Oslo (NTB): Ivar Aasen reiste i løpet av sitt liv over 25.000 kilometer og samlet inn prøver på hvordan folk rundt om i Norge snakket.
Resultatet var skriftspråket landsmål, det vi i dag kjenner som nynorsk.
– Ivar Aasen endret framtiden. Jeg tror det er rett å si at han la grunnlaget for at Norge ble den første formelt flerspråklige staten i Europa, sier Ottar Grepstad.
200-årsjubileum
Torsdag kommer han med biografien Historia om Ivar Aasen. Boka kommer i anledning av at det mandag er 200 år siden Ivar Aasen ble født. Det skal også feires med over 20 arrangement de neste fem dagene på Ivar Aasen-tunet i Ørsta.
- Les også:
I sin biografi tegner Grepstad et bilde av en mann med store motsetninger. Aasen var en sjenert og beskjeden mann uten det store selvbildet. Men han var en fantastisk forteller, var flink til å komme i kontakt med folk, og hadde et uvanlig godt minne.
– Han var også intenst energisk. Jeg er fjetret, og skjønner ikke helt hvordan det han gjorde var mulig. Han var på reise i 23 ulike kalenderår. Hvert av de årene reiser han i gjennomsnitt 120 dager. Han er med andre ord på reise hver tredje dag i 23 år
og så i den tiden, sier Ottar Grepstad.
– Av uvurderlig betydning
Aasen var bare 22 år gammel da han satte seg føre å finne fram til et norsk skriftspråk bygd på dagligtalen over hele landet. I årene 1842–46 gjennomførte han den første av mange reiser landet rundt, og fant et mønster i de talemåtene som da var i bruk.
– Ivar Aasen har en uvurderlig betydning for norsk språk, og særlig for det nynorske skriftspråket, sier kulturminister Hadia Tajik (Ap).
