Fortsatt uklart om grensetjenestene i nord og sør vil bli likebehandlet

I august skrev NRK Kvensk om hvordan ordfører i Storfjord kommune Geir Varvik og konsulent ved Nordkalotten grensetjeneste Willy Ørnebakk ville ha likebehandling av grensetjenestene i Norge. For mens den tilsvarende tjenesten i Eidskog i Sør-Norge får penger over statsbudsjett, får ikke grensetjenesten i Storfjord det samme.

For å bli likebehandlet, sendte ordfører Varvik en e-post til regjeringEN der han påpekte forskjellsbehandlingen, og ba om at også statlige tilskudd tildeles grensetjenestens drift i nord.

– Jeg liker ikke å bruke ordet urettferdig. Men det er to like kontorer og det skulle bare mangle at de får likebehandling når det gjelder penger fra staten, sa Varvik til NRK i august.

I oktober fikk ordføreren svar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I brevet står det at departementet har forståelse for ønsker om likebehandlingen av grensetjenestene, men at det ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt å opprette nye enkeltstående tilskudd.

Dette begrunner departementet med at regjeringen ønsker å redusere antallet tilskudd som tildeles direkte gjennom å navngi enkelte mottakere i budsjettproposisjonen. Derfor vil departementet gjøre «en helhetlig vurdering av tilskudd som tildeles gjennom øremerking i statsbudsjettet.»

– Vi skal ikke gi opp

Når NRK snakker med Varvik om avslaget, har han allerede sendt en ny skriftlig henvendelse til departementet. Han forteller at kommunen fikk invitasjon til tre minutters taletid under arbeids- og sosialkomiteens høring om statsbudsjett 2023 der de kunne fremføre sin sak.

– Siden det kun var snakk om så kort tid, valgte vi heller å sende en skriftlig henvendelse enn å reise til Oslo for å fremføre vår sak. Man får jo si mer i brevet enn under tre minutters taletid.

Etter brevet ble sendt, har ikke Varvik hørt noe fra departementet. Men han vil ikke gi opp. Han vil fortsatt ikke bruke ordet urettferdig, men han mener at dagens situasjon rett og slett er ikke riktig.

– Kommunen har gjennom årene brukt en god del penger for grensetjenesten i Storfjord. Det kan ikke være meningen at en liten Nord-Troms kommune skal betale for å opprettholde en tjeneste som vi egentlig ikke har noe med å gjøre.

I tillegg til kommunens hjelp, har grensetjenesten i Storfjord måttet skaffe finansiering gjennom ulike prosjekter der Troms og Finnmark fylkeskommune har bidratt. Før har finansiering kommet fra Nordisk ministerråd, men den har stått stille i mange år.

NRK har tatt kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Presse- og kommunikasjonsseksjonen har sjekket NRKs spørsmål med fagavdelingen, og melder at forslaget til budsjett ligger nå til behandling i Stortinget, og derfor har departementet ingen ny informasjon om saken.

– Har stor betydning

Ifølge grensetjenesten i Storfjord har kontoret opplevd at stadig flere trenger hjelp til ulike ting. Antall henvendelser økte fra 200 i 2012 til 4000 fem år senere. I 2019 besøkte om lag 35 000 deres nettsider, mens DET to år senere hadde økt til 50 000.

Prosjektleder Markus Lyyra kan også bekrefte at mengden av henvendelser har økt. Han utvikler grensetjenestene, samt informerer spesielt finske privatpersoner og bedrifter om spørsmål som blant annet gjelder ulike lover og regler mellom Norge og Finland. Ifølge ham kan få av dem som tar kontakt med tjenesten norsk eller svensk.

– Ifølge vår egen statistikk er cirka 80 prosent av henvendelser på finsk, sier Lyyra.

Derfor krever arbeidet i Storfjord en annen type kompetanse enn det kreves for eksempel i Eidskog i Sør-Norge, hvor folk kan bruke de skandinaviske språkene. Norge er heller ikke et EU-land som Finland, og derfor er det også en del lover og regler som mange ikke er kjent med.

– Vi hjelper ofte folk med regler og lover som blant annet gjelder skatt, tollavgifter, arbeidsmarked og entreprenørskap mellom landene. De setter veldig står pris på tjenestene.

En finsk bedrift, som ofte bruker tjenesten, er Kavamet Konepaja Oy. Jutta Tiensuu ved økonomi og personalledelse sier at grensetjenesten har gitt dem mye viktig informasjon om for eksempelvis lønn.

– Vi får fort informasjonen vi trenger i vårt eget morsmål, skriver Tiensuu i en e-post.

I dag har grensetjenesten i Storfjord to ansatte som blir finansiert av prosjektmidler av Troms Holdning. Tiensuu kan ikke svare om to ansatte er nok for alle som trenger opplysninger fra grensetjenesten, men tror nok at hverdagen deres er veldig travel.

– Jeg tror ikke at deres arbeidsmengde vil bli mindre, om dagens utvikling fortsetter.

Ifølge Varvik er en av stillingene en prosjektstilling, som vil avslutte til sommeren. Derfor mener han det er viktig at grensetjenesten i Storfjord også får bevilgninger fra henholdsvis den norske staten slik kontoret i Eidskog får. Det er snakk om småpenger for staten, mener han.

– Vi snakker om 750 000 til 1 mill. kroner. Det er betyr lite for staten, men mye for oss og for de som bruker tjenesten.