Fare for at KrF ryker ut av Stortinget

Kristelig Folkeparti må ha en oppslutning på minst fire prosent ved stortingsvalget i 2021 for å få utjamningsmandater. Klarer ikke KrF dette kan partiet langt på veg bli utradert fra norsk politikk de neste fire årene.

– Det er en reell fare for at KrF ikke klarer sperregrensa på fire prosent, sier NRK sin politiske kommentator Magnus Takvam.

Kampen om retningsvalget

Etter en opprivende intern kamp om partiets retningsvalg gikk KrF inn i Erna Solbergs regjering i januar 2019. Partiet ble lovet gjennomslag på viktige områder, men fikk ikke noe stort løft på målingene.

Ett år senere gikk Frp ut av regjeringen Solberg, og KrF fikk sin drømmeregjering. Men det har fortsatt gitt dårlig uttelling på målingene.

– KrF prøver å fremstå som et like bredt parti som de har vært. Men de er i en skvis og har ikke klart å legge bak seg uenigheten, sier Takvam.

Et skjebnevalg

Lørdag var Kristelig Folkeparti samlet til nominasjonsmøte i Møre og Romsdal. Dette fylket var i mange tiår en KrF-bastion, og det toppet seg i 1997 da Kjell Magne Bondevik dannet sin første regjering.

Men nå kan det rakne for KrF i Bondeviks hjemfylke. Stortingsvalget i 2021 kan bli et skjebnevalg. For første gang siden 1945 kan KrF bli stående uten en stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal.

– Det blir en tøff kamp, det blir et blodslit, men jeg tror vi skal klare det, sier Harry Valderhaug som blir KrF sin førstekandidat til neste års stortingsvalg.

Polarisering

Tidligere sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, har skrevet boken «Kampen om korset i politikken». Her skriver han om bakgrunnen for den interne splittelsen i KrF som munnet i redningsvalget høsten 2018. Uansett hvilken retning KrF hadde valgt så ville det ha blitt en avskalling, mener Simonnes.

Simonnes understreker at KrF sine problemer er sammensatte. Men han mener den interne splittelsen i KrF vel så mye er en konflikt mellom grasrot og ledelse.

– Dette er noe vi ser i mange land der den kristne kulturen spiller en rolle. Grunnplanet aksepterer ikke alltid det de politiske lederne gjør. De prinsipielle vurderingene som politiske ledere må gjøre, synes ikke grasrota er så attraktivt. De lever mere av instinkt, følelser og kanskje fiendebilder. Dette er nok noe også KrF får kjenne på.

Kan lekke til Listhaug

Både Takvam og Simonnes peker på Frp og Sylvi Listhaug som en utfordring for Kristelig Folkeparti i kampen om velgerne i Møre og Romsdal.

Dette er en bastion som kan stå for fall. Fra en oppslutning på 23 prosent i 1997 og 19,8 prosent i 2001 har KrF falt ned til 6,1 prosent i 2017 og 5,9 prosent i fylkestingsvalget i 2019.

– Dersom de nå ryker ut i Møre og Romsdal så er det en veldig sterk bekreftelse på hvor vanskelig situasjonen er blitt for KrF, sier Simonnes.