– Det er vanskelig å være jordbærbonde nå

– Det så lovende ut, men vi fikk bare halvparten av jordbær vi håpet på, forteller Kristin Sandnes.

Hun leder Storfjord bondelag, og er jordbærbonde som holder til i Valldal i Møre og Romsdal.

I den kjente jordbærbygda har fallet i produksjonen vært dramatisk de siste årene. Det dokumenteres i en rapport fra AgriAnalyse, som ble lansert mandag.

Rekordlavt

Valldal produserte godt over 700 tonn jordbær i 2009. Men i 2024 falt volumet ned til litt over 200 tonn. Det gjør årets sesong sjeldent dårlig.

Kostbar arbeidskraft og reduserte avlinger er to faktorer i rapporten, som utfordrer jordbærbøndenes vilkår:

– Vi kan leve med at jordbærene tar vinterskade fra en tid til annen, så lenge man får gode år innimellom, sier bondelagslederen.

– Nå får vi ikke de gode årene, så det blir ekstra vanskelig å være jordbærbonde, legger Sandnes til.

Skadedyr

I tillegg til frostskader, plages også Valldalbærene av jordbærsnutebillen.

Insektet legger egg i jordbærblomstene, suger ut nektar ut av knoppene. Dermed visner blomsten og hemmer bæravlingene.

For å bekjempe billen brukte flere Valldal-bønder Gusathion, som er et plantevernmiddel. Virkestoffet, azinphos-methyl, som ligger i sprøytemiddelet, ble i 2009 forbudt i hele EU- og EØS-området.

På E-post til NRK, svarer Landbruks- og matdepartementetet (LMD) at de er kjent med problemene rundt jordbærsnutebillene.

Likevel, understreker dem at virkestoffet i Gusathion har en rekke uheldige egenskaper for miljø og helse, og er årsaken til forbudet.

LMD sitt langsiktige mål er å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler, og benytte alternative bekjempelsesmetoder om mulig.

Mindre areal

Christian Anton Smedshaug, er daglig leder i AgriAnalyse, og en av forfatterne av rapporten. Han mener at sprøytemiddelforbudet gjør det vanskeligere for bøndene i Valldal:

– Insektene overlever både i åkeren og vegetasjon utenfor åkeren, noe som vanskelig å bekjempe dem uten plantevernmidler, sier Smedshaug.

Samtidig peker han på at forbud mot ugressmidler også gir bedre vilkår for snutebillen, som kan søke tilflukt hos uønskede planter:

– Brukene i Valldal har begrensede muligheter for å skifte mellom åkre, og det finnes mye vegetasjon tett på jordbærene, som insektene trives i, forteller Smedshaug.

– Derimot har gårdene på Østlandet ofte større sammenhengende jordbruksområder, og det gir dem bedre forutsetninger til å bekjempe biller uten plantevernmidler, legger han til.

– Skader ikke plantevernmidler miljøet? Er det ikke derfor det er ulovlig?

– Jo. Jeg tror ikke det er noen uenighet om å redusere bruken av dette for miljøet, men å forby midler før det finnes reelle alternativer gir sen svært krevende situasjon for produsentene, sier Smedshaug.

Samtidig peker han på at det er alternativer, som å sprøyte lavere og mer presise doser rettet mot jordbærsnutebillene.

– Ikoniske bær

Fylkesordfører i Møre og Romsdal, Anders Riise (H) ble invitert av Indre Storfjord bondelag og Bærdyrkerlaget for å åpne lanseringen av rapporten. Selv er han bekymret for utviklingen i Valldal:

– Tallene er dramatiske med tanke på utviklingen de siste årene. Valldalbæra er ikoniske for Møre og Romsdal, og vi må gjøre det vi kan for å ta vare på dem i årene som kommer, sier Riise.

– Hva foreslår du?

– Tilrettelegge for eventuelle prosjekter som kan snu dette og fortsette produksjonen her, sier fylkesordføreren.

– Vi kan ikke støtte underproduksjon eller produksjonstap, men heller hjelpe med omstilling, legger Riise til.

– Det har vært mye kutt i fylkeskommunen den siste tiden. Hvordan vil dere få råd til denne omstillingen?

– Midlene vil være statlige, og det er snakk om prioritering. Valldalbæra er viktige, ikke bare for bærproduksjonen, men også for turismen her i fjordområdene, sier Riise.