Nordkalottens Grensetjeneste er sprengt på grunn av korona

Storfjord, slik som mange andre grensekommuner, har en god del finsk arbeidskraft og er helt avhengig av å vite hvilke koronarestriksjoner som gjelder for grensepasseringer. Men det har ikke vært enkelt å få informasjon, sier ordfører i Storfjord (Omasvuono) kommune, Geir Varvik.

– Enkelte ganger har jeg selv måttet kjøre opp til Kilpisjärvi for å snakke med finsk grenseovervåking for å få vite hva slags regler som gjelder.

Uklare regler og restriksjoner

Heldigvis har samfunnskritisk helsepersonell fra Finland kommet seg forholdsvis greit over grensen.

Men Varvik har hatt et sted å henvende seg når utfordringene med å få ut informasjon har vært store: Nordkalottens Grensetjeneste. Den jobber for tida på høygir, med henvendelser fra hele landet. Det har gitt ekstra kostnader. Det er kostnader Storfjord kommune må dekke, og det er ikke ordføreren fornøyd med.

Viktig tjeneste

Nordkalottens Grensetjeneste får finansiering fra Nordisk ministerråd. Grensetjenesten har kontorer i Haparanda/Tornio og i Skibotn i Storfjord. Storfjord kommune er deres norske vertskommune. NAV finansierer den ene stillingen.

Tjenesten har ikke noe myndighetsansvar. Likevel har de måttet legge alle kluter til for å hjelpe folk og bedrifter under stadig nye regler og restriksjoner for innreise. Myndighetene henviser folk til å ta kontakt med tjenesten. De har best kompetanse på tre språk. De har også inngående kunnskap om regler i NAV, om skatt, moms, pensjon og så videre.

– Særlig pendlere fra Finland og Sverige til Norge har levd under stor usikkerhet under koronatiden. Stengt grense ga ikke arbeidsgivere grunnlag for å permittere folk, så pendlerne fikk ingen inntekt. Fortvilte folk har ringt og mailet døgnet rundt, sier koordinator Riitta Leinonen.

9. mars innførte regjeringen en kompensasjonsordning for pendlere fra Sverige og Finland.

• Les også: Får se faren igjen: – Det har vært tungt

Stort arbeidspress

Dette lille kontoret har ikke lenger kapasitet til å oppdatere nettsidene sine. Alt må nå foregå per telefon, e-post og Facebook. Det var mye å gjøre før koronapandemien, men nå er arbeidspresset enormt. Det hagler inn spørsmål om alt mulig.

– Ja, vi har jobbet mye. Vi er «nordister», samarbeid mellom disse landene er vårt hjertesak. Mange sier at vi er en skjult perle, fordi vi gir informasjon som ingen andre gjør, sier Leinonen.

De informerer om regler på finsk eller norsk side, de har kontakter i politiet, finsk grensevakt og toll. – Ja, med alle myndigheter, sier Leinonen.

Kapasiteten er sprengt

– Men vi hadde absolutt trengt mer ressurser til arbeidet vårt nå, forteller Leinonen.

Og hun får støtte fra Ellen Rydningen som jobber med NAV–relaterte saker.

– Den største utfordringen er for lite kapasitet. Vi må besvare over dobbelt så mange henvendelser som før. Vi er en regional og nasjonal informasjonstjeneste som får henvendelser fra hele Norge. I 2019 nådde vi 57 000 mennesker med informasjonen vår via Facebook, og i 2020 nesten 120 000.

– Det er store tall?

– Absolutt. Vår oppgave er å tydeliggjøre informasjonen fra regjeringen og gjøre den forståelig både på norsk og finsk. Mange ringer til oss og sier de ikke forstår hva som står på Folkehelseinstituttet sine sider. Det er ikke enkelt for en finlender å forstå innhold på disse sidene, så de ringer oss, forteller Rydningen.

Cirka 80 prosent av henvendelsene er nå koronarelatert. Spørsmålene om jobbmulighetene i Norge, er derimot helt uteblitt. Noen pendlere har til og med sluttet i jobben i Norge, slik som Päivi Lankinen. Hun sa opp jobben i Tana på grunn av at sprikende koronarestriksjoner mellom Finland og Norge ble et for stort hinder.

Storfjord etterlyser statlig støtte

Ordfører Geir Varvik mener de nå må få statlig støtte for å gjøre denne tjenesten, for sånn det er nå betaler kommunen for de økte utgiftene.

– Det finnes tilsvarende kontorer sørpå, blant annet i Magnor. De får penger over statsbudsjettet for sin virksomhet. Det får vi ikke her. Storfjord kommune er helt avhengig av å få oversatt koronainformasjon fra finsk til norsk, og omvendt. Vi er med på å sponse resten av landet med å holde kontoret åpent og hjelpe alle om du bor i Oslo eller hvor som helst i Norge, sier han.

Storfjord kommune skal nå sende en henvendelse til Arbeids– og inkluderingsdepartementet. Der vil de be om at det ordnet opp.

– Vi trenger hjelp. Det er totalt urimelig at kommunen skal betale så mye som vi faktisk gjør.

Viktig å fjerne grensehindre

Statsministrene og parlamentet i Norden har en sterk visjon om at Norden skal være verdens mest integrerte region. Dette legger også klare føringer for arbeidet som Nordkalottens Grensetjeneste gjør. Økt mobilitet for arbeidskraft i Norden, både for private og bedrifter, er viktig. Derfor rapporterer de også om grensehindre til det nordiske Grensehinderrådet.

Leinonen husker spesielt en sak fra 2015. Økt smugling av campingvogner fra Baltikum til Finland skapte bekymring. Dermed ble det bestemt at man ikke kunne ta med passive kjøretøy som campingvogn inn i landet, uten å betale moms.

– Regelen trådte i kraft i juli og gjaldt alle grenseoverganger, men den rammet særdeles urettferdig nordmenn som hadde vogn stående i Kilpisjärvi. Da tror jeg vi jobbet dag og natt i to og en halv måneder, og fikk endret denne regelen, erindrer hun.

Siden i mars i fjor har Grensetjenesten månedlig rapportert inn kronarelaterte grensehindre til Nordisk ministerråd.

– Så det nytter å si ifra?

– Helt klart, sier Rydningen.

Hun viser til saken om finske og svenske pendlere som mistet inntekten, en sak der også de presset på.

– Grensehinderrådet og spesielt den svenske regjeringen tok tak i dette. Etter en måneds tid kom det frem en løsning. Dette bekrefter at et felles påtrykk fra oss og de andre nordiske informasjonstjenestene gir resultater, avslutter Ellen Rydningen.