigantene, sier han.
Angrer ikke på noe
Mye har skjedd siden 2007 og neste år kommer den første gassen fra Aasta Hansteen feltet i nord, som gjør Nyhamna til et gassknutepunkt. Selv om det var en krevende start, angrer ikke Bondevik eller Reiten på noe i ettertid.
– Det er et kjempeprosjekt og jeg ville ikke gjort noe annerledes. Dette gikk vel så godt som man kunne ønske seg, forteller Reiten.
Selv om de siste årene har vært tøff for olje og gass, ser Bondevik positivt på veien videre.
– Vi var trygge på at det ville bli et godt lønnsomt prosjekt, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Beslutningen var riktig noe også fremtiden kommer til å vise, sier han.