Hopp til innhold

Digital plattform skal hjelpe elever å lære kvensk

Utdanningsdirektoratet skal videreutvikle en digital læringsplattform i kvensk og leter etter personer som kan bidra. Kan du kvensk kan du få seg en deltidsjobb – og særlig hvis du også har kompetanse i læring.

Øystein Nilsen og Rune Strømme, Utdanningsdirektoratet

Avdelingsdirektør Øystein Nilsen og seniorrådgiver Rune Strømme med det kvenske nettbaserte tilbudet som nå skal utvikles til å bli bedre.

Foto: Laila Lanes / NRK

Interessen for å lære kvensk har økt de siste årene, blant annet lærer flere og flere barn kvensk i barnehager og i barneskolen. Samtidig er det stor mangel på kvenske lærere og læremidler i kvensk, noe som fører til at mange elever faller fra utover i skoleløpet.

Les også Kvenfolket feirer dagen, men i skolene faller kvenskelevene fra

Barn i Bærtua barnehage Lakselv lærer kvensk

For å bedre denne situasjonen har Utdanningsdirektoratet satt i verk en rekke tiltak. Blant annet har de laga motivasjonsfilmer.

Større satsing på digital læring

Siden 2020 har direktoratet jobba med et pilotprosjekt der det er utvikla to digitale undervisningsopplegg til elever i faget kvensk eller finsk som andrespråk.

Resultatet ble presentert på en digital lærersamling for lærerne i regi av daværende Fylkesmannen i Troms og Finnmark, opplyser seniorrådgiver ved Avdeling for barnehage og skoleutvikling i Utdanningsdirektoratet Maria Grythaugen.

Kvensk nettbasert læringsplattform på digilær.no

Slik ser den kvenske læringsplattformen ut i dag, den skal nå videreutvikles.

Foto: Laila Lanes / NRK

Målet har vært å gjøre det enklere å gi fjernundervisning i kvensk og finsk. Dette tilbudet skal være en del av digilær.no.

– itrUtdanningsdirektoratet har fire lærere som utvikler ressurser i finsk, men per nå har de ingen fagpersoner tilknytta Digilær-prosjektet med kompetanse både i kvensk og i didaktikk, sier Grythaugen.

Derfor vi de nå mobilisere interesserte til å være med på å utvikle et tilbud i fjernundervisning i kvensk. De er på jakt etter fagpersoner med kompetanse innen kvensk og didaktikk som kan bidra.

Også vi er prega av det som er utfordringen når det gjelder kvensk. Det er et små fagmiljøer, få lærere og få som kan kvensk ordentlig som språk, sier avdelingsdirektør for digitale tjenester, Øystein Nilsen.

Les også – Det må bli enklere å ta videreutdanning i kvensk

Wigdis Willysdatter With

Har laga animasjonsfilmer for digilær.no

En av de som har jobba med dette er Liss Beth Gjertsen Nyby i Lakselv/Lemmijoki. Hun har i halvanna år laga setninger og fraser på kvensk sammen med enkle animasjonsfilmer.

Seks leksjoner har hun laga ferdig. De handler om språk og uttale, om tall, farger, klokke, høflighetsfraser og annet, alt basert på bøkene til Agnes Eriksen. Leksjonene avsluttes med oppgaver.

I høst fikk hun imidlertid problemer med teknologien etter at Utdanningsdirektoratet skifta plattform. Hun venta lenge på at en ny teknologisk løsning skulle komme på plass, men det varte og rakk. Til slutt blei hun utålmodig og avslutta arbeidet.

Liss Beth Gjertsen Nyby

Liss Beth Gjertsen Nyby har jobba med å lage animasjoner i et og et halvt år.

Foto: Laila Lanes / NRK

Jeg har vært redd for at arbeidet har vært forgjeves, sier hun.

Men det er det ikke, sier avdelingsdirektør Nilsen.

Nå er teknologien igjen på plass og Utdanningsdirektoratet vil bygge det videre blant anna basert på Liss Beth Gjertsen Nybys arbeid. Og om hun ønsker å være med videre er hun velkommen til det, sier han.

Og det er hun.

I familien Gjertsen i Lakselv jobber både bestemor, mor og datter aktivt for at arven fra deres kvenske røtter skal bringes videre.

I familien Gjertsen i Lakselv jobber både bestemor, mor og datter aktivt for at arven fra deres kvenske røtter skal bringes videre.

Ny teknologi på plass

De har hatt teknologiske utfordringer, bekrefter Nilsen.

Litt av utfordringen er at kvensk er et lite språk også i teknologiverden, det å få tilrettelagt plattformer for et sånt språk er ressurskrevende. Men vi er godt i gang. Vi har en fremtidsretta og avansert plattform også for små språk.

Dermed er det klart for å jobbe videre med prosjektet.

Vi forsøker å mobilisere ressurser, både nye og gamle, i de kvenske miljøene for å få et tilbud så raskt vi kan klare, sier Nilsen.

Hvem er det dere ønsker inn i prosjektet?

Det optimale er jo lærere som kan kvensk, men de finnes det jo ikke så mange av. Så vi har i tillegg forsøkt å mobilisere studenter som studerer kvensk.

Han ønsker en god blanding av unge og eldre.

Unge som er interessert og ønsker å bygge videre rundt kvensk og de gamle erfarne som har jobba med kvensk over tid er det optimale. Slik at kvensk både bygger på det erfaringene som finnes men også fornyer seg med unge engasjerte mennesker.

En idé som vi nå utforsker er å danne arbeidsgrupper hvor en har kvensk kompetanse, mens en annen har pedagogisk og didaktisk kompetanse. Kanskje noen også har teknisk kompetanse? Og så kan de jobbe sammen om å utvikle ressurser i kvensk, sier Grythaugen.

Maria Grythaugen; seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet

Seniorrådgiver Maria Grythaugen.

Foto: Utdanningsdirektoratet

For studenter passer dette godt som deltidsarbeid i tillegg til et studium. Stillingsstørrelsen vil avhenge av hva som passer for den enkelte. Og det er snakk om lønna arbeid.

Arbeidssted kan være Udir sine lokaler i Tromsø eller et annet sted der de har avdelingskontor. Eller det kan legges opp til at man jobber hjemmefra, sier Nilsen.

Derfor ønsker de nå at folk som kan ha interesse av å bidra melder sin interesse ved å sende en e-post til digilaer@udir.no.

Les også Stor økning i søkertallet på kvenske studier

Kristine Jonas får endelig muligheten til å studere kvensk.