Konkurransen ikke alle vil vinne

Å arrangere Eurovision Song Contest er en kostbar affære. Da Alexander Rybak vant for Norge i 2009, ble arrangementet året etter holdt på en eksisterende arena, Telenor Arena på Fornebu.

Prislappen ble likevel på 211 millioner kroner, mindre enn Moskvas 270 millioner året før. For å finansiere konkurransen måtte blant annet NRK selge sine rettigheter til fotball-VM i Sør-Afrika.

Montenegro og Andorra trakk seg før konkurransen i Oslo, angivelig fordi det var for dyrt å sende en deltaker, og kanskje i frykt for å vinne.

42 europeiske land er på deltakerlisten til årets konkurranse, som denne uka finner sted i Baku i Aserbajdsjan. Budsjettet er i år svimlende høyt, og oljenasjonen bruker 375 millioner kroner på festen.

Aserbajdsjan har blitt kritisert for brudd på menneskerettigheter, og for å ha kastet ut innbyggere i Baku for å kunne arrangere finalen.

Bør vurdere spleiselag

– For et land som Hellas ville det blitt et stort mareritt å vinne den konkurransen, sier økonomikommentator i NRK, Steinar Mediaas.

Det er ikke ukjent at flere land i Europa sliter økonomisk, men milliardunderskudd og store utgifter. Med prislapper på 200 millioner kroner og oppover gjør et ESC-arrangement et dypt innhogg i budsjettet til flere land.

– Slik situasjonen er nå, vil både Spania, Portugal, Italia, Irland og Hellas få problemer med et slikt arrangement. I forhold til økonomien bør jo Norge vinne hvert år, sier Mediaas til NRK.no.

Hvis det skulle oppstå en situasjon der et av de kriserammede landene vinner konkurransen, mener Mediaas at det bør vurderes et «spleiselag» mellom de andre landene.

– Det er jo synd om landet som vinner ikke skal få arrangere konkurransen fordi de ikke klarer å betale for det. Da vil det til slutt bare være en konkurranse for de rikeste landene, sier Mediaas.

• Les også: NRK frykter ny Grand Prix-seier
• Les også: Bankkrisen i Europa tynger markedene

Eurovision «light»?

Jon Ola Sand er sjef for den internasjonale Eurovision-finalen i den europeiske kringkastingsunionen EBU. Han er også bekymret for økonomien til flere av landene.

– Det er klart det er flere land i Europa som sliter med økonomien, og vi har vurdert en egen type budsjett og dersom et av disse landene vinner har vi utarbeidet budsjettmodeller som kan implementeres, sier Sand til NRK.no.

– Hva slags budsjett?

– Det vil være en nedskalering av arrangementet, som kan bety at det blir et mindre apparat rundt den de internasjonale finalene. Vi vil se ser på om det kan være mulig å skjære ned på prøvetidene, på aktiviterer som transport, pressesenter og og det kommersielle apparatet. om vi kan gjenbruke teknisk utstyr og andre ting. I tillegg er det mulig å gjennomføre tv sendingene med en enklere teknisk løsning, sier han.

– En slags «Eurovision light»?

– Det er det kanskje, men det vil neppe bli synlig for TV-seeren. VI vil fortsatt ha semifinaler og en stor finale, sier han.

Sand mener det er mulig å gjennomføre et stort arrangement, uten å måtte brenne av flere hundre millioner kroner.

– Til syvende og sist er det arrangørlandet som blir sittende med den største regningen, men det er mulig å lage et arrangement som vil nærme seg et nullbudsjett. Alle land som deltar, må betale en deltakeravgift, satt av EBU. Det kan bli aktuelt å heve denne satsen, slik at landene som er med, betaler en større del av utgiftene, sier han.

Skylder på danskene

Da Danmark vant med Olsen Brothers «Fly on the wings of love» i år 2000, tok de konkurransen til et nytt nivå. Finalen i 2001 ble avhold på Parken stadion i København, en arena som huset hele 38.000 publikummere.

Det er den største arenaen brukt i en ESC-finale noensinne, og Danmark satte en standard som har fått arrangørlandene til å sikte høyere og høyere hvert år.

I 2004 ble semifinalen innført, og fra og med 2008 har det vært to semifinaler i forkant av hovedfinalen som går en lørdag i mai. Med tre kvelder på en uke og store krav til show, glitter, glamour og effekter har det blitt en krevende og kostbar affære.