Et grenseløst område – men da pandemien kom blei folket skilt

– Vi får jo ikke møte pappa, sier hun.

Kristina Jensen er fra Keinovuopio som ligger et par mil sør for Kilpisjärvi, her bor hennes far fortsatt. Men hun og barna har opplevd store problemer med å få treffe faren og bestefaren.

Selv om faren bor i et område langt fra der det er koronasmitte, og må innom Finland for å komme seg videre i hjemlandet Sverige, fikk de ikke treffe han på flere måneder i fjor.

Men litt hjelp har hun fått. En telefon til Tornedalsrådet gjorde at faren fikk komme til Finland.

– Når det åpna opp for oss i Storfjord å dra til Kilpis så har vi fått lov å møte han der på finsk side.

Men Kristina får fortsatt ikke dra til barndomshjemmet til Keinovuopio på svensk side.

Visjon om et grenseløst område

Tornedalsrådet er et samarbeidsorgan over grensene i nord og har vært det siden 1987. Ti finske og svenske kommuner langs grensa i Tornedalen og grensekommunene Nordreisa, Kåfjord og Storfjord med. Nå har også Lyngen søkt om medlemskap og kan bli tatt opp fra 2022.

Rådets visjon er at dette skal være et grenseløst område – Som om gränsen inte fanns. Det er derfor skuffende for mange at problemene med pandemien blei så store.

Problemene under pandemien har vært store, det sa leder av Kultur- og turistsamarbeidsgruppa, Pia Marttinen, på et digitalt kulturseminar som blei arrangert i regi av rådet tirsdag. Hun uttrykte sin skuffelse over at samarbeidet blei så vanskelig.

– Jeg personlig har vært utrolig lei meg fordi jeg trodde at krisen som jeg trodde vi skulle stå forent i, dro oss fra hverandre. Jeg trodde krisen skulle forene oss, men i stedet ble det tvert om, sa hun.

Viktig samarbeid, men kan bli bedre

I rådets visjon ligger det at innbyggerne skal kunne leve, studere, arbeide og drive forretning over grensen på en trygg måte. I Storfjord, som har veiforbindelse rett over grensa til Finland, er dette en realitet.

Mange fra Finland jobber i Skibotn, enkelte bedrifter ville ikke kunne klare seg uten finlenderne, sier ordfører Geir Varvik. Men han mener samarbeidet kan bli enda bedre.

– Vi har jo vært et folk her på Nordkalotten. Nå må vi kanskje begynne å bruke det på en litt mer fremoverlent måte, sier han.

Han mener de må mer ut og ikke bare sitte på møter i rådet som for tida for øvrig pågår på Teams.

– Folk flest vet vel ikke hva Tornedalsrådet er og hva Tornedalsrådet gjør sånn som det er i dag, sier han.

– Hvordan kan dere gjøre det?

– Vi kan gjøre det på mange måter. Der er jo en del samarbeid i dag som går på kultur, der er samarbeid som går på reiselivsbaserte ting. Og så er det mange muligheter når det gjelder utveksling av arbeidskraft over grensen.

Gjort mye med koronaproblemene

Nordreisa har vært lenge med i Tornedalsrådet. Ordfører Hilde Nyvoll mener det er viktig å være med.

– Jeg syns det er viktig for oss å ha det samarbeidet, vi som har sterke røtter til det kvenske, både språk og kultur, sier hun og viser til den store innvandringen som har vært fra Nord-Sverige og Nord-Finland i tidligere tider.

Pandemien har vært tema på hvert møte det siste året, Tornedalsrådet har jobba mye med den problematikken.

– Spesielt i Tornedalen der det bare har vært elva som har skilt og de ikke har fått lov å besøke hverandre. Og noen går på skole på den andre siden, så det har vært veldig problematisk. Og der har Tornedalsrådet vært aktiv og jobba opp mot myndighetene og ofte fått gehør.

Mange utfordringer

I Storfjord, med en direkte forbindelse over grensen over Kilpis har det vært mange utfordringer under pandemien. De stadig nye reglene har skapt mye usikkerhet blant folk. Blant anna har Nordkalottens grensetjeneste hatt mye å gjøre.

Men Varvik sier Tornedalsrådet har vært svært viktig. Han har fått svar på henvendelser.

– Sekretariatet har gjort en fantastisk jobb. Som ordfører har jeg tatt opp ting og sendt meldinger. Jeg kan få mail ifre-postkretariatet i Tornedalsrådet seint en lørdagskveld eller en søndag når noe har skjedd, sier han.

Kristina bor i Skibotn i Storfjord, men jobber i Tromsø. Også hun har fått hjelp.

– De er veldig flink og hjelpsom når man ringer til dem. De prøver og de forstår problematikken, sier hun.

Men visjonen om et grenseløst samfunn har vært langt borte under pandemien, hun skulle ønske reglene kunne vært litt mer lempelig for de typiske grensebeboerne:

–I hvert fall burde det vært bedre fro oss som har tilhørighet like over grensa.