Vil ha samme finansiering som de får i sør

– Jeg liker ikke å bruke ordet urettferdig. Men det er to like kontorer og det skulle bare mangle at de ikke får likebehandling når det gjelder penger fra staten, sier ordfører Geir Varvik.

Han har sendt en e-post til regjeringen der han ber om å få likebehandling.

Eldgammel trafikk rammes av nye regler

Trafikken over grensen fra Skibotn til Nord-Finland og Nord-Sverige er ikke av ny dato, den har lange tradisjoner. Og før i tida gikk trafikken att og fram uten de store hindringene, annet enn det vær og føre og avstander ga.

I dag er utfordringene annerledes. Ulike lover og regler på hver side av grensen gjør at mange får problemer når de skal flytte eller har andre behov, som det å ønske å etablere bedrift på andre siden av grensen.

Da er Nordkalotten grensetjeneste, med kontor i Skibotn, der og stiller med hjelp.

– Jobben vår er å bistå både bedrifter og enkeltpersoner med alt slags utfordringer som de måtte stå overfor i hverdagslivet når de skal krysse grensene. Det gjelder både private ting og næringsvirksomhet, sier konsulent Willy Ørnebakk.

Nordkalotten grensetjeneste eies av Nordkalottrådet som er en sammenslutning av norske, svenske og finske fylkeskommuner på Nordkalotten. Det er en del av Nordisk råd sitt informasjonsapparat og finansieres av Nordisk ministerråd i København.

Stadig flere vil ha hjelp

Siden starten for ti år siden har kontoret opplevd at stadig flere trenger hjelp til ulike ting. Antall henvendelser økte fra 200 i 2012 til 4.000 fem år seinere. I 2019 besøkte om lag 35.000 deres nettsider, mens to år seinere var det økt til over 50.000.

– Det er en formidabel pågang av henvendelser. Vi fører statistikk og registrerer dette og den søyla går «straka vegen oppover», sier Ørnebakk.

Særlig under pandemien merka kommunen behovet for tjenesten, sier Varvik. Da lurte mange på hvilke regler som gjaldt i Finland og i Sverige.

– Da kunne vi bruke grensetjenesten og de kontaktene vi hadde opparbeida oss for å få vite hva det er som man må gjøre for å komme seg til Finland eller Sverige. Og da så vi viktigheten, sier Varvik.

Forstår ikke at staten forskjellsbehandler

Informasjonstjenesten består av tre kontorer. Et ligger i Öresund og gjelder for grensen Sverige – Danmark. Kontoret i Eidskog i Innlandet skal ta seg av trafikken mellom Norge og Sverige. I Skibotn finnes kontoret som tar seg av grensepasseringer på Nordkalotten, til både Sverige og Finland.

De to kontorene i Öresund og Eidskog får begge bevilgninger fra henholdsvis den svenske og den norske staten. Det får ikke kontoret i Skibotn.

For Varvik og Ørnebakk er det vanskelig å forstå at de to kontorene i Norge ikke behandles likt av den norske staten. Kontoret i Eidskog får hvert år 750.000 kroner over statsbudsjettet, det har de fått i mange år. Det får ikke kontoret i Storfjord.

Det har ført til at Storfjord kommune har måttet gå inn med penger innimellom. Varvik mener det er urimelig at Storfjord som vertskommune skal være nødt til å dekke opp for utgifter tjenesten har. På grunn av ferieavvikling kan Varvik ikke si eksakt hvor mye penger de har brukt på grensetjenesten.

– Vi har jo hatt grensetjeneste i ti år og vi er jo i utgangspunktet en vertskommune så vi skal jo bruke null kroner. Men igjennom de ti årene så har det jo gått noen hundre tusen kroner fra vårt kommunebudsjett, sier han.

Må søke om prosjektpenger

Finansieringen fra Nordisk ministerråd på 1,1 millioner kroner har stått stille i mange år, sier Ørnebakk. I stedet har kontoret måttet skaffe finansiering gjennom ulike prosjekter der Troms og Finnmark fylkeskommune har bidratt. Pr. øyeblikk finansieres to stillinger av prosjektmidler fra Troms Holding.

– Å finansiere drift gjennom prosjektmidler er en tungvint måte å drive på, sier Ørnebakk.

Han sier de ikke hadde ikke klart å løse oppgavene uten prosjektmidlene fra fylkeskommunen.

– Det er denne stabiliteten vi ikke har klart å få til her som de har klart å få til i sør, og det er det jeg håper vi klarer å finne en løsning på.

På forsommeren sendte Varvik en e-post til Arbeids- og inkluderingsdepartementet der han påpekte denne forskjellsbehandlingen. Nå har han en oppfordring.

– Det er tiårsjubileum for grensetjenesten i september. Nå har en eller annen statsråd en kjempeflott anledning til å komme til Tromsø og si: Hør her, søknaden deres er innvilga. Dere får de samme midlene som tilsvarende får på Eidskog, sier han.

Statssekretær Maria Walberg Schumacher i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier de har mottatt henvendelsen fra ordføreren i Storfjord, og saken er for tiden til vurdering i departementet. De vil ikke si noe om saken utover dette.